Loading
— Det er jo han her det handler om, sier Karoline Stegmann (26) og ser ned i fanget.
Hun bysser den seks uker gamle sønnen Leo utenfor rettssal 127 i Oslo tinghus. Spedbarnet er helt uvitende om at faren hans, Dag Kolstø (29), må stille i retten fordi han nekter å betale en bot for ordensforstyrrelse. En politimann skal til å haste forbi, men smelter momentant av den lille bylten. Han bare må dulle litt før han skynder seg videre.
Før sommeren, mens Leo enda lå i magen, stod faren på Stortingets publikumsgalleri og ropte til landets folkevalgte:
«Min sønn er enda ikke født. Han kommer til verden i august. Han kan ikke snakke for seg og kommer ikke til å få stemmerett før det er for sent å motvirke klimakatastrofen (…) Dere kan ikke ta tre måneders sommerferie uten i det hele tatt å ha anerkjent katastrofen vi står overfor. Dere må erklære klima- og økologisk krise. Gjør det for min sønn, vær så snill».
Stortingets presidentskap pauset landets lovgivende forsamling til aksjonistene var fjernet av sikkerhetsvaktene. Kolstø er helt uenig i at det som skjedde rimer med lovens ordlyd om «slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd».
Karoline Stegmann og Leo tar plass på publikumsbenken i retten. Det passer godt med en tilnærmet nyfødt på bakerste rad når forsvarsadvokaten drar igang en opplesning av Grunnlovens paragraf 104, om «barnets beste».
Kolstø er en av 17 aktivister fra den relativt ferske organisasjonen Extinction Rebellion Norway, som i tillegg til ordensforstyrrelse er tiltalt for å bryte politilovens paragraf 5, om å nekte å adlyde politiets ordre. Eller, strengt tatt fordi de nektet å betale boten for å ha nektet å lyde politiet. I utgangspunktet en liten, kjapp sak for retten, men denne skal vare i tre dager. Den første halvtimen brukes til å diskutere hvorvidt det hele er misbruk av rettens tid.
At aktivistene i det hele tatt har fått forsvarer i denne saken, er uvanlig. Domstolene sorterer denne typen saker under «sak der tiltalte ikke har krav på forsvarer». Grunnen til at de likevel fikk det, er ganske prosaisk: Sytten tiltalte var i overkant mange å forholde seg til for domstolsadministrasjonen, så den oppnevnte en statlig forsvarer for å ha én person å forholde seg til.
Extinction Rebellion startet i Storbritannia for halvannet år siden, inspirert av Mahatma Gandhi og den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. XRs sentrale metode for gjennomslag er å tiltrekke seg oppmerksomhet gjennom oppsiktsvekkende aksjoner, for eksempel ved å være til bry gjennom sivil ulydighet-aksjoner som å blokkere trafikk, eller gjennom teatralske oppvisninger som å illustrere artsutryddelse ved å spille død utenfor Equinors hovedkontor.
Grunnleggerne mener at det kun er en massebevegelse på denne størrelsen som kan sørge for en så system- og livsomveltende endring av samfunnet som klimaendringene på dette stadiet i utviklingen krever: En økonomisk og politisk mobilisering på linje med andre verdenskrig.
Les vår bakgrunnssak fra januar her:
Bevegelsen selv anslår å ha gjennomført rundt 30 aksjoner i Norge til nå. Tre av dem har ført dem til retten: I tillegg til Kolstøs appell fra Stortingsgalleriet, gjelder det en aksjon hvor ti demonstranter limte seg fast til Norges Bank i Oslo med krav om at oljefondet trekker seg ut av kull, samt for å sperre inngangspartiet til Klima- og miljødepartementet (KLD).
Et sentralt mål med sivil ulydighet-aksjonene er rett og slett å bli arrestert. Bevegelsens grunnlegger Roger Hallam har regnet seg fram til ulike nivåer av «kritisk masse» som organisasjonen må oppnå for å lykkes. 400 personer i fengsel er et av «vippepunktene» han mener vil bli uholdbart for myndighetene, fordi publikum vil mene fengsling er en for sterk reaksjon på aktivismen, med påfølgende krav om at politikerne må ta grepene som trengs for å stanse klimautslipp og naturødeleggelser.
I Oslo tingrett kan det virke som aktivistene er uenige med sin egen strategi. En av de tiltalte, produktutvikler Frantz Della Mea, kommer med en siste oppfordring til dommeren:
— At loven skal stå over 40 år med vitenskapelige fakta, som dreier seg om liv og død, også for oss mennesker… Nei, jeg bare håper på det beste fra dommer.
Store deler av forsvarerens prosedyre går ut på å protestere mot at aksjonistene har gjort noe galt. Ingen bestrider hva som har skjedd, men aksjonistene mener de ikke er straffskyldige.
— Vi tålte at hele Stavanger ble sperret av bompengedemonstranter. Da må vi tåle dette også. Forskjellen er at i Stavanger ble dette blåst opp stort i alle medier, men i miljøspørsmålet er det ikke slik. Da må man ta i bruk sterke virkemidler, tordner aksjonistenes forsvarer, advokat Randi Hagen Spydevold.
