Venner av avdøde: Juhar varslet arbeidsgiver om siktede – sa hun var redd for å gå på jobb

Flere av Tamima Nibra Juhars (34) venner sier at hun selv varslet arbeidsgiver om den nå draps- og terrorsiktede 18-åringen, skriver . Ifølge både familie og venner skal Juhar ha fortalt at hun var redd for å gå på jobb på grunn av ham. Natt til søndag ble hun drept da hun var alene på nattevakt.

Oslo politidistrikt har i dag gitt arbeidsgiveren status som mistenkt for brudd på arbeidsmiljøloven. Saken skal ha blitt opprettet «fordi en ansatt døde på arbeidsplassen», skriver politiet i en . Det var bydel Bjerke som kjøpte plass fra den private barnevernsinstitusjonen Gemt. 

Avdødes bistandsadvokat, Anette Skjerven Arnkværn, sier at spørsmålet framover blir hva arbeidsgiveren visste om Juhars bekymringer knyttet til opplevelsene med gjerningspersonen på forhånd. – Det er avgjørende for familien å få klarlagt hvordan dette drapet kunne skje, og om arbeidsgiveren kunne og burde ha forhindret det, sier hun til . (Gemt har ikke svart på medias henvendelser om saken.)

På barnevernsinstitusjoner er det krav om minst to ansatte på jobb samtidig. Men på denne typen ettervernstilbud er det ikke vanlig at det er flere på vakt, ifølge Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg (H):

– Her er det en forsterkning av tilbudet som var for 18-åringen, men det er klart at vi må se på om dette var riktig tiltak, sa han på NRKs  i går.

Tidligere sosionom Carine Prestaasen, som i 2014 skrev  «Å bli drept på jobb – er det en risiko vi må leve med?», sa i samme program at arbeidsplasser som jobber med mennesker i krise bør ha ansatte som kun har sikkerhet i fokus: – De som jobber på gulvet, og de stedbundne lederne, de vil ha så mange andre hensyn å ta, påpekte hun.

Politiet  også at de har beslaglagt en kniv som antas å være drapsvåpenet.

3000 personer i PSTs database for personer med ekstreme holdninger med «lav risiko» for å gjennomføre vold

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyste mandag ettermiddag at etaten følger med på godt over 3000 personer i kategorien «lav risiko» for å gjennomføre vold. Dette er personer med både høyreekstreme og ekstreme islamistiske holdninger. Det er første gangen PST går ut med tallet på dem som ligger i denne nederste og største kategorien i deres database.

– Hvis du tenker på en pyramide, så er dette basen av pyramiden. Og veldig mange av de terrorhendelsene som har skjedd de siste årene, kommer fra de som er i den lavere basen eller går opp mot moderat nivå, sier Lars Lilleby, kontraterrorsjef i PST, til .

Han  at sikkerhetstjenesten går ut med dette antallet for «at folk skal få en forståelse av hvor krevende det er», og fordi det viser hvor viktig det er med samarbeid på tvers av samfunnet.

Lilleby fortalte under gårsdagens pressekonferanse at PST fikk det første varselet mot den nå draps- og terrorsiktede 18-åringen i februar 2024, og at han da havnet i kategorien for lav risiko. PST fikk ny informasjon fra Oslo politidistrikt i april i år, som gikk ut på at han hadde høyreekstreme holdninger. Dette endret ikke PSTs vurdering fra 2024, men saken utviklet seg på sensommeren da Oslo politidistrikt informerte om mannen en gang til.

– Vedkommende ble diskutert sammen med andre personer det var en bekymring rundt. Det ble avtalt at disse skulle være tema på neste faste samarbeidsmøte mellom PST og Oslo politidistrikt, forklarte Lilleby. Møtet ble aldri avholdt før drapet fant sted.

Ber tingretten forby Nordic Mining å dumpe gruveavfall

På dagen to uker etter at miljøorganisasjonene vant over staten i det såkalte gruvesøksmålet, ber Naturvernforbundet og Natur og Ungdom Sogn og Fjordane tingrett om å forby gruveselskapet Nordic Mining å dumpe gruveavfall i Førdefjorden så lenge rettsprosessene pågår.

Lagmannsretten har konkludert med at gruveselskapets tillatelser er kjent ugyldige, men staten har ennå ikke trukket dem tilbake.

Brenner bildekk, sperrer motorveier for å presse regjeringen til Hamas-avtale

Israel har i dag vært preget av omfattende demonstrasjoner mot regjeringen. Demonstrantene krever at det gjøres mer for å forhandle fram en avtale med Hamas om å frigjøre de rundt 50 israelske gislene som fortsatt holdes av islamistgruppa på Gaza. Ifølge  har demonstranter blant annet sperret motorveier mellom Jerusalem, Tel Aviv og andre større byer, ved å sette fyr på hauger av bildekk. I kveld er det varslet en større protestmarsj i Tel Aviv.

Samtidig møtes Israels sikkerhetskabinett for å diskutere krigen og forhandlingene om en våpenhvile og en avtale om frigjøring av gislene. Analytikere har tidligere pekt på en slik avtale som den eneste muligheten for statsminister Benjamin Netanyahu å avblåse den bebudede invasjonen av Gaza by. Israelske medier skriver, ifølge , at amerikanske tjenestemenn nylig skal ha bedt sine qatarske motparter om å få Hamas til å legge fram en liste over sine krav, mens en egyptisk delegasjon på mellomnivå skal ha vært i Israel i går for å forsøke å sondere mulige arenaer for en ny runde med våpenhvileforhandlinger.

I Europa øker presset på EU for å reagere på såvel Israels krigføring i Gaza og de ulovlige handlingene på Vestbredden. 209 tidligere EU-ambassadører, høytstående diplomater og ambassadører fra EU-land har ifølge  publisert et åpent brev om at enkeltland må begynne å treffe tiltak på egenhånd hvis ikke EU evner å handle samlet. Brevet er blant annet undertegnet av to av EUs mest profilerte toppdiplomater: Alain Le Roy, tidligere generalsekretær for EUs utenrikstjeneste, og Carlo Trojan, tidligere generalsekretær i EU-kommisjonen. Flere palestinere er i dag såret i et israelsk raid i Ramallah på Vestbredden, ifølge .