Loading
Representanter fra Kiel-instituttets Ukraine Support Tracker fortalte fredag 16. februar at Europa må minst doble sin militære støtte for å kompensere for et eventuelt bortfall fra USA. Danmark er Nordens desidert største giverland og er vesentlig større enn Norge.
Tallene ble framlagt under en sikkerhetskonferanse i München, og dekker det som landene har meddelt i perioden fra januar 2022 til 15. januar i år.
Ukraine Support Trackers forrige oppdatering strakk seg fram til og med oktober i fjor. De nye oversiktene viser at USAs bistand i mellomtiden har bremset kraftig opp. Årsaken er at den amerikanske kongressen ikke har kommet til enighet om en ny støttepakke til Ukraina.
Europas bistand fortsetter å vokse. Fram til nå har EU og medlemslandene tildelt og gitt langsiktige løfter om bistand for totalt 144 milliarder euro fram til 2028, hvor verdier for 77 milliarder har funnet veien til Ukraina. Fordelingen mellom finansiell og militær støtte er omtrent 50/50.
– Med den endelige godkjenningen av EUs langsiktige pakke på 50 milliarder euro frem til 2028, virker den økonomiske bistanden til Ukraina å være sikret. Hva gjelder den militære bistanden, er situasjonen mye mer uavklart, sa Christoph Trebesch, forskningsdirektør ved Kiel-instituttet og leder for prosjektet.
Siden forrige oppdatering har giverlandene gitt nye løfter om militær bistand tilsvarende 9,8 milliarder euro. For omtrent samme periode i fjor utgjorde nye løfter 27 milliarder euro, hvorav 21 av dem kom fra USA.
Nå drives den militære bistanden særlig framover av Tyskland, Storbritannia og de nordiske landene. Tyskland og for eksempel Danmark har foreløpig allokert militær støtte for henholdsvis 9,4 og 4,5 milliarder euro, mens Frankrike kun har gitt for 0,6 milliarder. Norge har til sammenlikning gitt for rundt 1 milliard euro.
Kiel-instituttet understreker imidlertid at ikke alle land – som Frankrike, Italia og Polen – er like transparente. For Frankrikes del kan den militære støtten muligvis være dobbelt så høy, men selv med dette vil Frankrike henge etter i forhold til landets størrelse.
Storbritannia har hittil gitt for 4,8 milliarder euro i militær bistand, men annonserte nylig at den økes med tilsvarende 2,9 milliarder euro. Storbritannias langsiktige løfter er nå på til sammen 9,1 milliarder euro.
Den økte motstanden i den amerikanske kongressen ser ut til å ha fått flere europeiske land til å våkne.
I januar besluttet Tyskland å øke den militære støtten fra 4 til 7 milliarder euro for 2024. Samtidig ba Olaf Scholz om at Brussel måtte skaffe en oversikt over medlemslandenes planlagte støtte, og han andre EU-land til å gi mer våpen til Ukraina.
I midten av januar Scholz, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, samt statsministrene i Tsjekkia, Estland og Nederland, et felles brev i Financial Times hvor de ba om økt langsiktig innsats for å bevæpne Ukraina.
Kiel-instituttet skiller mellom to viktige kategorier: faktiske tildelinger – som bare gjelder det som allerede er blitt tildelt Ukraina eller skal gis ganske omgående, og langsiktige løfter – som inneholder alt som er blitt tildelt etter januar 2022 og det landene har lovet i årene som kommer.
For Ukraina er utvilsomt faktiske tildelinger det aller viktigste, og nå ligger EU på med levering av artillerigranater. Det sies at Ukraina siden i fjor høst lider under såkalt «artilleri-hunger», og at Russland nå bruker fem ganger så mye artillerild som Ukraina kan tillate seg. Parallelt fordrer gjentatte russiske angrep at Ukraina helst for å stanse dem. Behovet er prekært.
Kiel-instituttets tall viser imidlertid en stor forskjell mellom lovet og faktisk bevilget militær bistand. Tyskland forblir den største europeiske militære donoren, med totalt 17,7 milliarder euro i militære forpliktelser siden februar 2022, hvorav 9,4 nå er bevilget til spesifikke militærpakker sendt til Ukraina.
Det er foreløpig usikkert om USA vil sende ytterligere militær hjelp i 2024. De siste gjenværende midlene ble oppbrukt ved utgangen av 2023. Kiel-instituttet forteller at USA har bevilget for rundt 43 milliarder siden februar 2022, altså rundt 2 milliarder euro per måned og over dobbelt så mye som de andre landene til sammen.
– Europa må minst doble sin nåværende militære støtte hvis det ikke kommer ytterligere støtte fra USA. Dette er en utfordring, men til syvende og sist et spørsmål om politisk vilje. EU-landene er blant de rikeste i verden, og så langt har de ikke engang brukt 1 prosent av sitt BNP i 2021 på å støtte Ukraina, sier Trebesch i Kiel-instituttet.
På sikkerhetskonferansen fredag 16. februar sa Mette Fredriksen at det er for mye prat og at det man nå trenger er . Danmark har siden oktober i fjor økt sine militære forpliktelser med 3,5 milliarder euro, noe som gjør dem til en av de største militære giverne målt mot landenes bruttonasjonalprodukt (BNP).
Danmark har så langt avgitt 8,76 milliarder euro i langsiktige bilaterale løfter. I tillegg kommer landets andel av EUs sentrale midler på 2,35 milliarder, totalt 11,11 milliarder euro.
For Norge er tallet 7,57 milliarder euro, altså rundt 40 milliarder norske kroner mindre enn Danmark.
Danmark ligger dessuten over 30 milliarder norske kroner foran Norge i faktiske tildelinger til Ukraina. Tatt i betraktning av at Norges BNP var ca. 45 prosent høyere enn Danmarks i 2022, sier det seg selv at det ikke er Norge som fører an i Norden.
Ved forrige oppdatering viste at Norge lå på en 14. plass i verden i faktisk tildelt støtte til Ukraina. De nye tallene fra Kiel-instituttet tyder på at Norge ligger der fremdeles, på tross av at ingen andre land har hatt Norges enorme merinntekter som følge av Putins gasskrig.
