Valgdag i Israel for første gang siden 7. oktober-angrepet

Israel velger i dag ny nasjonalforsamling. Det er det første valget siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, og mange omtaler det som det viktigste i landets historie. Klokken 13 norsk tid hadde 44,9 prosent av velgerne stemt, ifølge den sentrale valgkomiteen. Det er det høyeste som er målt på det tidspunktet siden 1973. Ved valget i 2022 var tallet 38,9 prosent.

Statsminister Benjamin Netanyahu utfordres av Gadi Eisenkot, tidligere israelsk forsvarssjef og leder for det nye sentrum-høyre-partiet Yashar. Netanyahu går til valg på Israels militære resultater, forholdet til Donald Trump og målet om å felle regimet i Iran.

Netanyahus Likud regjerer i dag med to partier på ytre høyre fløy og to ultraortodokse partier. Eisenkots opposisjonsblokk spenner fra høyre til venstre, men har et felles mål om å få Netanyahu ut av regjeringskontorene. Eisenkot har lovet ikke å gå inn i en regjering ledet av Netanyahu. Ingen av blokkene ligger an til de nødvendige 61 av Knessets 120 mandater. To arabiske partier kan dermed bli avgjørende, men de ledende jødiske partiene har likevel avvist å samarbeide med dem.

Valget avgjør mer enn hvem som blir statsminister. Partiene på ytre høyre fløy vil annektere Vestbredden og har tatt til orde for å fordrive palestinere. Eisenkot vil slå ned på bosettervold og går imot bosettingsprosjektet E1 øst for Jerusalem. Ingen av de to hovedkandidatene støtter en palestinsk stat.

Opposisjonen mener også at det israelske demokratiet står på spill. Netanyahu står tiltalt for korrupsjon og vil fortsatt gjennomføre den omstridte domstolsreformen, som utløste masseprotester i forkant av 7. oktober. Opposisjonen vil opprette en statlig kommisjon som skal granske den politiske og sikkerhetsmessige svikten før angrepet, noe Netanyahu lenge har motsatt seg. Valgkampen har også handlet om verneplikt for ultraortodokse menn.

Valgdagsmålingene kommer klokken 21 i kveld, når valglokalene stenger. Mange soldatstemmer telles først onsdag, og det kan styrke høyresiden sent i opptellingen, som ventes å være ferdig innen fredag. Deretter kan regjeringsforhandlingene ta uker. Lykkes ingen, blir det nyvalg med Netanyahu som fungerende statsminister.

Danmark og Sverige reagerer på Støre og Stubbs «alenegang»

Danmarks statsminister Mette Frederiksen reagerer på telefonsamtalen mellom statsminister Jonas Gahr Støre, Finlands president Alexander Stubb og Russlands president Vladimir Putin. Til danske TV 2 sier hun at hun er «veldig skeptisk» til Støre og Stubbs initiativ, og karakteriserer det som «alenegang». Sveriges statsminister Ulf Kristersson slutter seg til Frederiksens kritikk og sier at samtalen risikerer «å splitte den europeiske stemmen». Støre avviser kritikken og sier at Europa ikke har hatt et felles budskap eller en felles tilnærming til Russland.

Regjeringen understreker at Støre og Stubb deltok som ledere for Norge og Finland, og at de ikke representerte Europa.

Det var Støre og Stubb som tok initiativ til samtalen, ifølge en pressemelding fra Statsministerens kontor. Samtalen var en oppfølging av møtet i Oslo 20. oktober og knyttet til et planlagt møte i Abu Dhabi. Målet var «å formidle budskap direkte til president Putin om fremtidige forhandlinger for å få slutt på krigen». De to skal ha sagt at Finland og Norge vil fortsette å støtte Ukraina og at fredsforhandlingene må tas opp igjen. Stabiliteten i Østersjøregionen og i nordområdene ble også tatt opp. Samtalen varte i 90 minutter. 

– Det var en direkte og substansiell samtale, sier Stubb. 

Ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS skal Putin, Støre og Stubb være enige om å fortsette å holde kontakten.

På X skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han har snakket med Stubb og Støre i kjølvannet av samtalen og at han er takknemlig for aktiv støtte til diplomati og fredsarbeid.

Republikanerne rigger seg for falske valgfusk-anklager

Washington Post har kartlagt hvordan president Trump og andre innflytelsesrike påvirkere på ytre høyre nå groomer MAGA-velgerne til å mistro valgresultatene hvis Demokratene vinner. Avisa beskriver hvordan nær 600 viktige kontoer i sosiale medier så langt i år har publisert mer enn 7000 utsagn som sår tvil om valggjennomføringen.

Mye av feilinformasjonen dreier seg om tusenvis av «illegale» innvandrere blant velgerne og å framstille ordningen med postsendte forhåndsstemmer som en valgfusk-bombe. Grunnfortellingen er at juks er den eneste måten Demokratene kan vinne på, mens det i virkeligheten ikke er noen indikasjoner på verken systematisk valgfusk eller forberedelser til det.

I forrige uke ble det kjent at Trump-administrasjonen har tatt rettslige skritt i Alaska for å forsinke stadfestingen av resultatet i senatvalget der – hvis Demokratenes kandidat vinner. (Delstaten er blant dem som kan avgjøre flertallet i Senatet). Offisielt er begrunnelsen å ettergå mulig navneforvirring blant velgerne mellom republikaner Dan S. Sullivan og den obskure tredjekandidaten Daniel J. Jr. Sullivan, men flere kommentatorer frykter saken bare er første steg mot å benekte selve valgresultatene.

** Energiminister Terje Aasland er i Kyiv for å love fortsatt norsk støtte til Ukrainas energiforsyning, som daglig rammes av russiske angrep. Han har med seg toppledere fra NVE for å lære av ukrainsk energiberedskap.

** Økokrim har pågrepet flere personer etter aksjoner i Finnmark, Nordland og Møre og Romsdal. De er siktet for bevisst og systematisk feilregistrering av fangst landet ved fiskemottak. Kystvakten, Justervesenet og Fiskeridirektoratet skal ha bistått i pågripelsene.

** Sør-Varanger kommune ber innbyggerne i Kirkenes om å stanse all privat vannbruk. – Det er nesten sånn at jeg har lyst til at folk ikke skal pusse tennene engang, sier varaordfører Tore Fredrik Nilsen. Det har vært to brudd på hovedvannledningen den siste uka, og byen får nå bare vann fra et høydebasseng. Med dagens forbruk er bassenget tomt klokken 19 i kveld, før ledningen er reparert.

** To 24 år gamle menn er tiltalt etter britisk sikkerhetslov for hendelsen ved den amerikanskopererte flybasen RAF Fairford 27. september. Mohmed Abdulkarim er tiltalt for å ha bistått en utenlandsk etterretningstjeneste. En tredje mann er løslatt uten tiltale.

** Den lokale våpenhvilen rundt den russisk-okkuperte byen Olesjky i Sør-Ukraina er så langt ikke brutt. Det opplyser Kreml-talsmann Dmitrij Peskov. Ukrainsk side bekrefter opplysningene. Våpenhvilen trådte i kraft tirsdag og skal gjøre det mulig å slippe inn nødhjelp og evakuere sivile. Frontlinjebyen har akutt mangel på mat og medisiner. Partene skal etter planen stanse krigshandlingene i området frem til lørdag.

** EU-kommisjonen foreslår å styrke grensebyrået Frontex med et større stående korps, en hurtigreaksjonsstyrke og et senter for nettovervåking. Frontex skal også kunne bistå med returer av migranter fra land utenfor EU.

** Nederland deltar ikke i Eurovision Song Contest 2027. Allmennkringkasteren NPO fikk ikke nok støtte blant landets kringkastere etter splittelsen om Israels deltakelse. Irland står også over hvis Israel deltar.