Loading
«Mens ekstreme høyre-krefter er på fremmarsj i Europa, forplikter vi oss til å ikke gi opp kampen for demokratiet, menneskeheten og våre felles verdier» skriver venstresidens ledere i EU i en felles uttalelse. De avviser enhver form for allianse med ytre høyre-partier, både i EU og nasjonalt, skriver The Guardian. Det spås at høyreekstreme partier vil gjøre det godt i EU-valget i juni hvor de kan få nesten en fjerdedel av setene i Europaparlamentet, skriver Politico. Spesielt i Østerrike, Frankrike, Nederland, Tyskland, Spania, Portugal og Sverige ligger de høyreekstreme partiene godt an. Sentrumspartiene og venstrepartiene har tydeliggjort at de ikke vil samarbeide med ekstreme høyre, likevel kan ytre høyre for første gang være i stand til å påvirke EUs politikk og komprimere store grønne prosjekter.
I går gjorde den franske ytre høyre-lederen Marine Le Pen det klart at hennes parti Nasjonal Front ikke vil delta i samme partigruppe som Alternativ for Tyskland i det neste Europaparlamentet. Det skjedde som respons på AfD-toppkandidaten Maximilian Krahs skandaleintervju med flere medier denne uka, der han stilte seg kritisk til at SS-soldater (paramilitære nazister) automatisk skal anses for å ha vært kriminelle.
HØYRE KRAFTIG NED: Høyre får 23,6 prosent i den siste meningsmålingen gjort av Norstat for NRK og Aftenposten. Det er 10,2 prosent ned fra april i fjor. – Utviklingen viser at Høyre ikke har den suverene posisjonen som de har hatt. Det er grunn til å si at aksjesaken har hatt en konsekvens for Høyre og Solberg, sier valgforsker Johannes Bergh til Aftenposten. Solberg kan likevel ta det med ro: Borgerlig side har et klart flertall der Frp får 18,5 prosent, Venstre for 6,5 og Krf 4,8. Om dette hadde vært valgresultatet ville borgerlig side fått 95 av 168 mandater på Stortinget. Ap går opp 2,5 prosent og lander på 19,6 prosent på målingen.
FRA NUCLEAR BROS TIL TEKNOKRATER: Få kraftformer har vært gjenstand for like mye negativ omtale fra viktige aktører i kraftsystemet som kjernekraft. På den andre siden er de såkalte «nuclear bros», som på X og mer eller mindre gutteromsaktige podcaster pusher kjernekraft som omreisende kramkarer pushet slangeolje i Det ville vesten. Nå skal Energidepartementet utrede spørsmålet om kjernekraft i Norge, og det kan kanskje løfte samtalen om slik kraftproduksjon ut av kulturkrigens skyttergraver. Den hører mer hjemme i kjølige, teknokratiske og lett søvndyssende offentlige kontorer, argumenter vår skribent Jostein Henriksen i ukas utgave av kraftspalten Filter KALDDUSJ.
AMUNDSEN ANMELDER ANMELDERE: Neppe dagens viktigste sak, men noen ganger blir bokstavrimet for fristende. Det er tidligere justisminister og leder av justiskomiteen, nå menig stortingsmann strippet for betydningsfulle verv Per-Willy Amundsen (Frp) som har gått til politiet med en mot-anmeldelse av de som anmeldte ham for hatefulle ytringer etter . Amundsen mener anmelderne (hvis anmeldelse kjapt ble henlagt av politiet) har forbrutt seg mot straffelovens paragraf 225 om å dikte opp straffbare handlinger, og at det er en problematisk utvikling i Norge med bruk av straffeloven til å stilne politiske debatter. Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf sier til at det er lite trolig at Amundsens anmeldelse fører fram, men at det kan skje.
MINST SJU DREPT I KHARKIV: Dødstallet etter det russiske missilangrepet på Kharkiv har steget til syv personer. Ytterligere 17 personer er skadet, ifølge Ukrainas inneriksdepartement, skriver Al Jazeera. Missilangrepet har ødelagt jernbaneinfrastruktur og et trykkeri.«Dette er et sivilt sted, et trykkeri som trykker bøker» sa den lokale politisjefen Volodymyr Tymoshko til journalister på stedet, skriver Oleksandr Filchakov, leder for påtalemyndighetene i regionen, sier at rundt 50 personer hadde vært i trykkeriet da det ble truffet.
RUSSLAND-GRENSEN STENGES YTTERLIGERE: Siden i fjor har i praksis alle russere som har søkt om turistvisum til Norge fått avslag. Fra og med onsdag neste uke vil heller ikke russere med visum til andre Schengen-land slippe gjennom grensepasseringen på Storskog i Finnmark, med mindre de har helt spesielle behov, varslet justisminister Emilie Enger Mehl i dag. Det reagerer Kreml på.«Sånne beslutninger kan ikke gå uten svar. Selvsagt, beslutningen er utelukkende diskriminerende», sa Vlaidimir Putins talsperson Dmitrij Peskov på sin daglige pressebriefing i dag, ifølge .
