Politiet i delstaten Manipur i India har suspendert fem politibetjenter, inkludert en stasjonssjef, etter en gruppevoldtekt 4. mai. I juli gikk en video viralt som viste tre nakne kvinner som ble seksuelt trakassert, befølt i skrittet, slått og mishandlet da en større gruppe menn dro dem med seg ut på et jorde. Senere skal én av de tre kvinnene ha blitt gruppevoldtatt. Videoen skapte raseri i India og preger fortsatt avisenes forsider.

Avisa The Wire trekker fram hvordan myndighetene ikke reagerte på saken før videoen gikk viralt, til tross for at politiet hadde informasjon om hendelsen allerede i mai. Også Indias president Narendra Modi har blitt kritisert for ikke å ta saken alvorlig nok. Etter at videoen gikk viralt har myndighetene i delstaten uttalt at det har skjedd «hundrevis av slike hendelser».

Ofrene er fra den kristne folkegruppa Kuki Zu, mens mennene er del av Meitei-folket (primært hinduistiske). Hendelsen skjedde dagen etter at det brøt ut voldelige opptøyer mellom de to folkegruppene i regionen. Konflikten fortsetter og til nå er minst 140 mennesker drept, hovedsakelig fra Kuki Zu-folket, og minst 60 000 mennesker er på flukt.

Farevarselet for ekstremværet er i dag utvidet til onsdag morgen, og meteorologene sier det fortsatt er mye regn i vente. Det regnet vil falle på vasstrukken jord og i stor grad finne andre veier mot havet enn bekkefar og dreneringsrør. De totale konsekvensene av denne skyllebøtta er med alt annet enn uavklarte, og det er fortsatt røde kommuner – der det ventes «ekstreme konsekvenser» – fra nederst i Numedal til lengst oppe i Gudbrandsdalen og fra Aurland i vest til svenskegrensa.

Hundrevis er det sist døgnet evakuert fra sine hjem i Innlandet og på Romerike; en rekke togforbindelser står og det er kommet hundrevis av flomskademeldinger til landets forsikringsselskaper.

Tidligere Rødt-politiker Hendrik Weber var i forrige uke på reise til Krym-halvøya, der han møtte russernes okkupasjonsleder Sergej Aksionov. Weber, som har blitt et yndet intervjuobjekt i russisk media, uttalte der at «Krym er en del av Russland, de nye områdene er en del av Russland, og det er det ikke lov å forhandle over». Med på reisen var også Putin-tilhenger Bjørn Ditlef Nistad samt Knut Lindtner, som blant annet har skrevet for nettstedet Steigan.no.

Før besøket til Krym, dro nordmennene rundt i russisk-okkuperte Donbas som «journalister». Der ble de ifølge dem selv sjokkerteover hva de så. Til russiske medier kom Nistad med ubelagte påstander om at ukrainske tropper bombet sivile og anklager om norske krigsforbrytelser. Etter planen skal nordmennene nå publisere artikler og billedmateriale de har fra turen på egne flater. Les hele Filter Nyheters avsløring her.

Norges tredje største utslippspunkt for karbondioksid og kilde til 850 000 årlige tonn drivhusgass blir borte tidlig på 2030-tallet når Equinors anlegg for nedkjøling av naturgass i Finnmark går over til elektrisk drift. Det gjør elektrifiseringen av Melkøya til det største enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering noensinne, og dessuten et industriløft av sikkerhetspolitisk betydning i den nordligste (les Russland-nære) landsdelen, skrøt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse i Hammerfest i dag.

Tiltaket skal gjøre det mulig for Melkøya å pumpe milliarder inn i Oljefondet helt til 2040, og selv om gassen som tidligere ble brent i det stedlige kraftverket simpelthen blir eksportert istedet, vil den formodentlig fortrenge mer klimaskadelige energikilder andre steder. Å kunne dra ublu 360 nye megawatt ut av det finnmarkske elsystemet krever riktignok en storstilt utbygging av vind- og vannkraft, men det skal man få til med velsmurte byråkratiske prosesser og et harmonisk samspill med reindrift- og fiskeriinteresser, og slett ikke ved å forskuttere utfallet av konsesjonsbehandlingene, kan energiminister Terje Aasland (Ap) forsikre.

Den tilhørende utbyggingen av elnettet vil dessuten bidra til næringsutviklingen i Nord-Norge og holde den lokale strømprisen nede, hevder finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som med denne beslutningen har svelget en stor kamel fra regjeringdeltakelsens meny: Så seint som i mars sa Senterpartiets landsmøte nei. Senterungdommen mener derfor partiet nå bør revurdere om det er verdt det å bli sittende i Støre-regjeringa, mens Fremskrittspartiets fylkestopp i Finnmark vil gå i bresjen for et folkeopprør mot planene: «Både politiske partier, faglag, naturvern og alle som har Finnmark kjær bør stå sammen og si at vi godtar ikke dette», sier Odd Erling Mikalsen.