På tilhørerbenken summes det om nettopp mangelen på journalister. På spørsmål fra aktor til en av de tiltalte, Tore Gomo, om han synes aksjonene har hatt effekt, trekker Gomo på det.
— Liten, foreløpig. Forhåpentligvis blir det mer etterhvert, kanskje i løpet av rettssaken, svarer den pensjonerte ingeniøren.
Forsvareren er tilsynelatende rasende over aktors begrunnelse for at sivil ulydighet må bøtelegges hardt, og at man ikke kan påberope seg nødrett som årsak til å nekte å rette seg etter politiets ordre.
— Dette er ikke snakk om bomringen i Sinsenkrysset, men om menneskehetens fremtid! Jeg kan ikke forestille meg noen viktigere grunn til å demonstrere enn klodens undergang, utbryter Spydevold og bemerker at hun går utover sin rolle som forsvarer, men at hun står for det og glatt vil gjøre det igjen.
Det som det helt konkret er snakk om i den første av de tre dagene retten har satt av til behandlingen, er at rundt 20 aktivister satt foran inngangen til Klima- og miljødepartementet mellom klokken tolv og to på formiddagen 17. juni. Byråkrater som skulle inn måtte skritte over demonstrantene, som blant annet sang og proklamerte sitt budskap om klima- og miljøkrisen gjennom megafon.
Aksjonistene kritiserte landets regjeringer de siste tiårene for å øke, snarere enn å redusere, Norges utslipp. Ministeren på innsiden av glassdørene fikk særlig tyn for å takke ja til å sitte i en regjering som deler ut rekordmange lisenser til olje - og gassnæringen.
Aksjonistene trykket seg så tett sammen, og så tett opp mot døren, at det etterhvert ble vanskelig for departementsansatte å komme seg forbi. Snart hadde departementet uansett låst døren. Etter en times tid ønsket departementet aksjonistene fjernet, og politiet videreformidlet beskjeden. Halvparten adlød politiets ordre.
Resten la seg ned på bakken, klar for å gjøre ryddejobben så tungvint som mulig for lovens lange arm. Dette har aktivistene trent på: Å flytte en fullvoksen mann som ligger rett ut, slapp som en sekk, krever sine politimenn og -kvinner. Bevegelsen ønsker å oppta så mye av politiets ressurser som de klarer. Da blir det ikke minst bra promobilder...
Det er bare minutter siden tre eksperter forlot vitneboksen. De er hentet inn som sakkyndige vitner for å forklare hvorfor klima- og naturkrisen kvalifiserer som nødverge. Bildet de malte av en planet som et godstog i ekspressfart mot stupet, med politikere og myndigheter som ubehjelpelige fyrbøtere, henger i lufta som kullos.
Over dommerne spesielt henger filosof Arne Johan Vetlesens siste kommentar: «Jeg tror det at folks aksjon mot utviklingen har blitt dratt for retten, vil bli hardt fordømt av kommende slekter».
Aktor Kai-Gunnar Schwed Nygård, som representerer politiet i saken, mener imidlertid at klimakrisen er en politisk sak, og at løsningen derfor også er politisk.
— Jeg mener det er farlig å godta nødrett som grunn for sivil ulydighet. En slik anførsel kan brukes av andre på ulike politiske områder om en trussel som finnes i andre enden. Det vil bli problematisk hvis det blir opp til retten å ta stilling til hvilke politiske saker som er aktverdig nok til et formildende straffenivå, sier han.
Som migrasjon, eller abort. Dét sier han ikke, han gir ingen eksempler, men fortsetter å argumentere for at det høye bøtenivået staten har lagt seg på - 13 000 kroner per hode - er et «lempelig og effektivt virkemiddel med allmennpreventivt hensyn».
Forsvarer Spydevold er «sjokkert» over Nygårds påstand om at nødretten ikke gjelder for politiske spørsmål, det er en rettspraksis hun aldri har hørt om. Hun gir aktor honnør for å være «ærlig og redelig på at reaksjonen er ment å tie ihjel ytringer av politisk art».
Nygård protesterer:
— Det er ikke politiets oppgave å kneble ytringsfriheten. Hvis noen tror jeg står her for å kneble et politisk budskap, så tar de helt feil.
En av de tiltalte aktivistene, Andreas Braathen Dalen trekker luft utenfor tinghuset. Retten er hevet, nå er det bare å la retten gå sin gang og vente på dommen.
— Jeg skjønner jo aktor, han har kanskje rett i den lille loven sin, men i det store bildet, med den situasjonen vi er i, så betyr det ingen ting.
Dalen er så oppspilt at han nærmest vibrerer. Han er lege, jobben hans er å redde liv, men i lys av dagens opplevelser synes han nesten det virker smått.
— Jeg skal ikke si at rettsstaten er et luftslott, men hvis de små lovene skal gå foran dette store problemet… Det skjønner jeg ingen ting av.
På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.
