Soldat satte fyr på seg selv som Palestina-protest

En soldat i det amerikanske luftforsvaret er i kritisk helsetilstand etter å ha  utenfor den israelske ambassaden i Washington D.C., søndag. I en video han livestreamet av hendelsen på Twitch, sa soldaten at han «ikke lenger vil være medskyldig i folkemord». Mens han brant skal han ha ropt «fri Palestina!» gjentatte ganger før politiet kom til stedet og fikk slukket flammene. Ingen ved ambassaden ble skadet i hendelsen og det israelske utenriksdepartementet  de ikke har kjennskap til personen fra før. Amerikanske myndigheter etterforsker nå saken.

I en lignende hendelse i desember satte en demonstrant fyr på seg selv utenfor det israelske konsulatet i delstaten Georgia, der et palestinsk flagg ble funnet på stedet.

Selvstyre-regjering går av

Den palestinske selvstyremyndighetens statsminister Mohammad Shtayyeh og hele hans regjering har levert sin oppsigelse og sier den kommer «i lys av den enestående eskaleringen på Vestbredden og Jerusalem, samt krigen, folkiemordet og utsultingen på Gaza-stripen». Shtayyeh sier hans avgang er ment å legge til rette for «en bred konsensus blant palestinere om politisk organisering etter Israels krig mot islamistgruppa Hamas». Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier til VG at avgangen til den palestinske regjerunga er en viktig del av den arabiske planen for våpenhvile og fred i regionen. – I denne kritiske fasen er det viktig at en ny palestinsk regjering har enhetlig styre over hele det palestinske området – i Gaza og på Vestbredden, sier han.

Et nytt valg på Vestbredden har vært utsatt flere ganger av president Mahmoud Abbas, som nå er 88 år gammel. Selvstyremyndigheten har vært kritisert for korrupsjon og svak ledelse.

Både dansk og svensk etterforskning innstilt

Dansk politi og etterretning avslutter etterforskningen av Nord Stream-sprengningene uten noen annen konklusjon enn at de ble offer for sabotasjeaksjoner. Årsaken som oppgis er at det ikke er grunnlag for noen straffesak i Danmark. Det mener russiske myndigheter er «absurd»: – På den ene siden anerkjenner de at det er skjedd forsettlig sabotasje, på den andre vil de ikke fortsette, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov, ifølge Reuters (som sitert av ).

For tre uker siden la svensk politi ned sin etterforskning fordi man ikke mente å ha jurisdiksjon i saken. Dermed er det bare den tyske etterforskningen av hendelsen som fortsatt pågår.

Det var den 26. september 2022 at tre av de fire tysk-russiske gassrørledningene i Østersjøen plutselig sprang lekk. To av dem (Nord Stream 1) hadde da vært i operasjon i 11 år og forsynt det tyske markedet med billig naturgass fra russiske utvinningsfelter. Den siste dobbelt-ledningen (Nord Stream 2) var fortsatt ikke operativ, men fylt av gass i påvente av at driftsselskapet skulle få de siste godkjenningene i orden (en prosess som mer eller mindre stanset opp da Russland bygde opp styrker ved Ukraina-grensen og for to år siden gikk til fullskalainvasjon).

Ungarn lener mot ja – avstemning i ettermiddag

Mandag ettermiddag skal Ungarns nasjonalforsamling  hvorvidt landet vil støtte Sveriges Nato-søknad. Det ser etter alt å dømme ut til å bli et ja, etter at statsminister Viktor Orban og hans svenske motpart Ulf Kristersson møttes i Budapest fredag. Under en pressekonferanse der sa regjeringssjefene at landene nå var . Med på lasset skal Ungarn få kjøpe fire Gripen-jagerfly og inngå en ny avtale om forsvarssamarbeid med Sverige, noe som trolig har bidratt til den ungarske kompromissviljen. «Ikke bare er jeg fornøyd med utfallet, jeg har også trivdes med å gjenoppbygge tilliten mellom landene»,  Orban på pressekonferansen. Kristersson uttalte på sin side at landene respekterer hverandres forskjeller og «av og til kommer fram til gode kompromisser».

Sverige søkte om å bli medlem av Nato allerede i mai 2022, men har hatt utfordringer med å overbevise Nato-medlemmene Ungarn og Tyrkia, sistnevnte på grunn av flere koranbrenninger og Sveriges støtte til kurdiske grupper. Sveriges inntreden hviler nå kun på Ungarns beslutning etter at Tyrkia ratifiserte medlemskapet 25. januar i år. Dersom den ungarske nasjonalforsamlingen stemmer for, gjenstår fortsatt en liten risiko for utsettelse, ettersom den sittende presidenten som skal signere vedtaket, Katalin Novak, nylig har meldt sin avgang og potensielt må erstattes først, skriver .