Loading
Regjeringen gikk høyt på banen i april, og lanserte en nasjonal turné for å lytte til ungdommens klimakrav. Den ble døpt «Ungdommens Klimatoppmøte» etter inspirasjon fra de internasjonale toppmøtene. Før sommeren ble det arrangert møter i Oslo, Tromsø, Trondheim og Kristiansand.
På tampen av august streiket imidlertid norske ungdommer landet over for tredje gang, i et forsøk på å få politikerne til å snakke mer om klima enn bompenger i valgkampen.
Hva skjedde med Ungdommens klimatoppmøte egentlig?
Vi tok en ringerunde til ungdommer som var med på møtene i de ulike byene for å høre hva som er status nå. Noen «ungdommens Paris-avtale» ble det definitivt ikke.
Faktisk har ingen av ungdommene vi snakket med hørt noe fra regjeringen i etterkant.
— Nei, ingenting, sier Marthe Elisabeth Lynne (17).
Hun deltok på møtet i Kristiansand.
Heller ikke på regjeringens nettsider er det mye å finne. Unntaket er en pressemelding fra regjeringen i etterkant av det første møtet i Oslo. Filter Nyheter var med som flue på veggen, og snakket med ungdommer som var rasende over at det slett ikke var et toppmøte i begrepets egentlige betydning: Regjeringen ville ikke underskrive på noen avtale eller forplikte seg til konkret handling.
Ungdommene skulle i stedet komme med forslag til tiltak på klima, miljø, utdanning og politisk medvirkning. Innspillene ble notert ned av regjeringens rådgivere, men hva som skulle skje med tiltakene var noe uklart.
Sveinung Rotevatn, som er statssekretær i Klima- og miljødepartementet for Venstre, var regjeringens eneste utsendte i Trondheim og Tromsø, og han var også tilstede i Kristiansand. Ungdommene i sørlandsbyen var, i tillegg til Oslo, de eneste som fikk ministerbesøk på sitt toppmøte. Trønderne og nordlendingene fikk klare seg med lokalpolitikere og statssekretær Rotevatn.
— Hva forventet du at møtene skulle føre til?
— Jeg trodde at de skulle ta det på alvor, ta innspillene tilbake, og i alle fall gi oss en konkret tilbakemelding, sier Lynne.
Hun er leder i Kristiansand kommunes ungdomsråd, men tilhører ikke noe parti. Hun mener det er mange måter regjeringen kunne beholdt dialogen med ungdommene.
— De kunne sendt ut informasjon til ungdomsrådene i byene de har vært, eller til skolene, eller de som har vært med å arrangere klimastreikene. De kunne vise oss det ved å få utslippene til å gå ned, ikke opp.
Klimatoppmøtet i Kristiansand ble holdt 3. juni, samme dag kom det frem at norske utslipp har økt siden 2017. Det forårsaket en kraftig knekk i tilliten til deltakerne Oda Sofie Pettersen og Kristin Knutsen fra MDG, oppsummert i en syredryppende formulering i Fædrelandsvennen 8. juni:
«Vi regner med regjeringen resirkulerer papiret sekretærene tok notater på. Brukes vet vi alle de ikke skal».
Klima- og miljødepartementet sier de har jobbet med å slå sammen referatene fra de fire møtene til én konsentrert oppsummering, og at denne distribueres til departementer som ansees som relevante av Klima- og miljødepartementet, som er den instansen som koordinerer regjeringens arbeid på feltet. Innspillene «vil bli tatt med inn i regjeringens videre arbeid med utviklingen av klima- og miljøpolitikken».
På spørsmål om å få utlevert referatene, svarte departementet at «de er i utgangspunktet utarbeidet internt og sånn sett formelt sett ikke offentlige».
Det var åpenbart ikke slik ungdommene trodde regjeringens «lytte-turné» skulle foregå. I referatet fra toppmøtet i Kristiansand står følgende klare bestilling: «Vi vil ha tilbakemelding på våre innspill».
I departementets oppsummerende hoveddokumentet har formuleringen falt ut.
Sveinung Rotevatn (V) sier til Filter Nyheter at regjeringen allerede har gjennomført eller påbegynt flere av ungdommens innspill, og at det er gjennom vedtak at ungdommene får svar på tiltale.
— Det får vi forhåpentligvis frem gjennom de konkrete tiltakene, og at folk leser i avisa om regjeringen sine klimaforslag. Hvorvidt ungdommen føler at de er tilstrekkelig hørt, det må jo de vurdere, sier Rotevatn.
