USA skal kreve at Donbas blir russisk for å stille sikkerhetsgarantier

Sikkerhetsgarantiene USA skal ha tilbudt for Ukraina er knyttet til et krav om at landet gir bort regionen Donbas, bestående av fylkene Donetsk og Luhansk, til Russland. Det skriver i dag, basert på samtaler med åtte personer som har kjennskap til forhandlingene.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har signalisert at en avtale om sikkerhetsgarantier snart kan undertegnes og ratifiseres i både Kyiv og Washington D.C. Det ville styrket Ukrainas forhandlingsposisjon overfor Russland. Men stemmer opplysningene i den britiske storavisa er håpet om en fredsavtale slukket, fastslår forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt. – Det er helt ulogisk for Ukraina å gå med på. Ikke bare politisk, men også militært, sier han til .

Ifølge Financial Times skal USA også ha antydet at de vil bidra til å styrke den ukrainske hæren i fredstid om landets styrker trekker seg ut av delene av Donbas der de fortsatt har kontroll.

Enige om historisk handelsavtale

India og EU ble i dag enige om en omfattende handelsavtale som vil redusere tollsatser på de aller flest varer og styrke det økonomiske samarbeidet mellom partene. Avtalen, som har vært under forhandling i nærmere 20 år, kommer i en tid med økende globale handelsspenninger og et ønske om å redusere avhengigheten av USA, skriver .

Ifølge EU vil «alle avtalers mor» fjerne eller redusere toll på 96,6 prosent av varene som handles mellom partene, målt i verdi.

Dette ventes å kunne doble EUs eksport til India innen 2032 og gi europeiske selskaper tollbesparelser på rundt 4 milliarder euro. EU vil på sin side kutte toll på 99,5 prosent av varer importert fra India over en periode på sju år, inkludert full tollfrihet for blant annet tekstiler, lærvarer, kjemikalier, edelstener og sjømat.

Samtidig holdes sensitive landbruksvarer som ris, sukker, kjøtt og meieriprodukter utenfor avtalen. India åpner også sitt sterkt regulerte marked for europeiske biler, med gradvise kutt i tollsatser som i dag er på opptil 110 prosent. Toll på vin og brennevin reduseres også betydelig.

Indias statsminister Narendra Modi kaller avtalen «en historisk milepæl», mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier at samarbeidet bare er i startfasen. Avtalen skal nå gjennom juridisk kontroll og ventes å tre i kraft innen ett år.

Stor usikkerhet rundt antall drepte

Det er fortsatt stor usikkerhet rundt hvor mange som er drept i Iran siden opprøret startet i slutten av desember. Den amerikanske organisasjonen Human Rights Activists News Agency (HRANA) mener å ha verifisert omtrent 6000 dødsfall, hvorav minst 5600 av dem var demonstranter. Samtidig oppgir organisasjonen at den undersøker ytterligere 17 000 rapporterte dødsfall. Den norske organisasjonen Iran Human Rights (IHR) har advart om at det kan være 25 000 drepte mennesker, mens magasinet Time hevder det kan være 30 000 drepte, basert på informasjon fra to i det iranske helsedepartementet. Det er antatt at 8. og 9. januar har vært de dødeligste dagene.

Iranske myndigheter hevder offisielt at 3100 mennesker er drept, men at de fleste av dem er sikkerhetspersonell drept av «opprørere». Ifølge viser vitnesbyrd fra likhus, gravlunder og sykehus over hele landet at myndighetene forsøker å skjule det reelle omfanget av dødstallene. Dette ved at lik fraktes i iskrembiler og kjøttbiler, mens hauger av drepte har blitt gravlagt i all hast. Et vitne som fikk adgang til en gravlund i byen Karaj beskriver hvordan han lette etter hundrevis av «stablede» lik, og at de ansatte skal ha fortalt ham at de hadde fått ordre om å begrave kroppene i massegraver, noe mange skal ha nektet. Ifølge vitnet fryktet den ansatte at folk ville komme dit for å lete etter savnede familiemedlemmer og gå etter dem som hadde laget massegravene.

Nye videoer som er verifisert av BBC viser kropper som ligger på bakken ved et sykehus. Andre videoer viser skarpskyttere på toppen av bygninger, uniformerte personer som rundt i gatene og demonstranter . Et annet viser demonstranter som river ned CCTV-kameraer, i et forsøk på å ødelegge den omfattende overvåkingsinfrastrukturen i landet.

** Norge kjøper langrekkende missiler fra Sør-Korea. Det har et bredt flertall på Stortinget gått inn for i dag. Rakettene har en rekkevidde på om lag 500 kilometer og planlegges innført i Hæren fra 2029.

** Tysklands økonomiminister Katherina Reiche sier landet må se seg om etter nye partnere: – Verden har blitt mer uforutsigbar, og allianser vi har hatt tillit til og lent oss på, begynner å slå sprekker.

** KrF har tillit til byrådsleder Christine Meyer. Det er klart i forkant av at bystyret i Bergen skal ta stilling til mistillitsforslaget mot byrådslederen. Ap, Rødt, SV, MDG, Venstre og en uavhengig representant stiller seg bak forslaget, men det er tre stemmer for lite for å få flertall.