Lite tillit, manglende kompetanse, negative erfaringer, avvisninger, press til å gjennomføre uønskede undersøkelser, maktesløshet, lange ventetider og usikkerhet. Dette er bare noen av stikkordene som går igjen i  «Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens», laget på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). «Rapporten viser at det er et behov for et helsetilbud som i større grad enn i dag anerkjenner kjønnsmangfold», konkluderer forfatterne, som har intervjuet brukere. Rapporten finner at mange transpersoner opplever ikke å bli tatt på alvor eller lyttet til. Ikke-binære (som verken opplever seg som kvinne eller mann) får ikke tilbud om kjønnsbekreftende behandling ved NBTK (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens). I rapporten står det også at myndighetene i større grad må implementere nye faglige retningslinjer for kjønnsinkongruens: – Det er dramatisk at Nasjonal faglig retningslinje fortsatt ikke følges. Dette er endringer og anbefalinger vi har pekt på i mange år, etter å ha hørt om mange dårlige erfaringer i pasientgruppa, sier Inge Alexander Gjestvang, leder av Foreningen Fri, til .

Antallet bekreftede omkomne etter flomkatastrofen i Derna passerte i går 11 300. Hva var det egentlig som skjedde før demningene brast – helt uforvarende for tusener av familier i den libyiske byen, som ikke hadde sjanse til å komme seg unna vannmassene? Regnet som har falt over landet er en del av ekstremværet «Daniel»; det samme lavtrykksystemet som førte til katastrofale oversvømmelser i Hellas, Tyrkia og Bulgaria i forrige uke. Det beveget seg ut i Middelhavet, der det utviklet seg til en middelhavssyklon som kom i land med nedbør nok til å fylle et ellers tørt elveleie, en såkalt wadi. Trykket fra vannmassene ble raskt for stort for de to demningene som er bygget for å beskytte Derna.

Selv om det er en kjensgjerning at Middelhavet har vært unormalt varmt i sommer,  er det for tidlig å konkludere med at «Daniel» ble forsterket av klimaendringer. Men det går an å gjøre seg noen tanker, og de kan du lese mer om i ukas utgave av ELENDIG FREDAG, vår faste klima- og miljøspalte. 

Ordførerkandidat Jörg Prophet fra Alternativ for Tyskland (AfD)  til å vinne lokalvalget 24. september i byen Nordhausen i delstaten Thüringen sentralt i Tyskland. Prophet er kjent for sine revisjonistiske syn på Holocaust og har uttalt at det er på tide at Tyskland kvitter seg med sin «skyld-kult». I 2020 uttalte han om de allierte under andre verdenskrig at «seierherrene viste like lite moral som nasjonalsosialistene» og påsto at de amerikanske troppene kun hadde ønsket å frigjøre nazistenes konsentrasjonsleir Mittelbau-Dora – som ligger i Nordhausen omegn – fordi de ville ha tak i rakett–teknologi produsert i underjordiske fasiliteter på området.

Prophets sannsynlige valgseier får ledelsen i stiftelsen som skjøtter minnesmerkene over konsentrasjonsleirene Buchenwald og Mittelbau-Dora til å reagere og vil nekte Prophet å delta på arrangementer for å minnes Holocaust dersom han blir valgt. Dersom Prophet – som for tiden leder med 20 prosentpoeng foran rivalene – vinner, blir han AfDs første ordfører i en tysk by.

Torsdag skal Ukraina ha avfyrt en rekke langdistanseangrep mot den russisk-okkuperte Krym-halvøya og Svartehavet, skriver . Med dette intensiverer Ukraina angrepene mot Russlands base for både personell, drivstoff, ammunisjon og annet utstyr til krigssonen sør i Ukraina. Ifølge ukrainske myndigheter vil det ikke være umulig å vinne krigen og svekke Kremls krigsevne, uten å rette angrepene mot disse områdene bak frontlinjen. (Krym-halvøya ble ulovlig annektert i 2014.) Ukrainske forsvarsmyndigheter hevder nå å ha truffet en av Russlands mest sofistikerte luftvernmissiler (S-400 Triumf) på Krym og to russiske skip på Svartehavet. Påstanden er verken verifisert eller avkreftet av uavhengige kilder, men innbyggerne på Krym publiserte videoer av eksplosjoner i sosiale medier. Ifølge russiske myndigheter mislyktes angrepene mot skipene deres på Svartehavet.

Økokrim vil vurdere om det er grunnlag for å åpne etterforsking av Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes for mulige brudd på reglene i verdipapirhandelloven. Det melder politienhetens sjef Pål Lønseth til  etter Solbergs pressekonferanse i dag.

Der fortalte Høyre-lederen at Finnes har vært langt mer aktiv i aksjemarkedet under hennes tid som statsminister enn han har vært åpen om – såvel overfor familien som for Statsministerens konto. «Det er alvorlig, fordi det innebærer at jeg egentlig har vært inhabil i saker som jeg har behandlet da jeg var statsminister» sa Solberg. Hun nevnte spesifikt behandlingen av en sak knyttet til konsesjonslovgivningen for kraft til Hydro, som et tilfelle der hun hadde meldt seg inhabil dersom hun hadde visst om ektemannens eierandeler i selskapet. Hydro er en av 79 selskaper på Finnes har kjøpt og/eller solgt og til sammen tjent 1,8 millioner kroner på.

Ingen vet hva som hadde skjedd dersom skandalen var blitt kjent noen dager tidligere – før valget – men en valgforsker sier til  at det ikke er utenkelig at utfallet i de store byene kunne tippet Arbeiderpartiets vei.