Ungdommens klimatoppmøte var regjeringens svar på klimastreikene, som har sitt opphav i nå ikoniske Greta Thunbergs ensomme «skolstreik för klimatet» i fjor høst. Et av Thunbergs faste poenger i sine taler til verdenstoppene er at vi vet hva som må gjøres, enhver forsker innen feltet har bedre svar på det enn henne. Det som mangler er handling.
I Norge har partipolitisk uavhengige organisasjoner som Natur og Ungdom (NU) vært med på å utforme tre krav til tiltak, som er hyppig frontet som «klimastreikernes krav».
Flere av ungdommene reagerer på at de ikke fikk noen skikkelige svar på hva regjeringen vil gjøre med de tre kravene. De forteller om at politikerne reagerte med variasjoner av «jo, men det er veldig vanskelig å være politiker», og «vi er voksne, vi vet best, dere er bare barn».
— Jeg kom nesten til et punkt der jeg syntes synd på dem, når de forklarte hvor vanskelig det er å få til noen ting. Men det er jo ikke sånn det skal være, politikerne er der for å gjøre ting for oss. Ja, politikk er hardt, men de må bare ta initiativet til å kutte utslippene, sier Sindre Kielland.
Han deltok på møtet i Tromsø hvor han er lokallagsleder for Natur og Ungdom.
Tallene i ungdommenes krav er hentet fra rapporten , som regner ut hva Norge bør bidra med i klimaarbeidet basert på hva vi har sluppet ut av klimagasser til nå og størrelsen på lommeboka vår, sammenliknet med andre land.
Streikekravene ble fremmet for Stortinget av MDG på forsommeren, men stemt ned. En rekke forslag om klimatiltak ble fremmet av de ulike opposisjonspartiene i forbindelse med dette, men fikk ikke støtte av regjeringen. Rotevatn sier at et forslag om å legge 65 milliarder kroner i klimabistand på bordet «over natten» er noe regjeringen aldri kunne stemt gjennom i Stortinget utenom Statsbudsjettet.
— I motsetning til opposisjonspartiene er vi nødt til å finne faktiske penger en plass, ikke trylle dem frem fra løse lufta. Budsjettet kommer i oktober, og jeg kan love at det vil ha en god klimaprofil, sier han.
Kravet er så stort at selv hvis regjeringen hadde omprioritert alle dagens bistandspenger til klimabistand - noe streikerne ikke ønsker - måtte de i tillegg lempe to kulturbudsjett oppå det.
— For å være realistisk, så tror jeg ikke det går. I alle fall ikke på kort sikt, sier Rotevatn.
Han minner også om at det ikke alltid er slik at mer bistandspenger er noen magisk løsning, verken for å få ned utslipp i fattige land eller gjøre disse mer forberedt på endringene som kommer. Siste skrekkeksempel er Amazonas-brannene, en økologisk krise delvis skapt av den nye, høyreradikale regjeringen i Brasil. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ble til slutt nødt til å stanse pengeoverføringen til Amazonasfondet.
En del blå, miljøengasjerte ungdommer Filter Nyheter har snakket med har problemer med å støtte særlig kravet om stopp i oljeleting.
— Det har vært noen i Grønn Ungdom som har sagt at jeg ikke bør få lov å streike fordi jeg er med i Unge Høyre. Det synes jeg er tøysete. De har på en måte tatt eneretten på natur og klima, men det er ikke slik at jeg ikke bryr meg om klima bare fordi jeg ikke vil kutte oljeindustrien i morra, sier Unge Høyre-medlem Siri Heimdal Knudsen, som var med på møtet i Kristiansand.
Statssekretær Sveinung Rotevatn referer til kravene som «NUs krav», ikke «klimastreikernes krav», og sier at regjeringen har ønsket å få med et bredt utvalg av engasjerte ungdommer.
— Hvem som representerer en stor, folkelig bevegelse er ingen eksakt vitenskap. Så vi snakker med så mange som mulig, sier Rotevatn.
Mange av møtedeltakerne Filter Nyheter har snakket med har en partipolitisk tilknytning. Deltakere fra Unge Høyre er gjennomgående mer positive til toppmøtene overfor Filter Nyheter, mens deltakere tilknyttet opposisjonspartiene og de uten partitilhørighet er mer kritiske.
— Regjeringens spørsmål var vinklede, slik at det handlet om tiltak som er enkle å gjennomføre, sier Sindre Kielland, som også er med i Sosialistisk Ungdom.
Det oppsummerende dokumentet er fire timelange møter konsentrert til stikkord over drøye to sider.
