Loading
Denne uka kom dommene i saken mot 17 klimaaktivister tilknyttet Extinction Rebellion (XR). Organisasjonen bruker sivil ulydighet og pågripelsene som følger av det som sine viktigste virkemidler.
Aktivistene hadde i likhet med flere andre medaktivister blitt bøtelagt for å nekte å forholde seg til politiets ordre under i alt tre aksjoner i Oslo i regi av XR på forsommeren. De aksjonerte mot Norges Bank for å få Oljefondet til å selge seg ut av kull, blant annet med å lime hendene fast til inngangen. Noen sperret inngangen til Klima- og miljødepartementet for å få regjeringen til å skjerpe klimapolitikken. En mindre gruppe aksjonerte fra publikumsgalleriet i stortingssalen for å få de folkevalgte til å erklære krise, samt å arbeide for å løse denne fremfor å «bevilge seg» tre måneders sommerferie.
Ingen av de 17 vedtok bøtene, og sakene ble derfor behandlet i tingretten. Normalt er dette en liten, kjapp sak for retten. Denne varte over tre dager med offentlig oppnevnt forsvarsadvokat, på tross av at domstolene sorterer denne typen saker under «sak der tiltalte ikke har krav på forsvarer».
Det endte med at seks av dem ble frikjent, mens elleve ble idømt bøter på mellom 8000 og 15000 kroner – de fleste av dem lavere enn politet ila. Samlet sett ble bøtesummen halvert fra rundt 300 000 kroner til nærmere 150 000 kroner.
Aksjonistene som satt foran inngangen til Norges Bank hevder de ble overrasket da det kom et forelegg fra politiet for ordensforstyrrelse i posten etter noen dager.
På aksjonsdagen hadde politiet forlatt Norges Bank kvart på fem på ettermiddagen, mens demonstrantene fremdeles satt lenket sammen foran inngangsdøra til banken. Oslo tingrett mener det ikke samsvarer med vurderingen bak bøtene – at aksjonistene «ved støy eller annen utilbørlig adferd forstyrret den alminnelige ro og orden». Politiet hadde ikke sagt i klartekst underveis at ulydigheten var i ferd med å bli en straffbar ordensforstyrrelse.
«Det ville etter rettens syn vært naturlig at dette ble gjort. Når politiet ikke har agert som om dette er en ordensforstyrrelse som krever inngripen, og heller ikke grunneier (Norges Bank) har gjort det, er det i dette tilfellet vanskelig for retten å se at grensen for straffbar ordensforstyrrelse er overtrådt. »
Aksjonistene ved Norges bank, ni personer, ble derfor frifunnet for dette tilfellet.
Extinction Rebellion-aksjonistene påberopte seg nødrett på vegne av planeten. De nektet å følge politiets ordre om å flytte seg, for å redde liv på jorda, var resonnementet i rettssaken.
Nødrettsparagrafen sier at en straffbar handling er lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, der denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.
Det er utslippene av klimagasser aksjonistene anser å utgjøre fare for skade slik straffelovens nødrettsparagraf formulerer det. De fikk med seg tingrettsdommer Elisabeth Jordan Ramstad og de to meddommerne et stykke på vei:
«Retten vil peke på at det ser ut til å være gode holdepunkter for at menneskeskapte klimaforandringer vil kunne lede til alvorlige konsekvenser for jordens fremtid om utviklingen ikke snus».
Dommerne ser også ut til å være enige i at det må sterke grep til for å snu utviklingen:
«Retten ser at miljøproblemet er stort og verdensomfattende, og det vil kreve betydelig handlingsvilje, omstilling og handling, først og fremst fra politikere og næringsliv men også hos befolkningen, å snu den negative utviklingen. Det er i dag mange ulike krefter som jobber for å påvirke denne prosessen på ulike hold».
Så kommer vi til at retten mener de ikke kan slippe straff selv om de fleste er enige om at saken demonstrantene bedriver sivil ulydighet for er veldig, veldig viktig. Samtidig poengterer retten i en av dommene at det aksjonistene gjorde ikke kan kvalifisere til nødrett når det ikke var i nærheten av å løse de aktuelle problemet:
«Retten ser i dette tilfellet ikke at nødrettshandlingen var nødvendig eller hadde en slik nær tilknytning til eller påvirkningskraft i retning av å løse den negative klimautviklingen at nødrett berettiget de tiltalte til å nekte å flytte seg, slik politiet ba dem om».
Dommerne kan strekke seg til at oppsiktsvekkende aksjoner som det XR forfekter kan være «et bidrag til å bekjempe problemet», men legger til :
«Det står imidlertid åpent for retten i hvilken grad det å fremtvinge en pågripelse i dette tilfellet faktisk var et reelt bidrag i retning av å påvirke klimautviklingen».
Ok, det er ikke akkurat det tingretten skriver i dommen. Retten tar «som utgangspunkt at påvirkning av denne type prosesser etter vår rettsorden er forutsatt å skje med lovlige metoder».
Men når det gjelder aksjonen ved Klima- og miljødepartementet, var ikke dommerne særlig imponert over effekten av å pådra seg arrestasjon ved å insistere å sitte akkurat foran inngangen (departementet og politiet hadde ikke noe imot at aksjonistene demonstrerte på den andre siden av gata).
Det må sterkere lut til for å sette nasjonal dagsorden, ser tingretten ut til å mene:
«Retten anser at de tiltalte kun oppnådde marginalt med ekstra oppmerksomhet rundt saken ved å nekte å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg og derved bli pågrepet. Med dette som bakteppe, kan retten heller ikke se at nødrettshandlingen i dette tilfellet har en sterk interesseovervekt til fordel for det å få oppmerksomhet rundt miljø og klimautfordringene».
Dommerne bemerker at det skapte en del mer politisk oppsikt å rope til de folkevalgte fra Stortingets publikumsgalleri og stripse seg fast der.
Fakta om Extinction Rebellion
Organisasjonen startet i Storbritannia for halvannet år siden, inspirert av Mahatma Gandhi og den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. XRs sentrale metode for gjennomslag er å tiltrekke seg oppmerksomhet gjennom oppsiktsvekkende aksjoner, for eksempel ved å være til bry gjennom ikkevoldelige sivil ulydighet-aksjoner som å blokkere trafikk, eller gjennom teatralske oppvisninger som å illustrere artsutryddelse ved å spille død utenfor Equinors hovedkontor.
Et sentralt mål med aksjonene er å bli arrestert. Bevegelsens grunnlegger Roger Hallam har regnet seg fram til ulike nivåer av «kritisk masse» som organisasjonen må oppnå for å lykkes:400 personer i fengsel er et av «vippepunktene» han mener vil bli uholdbart for myndighetene, fordi opinionen vil mene at fengsling er en for sterk reaksjon på aktivismen. Håpet er at det vil forårsake et folkekrav om at politikerne må ta grepene som trengs for å stanse klimautslipp og naturødeleggelser.
Grunnleggerne mener at det kun er en massebevegelse av historisk størrelse som kan sørge for en så system- og livsomveltende endring av samfunnet som klimaendringene på dette stadiet i utviklingen krever: En økonomisk og politisk mobilisering på størrelse som den under andre verdenskrig.
På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.