Der fokuseres det på ungdommenes tanker om hvordan staten skal få flere til å forske på teknologiske klimaløsninger, hvordan ungdommen selv skal kutte utslipp, og hvordan de ønsker å bli undervist om bærekraft i skolen. Noen av temaene høres ut som titler på tenketank-seminar: Ungdommene blir bedt om å beskrive «muligheter og utfordringer i overgangen til et bærekraftig samfunn», samt å se for seg «fremtidens lavutslippssamfunn».
Sveinung Rotevatn påpeker at med unntak av «NU-kravene» er det flere av punktene på tiltakslisten fra toppmøtene som regjeringen allerede har eller er iferd med å gjennomføre: Satsing på tog, fornybar energi, kollektivtrafikk og mindre kjøtt.
— Regjeringen har blant annet nylig åpnet flere havområder for utbygging av fornybar energi, og Equinor har fått 2,3 milliarder i støtte til å bygge verdens største flytende havvindpark på Tampen i Nordsjøen.
Rotevatn trekker også frem regjeringens som inneholder statlige milliarder til kollektivutbygging, og 300 millioner til reduserte billettpriser.
— Når klimaministeren møter til budsjettforhandlingene, så er kollektivtrafikk høyt opp på listen hans, forsikrer Rotevatn.
— Hvorfor fikk bompengeopprørerne en egen bompengeavtale, når klimastreikerne ikke fikk en klimaopprørsavtale?
— Jeg er ikke med på premisset om at det ikke er klimaarbeid i bompengeavtalen. Tvert imot vil den gjøre byene våre renere og grønnere.
Statssekretæren legger til at regjeringen jobber med en plan på hvordan Norge skal nå sine klimamål for 2030. Den kommer til våren.
— Klimapolitikk er så altomfattende at vi ikke bare kan sette oss ned og løse alt med en enkelt forhandling. Det er ikke noe Trine Skei Grande og Siv Jensen kan stikke en finger i været og ordne. Det trengs grundige utredninger og beregninger, og det handler om nesten alle sektorer, og en rekke ulike virkemidler. Det jobbes med i Miljødirektoratet og departementet «as we speak».
En gjenganger fra ungdommene i alle de fire toppmøtene er kutt i kjøttproduksjon og mer vegetar. En slik utvikling mener Rotevatn at regjeringen har jobbet fram i årets avtale med landets bønder, jordbruksoppgjøret:
— Bøndene som driver med frukt og grønt får mer støtte i dette oppgjøret, pengene vris i den retningen. I juni inngikk vi også en klimaavtale med landbruket, som forplikter seg til å kutte 5 millioner tonn i utslipp fram mot 2030, sier Rotevatn.
Her er noen av forslagene fra ungdommen som Rotevatn ikke nevnte:
Filter Nyheter har lest gjennom referatene fra alle møtene. Der fant vi noen spenstige forslag fra ungdommen som ikke greide seg til oppsummeringen som sendes videre til de andre departementene. Her er noen smakebiter:
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) møtte ungdommer på toppmøte i Kristiansand. Senere samme uke annonserte Freiberg at regjeringen tilbyr 90 nye områder som oljeselskapene kan søke om.
— Jeg gjør absolutt ikke narr av klimaopprørerne, sa Freiberg til Dagbladet, og forsikret om at klima og miljø blir tatt hensyn til i utlysningen av nye oljeletingsområder.
På direkte spørsmål fra avisen svarte ministeren at han prioriterer de 170 000 arbeiderne som direkte eller indirekte er ansatt i oljeindustrien, foran de klimastreikende ungdommene.
Fredag 30. august, samme dag som ungdommene streiket i en samlet, nasjonal aksjon for klima, gikk klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ut i samme avis og varslet at varig vern for Barentshavet nord vil bli tema når planen for dette omstridte, sårbare havområdet nå skal gjennomgås på nytt.
Han uttalte også at han mener iskanten må flyttes sørover, som følge av de faglige rådene myndighetene har fått fra eksperter i blant annet Polarinstituttet. Å flytte iskanten sørover kan bety stans for leteområder som Freiberg nylig utlyste.
Det er mye vanskeligere å rense et mulig oljeutslipp hvis det driver under isen - et sted hvor store mengder plankton skapes, grunnsteinen for matfatet til livet i havet og oppå isen.
Miljøorganisasjonene jublet - helt til statsminister Erna Solberg (H) få dager senere skjøt ned utspillet og blankt avviste at dette er noe regjeringen står bak.
På Filter Nyheter finner du ingen annonser, kun grundig og viktig journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på . Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.
