Loading

VOLDELIG SKILSMISSE: USA varslet søndag at Russland kan gå til militær aksjon mot Ukraina når som helst, mens Vesten på sin side nekter å innfri Russlands krav om garantier om at nabolandet aldri blir medlem av NATO. Kravet er siste kapittel i Russlands årelange innsats for å hindre at Ukraina orienterer seg mot vest – en innsats som inkluderer hybrid krigføring i Donbas-regionen og annekteringen av Krim i 2014. Bak Russlands interesse for Ukraina ligger ambisjoner om politisk og økonomisk samarbeid, sikkerhetspolitiske avveininger og en felles historie som skriver seg tusen år tilbake i tid.
I 2017 uttalte landets daværende president Petro Porosjenko: «I dag har Ukraina ferdigstilt skilsmissen med Det russiske imperiet». Men Russland vil ikke skrive under på skilsmissepapirene. «Hvis poenget er å hindre at landet beveger seg vestover, da må de politisk prøve å velte regjeringen i Kiev og ta hovedstaden», sier Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Les mer i vår dybdeartikkel om Ukraina-krisen her.
For mer nedslående lesning, anbefaler vi denne nyhetsanalysen i New York Times om at Ukraina-krisen kan være her for å bli – i hvert fall ut 2022 – som et første steg i Russlands mer langtrukne innsats for å tvinge Vesten til å endre sikkerhetsarkitekturen i Øst-Europa.
KONSPIRASJONSTEORIENE I KREML: Noen av kravene Russland nå stiller Vesten, med Ukraina som pressmiddel og 125 000 kampklare soldater som trussel, passer inn i et mønster som har gått igjen i uttalelser fra russiske myndigheter og medier i over åtte år: At revolusjonen i Ukraina i 2014 var et kupp organisert utenfra. Kravene passer også inn i hvordan de samme myndighetene i mange år har stemplet opposisjonelle organisasjoner og medier som utenlandske agenter, eller at Russland er omringet av ytre fiender og truet innenfra av en liberal femtekolonne. Dette kan betraktes som konspirasjonsteorier, om enn av en annen type enn det vi vanligvis møter i vest. For i stedet for å være rettet oppover, mot det som betraktes som makten, kommer de ovenfra og er rettet mot opposisjonen, skriver John Færseth i siste utgave av Filter Konspi – vår faste spalte om konspirasjonsteorier. (for abonnenter).
SATSING PÅ HAVVIND: Regjeringen la frem sin satsing på havvind på en klokken 13.15 i dag. «Det er hevet over enhver tvil at havvind kommer til å bli lønnsomt», sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under pressekonferansen, der også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) deltok. I første omgang starter arbeidet med å realisere første fase av feltet Sørlige Nordsjø II, der produksjonen vil være på 1500 MW, noe som omtrent tilsvarer et årlig kraftforbruk til 460 000 husholdninger. Kraften fra feltet skal sendes i kabel til det norske fastlandet. «Målet vårt er at vi skal ha lave strømpriser for folk i Norge [...] Når vi nå skal bygge ut havvind, vil vi ikke legge til rette for nye mellomlandskabler som øker eksportkapasiteten fra Fastlands-Norge», uttalte Vedum i en . Tildelingen av areal til havs til fornybar energiproduksjon vil i hovedsak foregå ved auksjon. Olje- og energidepartementet har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å identifisere flere områder til havs for fornybar energiproduksjon, utover de to eksisterende feltene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
RYDDER ROMMET: En kinesisk satellitt har lyktes i å gripe fatt i en annen, uvirksom satellitt og kaste den ut av stabil jordbane, slik at den forsvinner og ikke lenger utgjør noen kollisjonsfare. Den vellykkede «søppelopprydningen» i rommet er ikke bekreftet av kinesiske myndigheter, men observert av et et amerikansk selskap som sporer objekter i rommet gjennom teleskop. Også USA, Russland, EU og andre romaktører jobber med teknologi for å fjerne gamle satellitter, som er spådd å bli et alvorlig problem for framtidig romfart når de blir mange nok. Det er imidlertid ikke bare glede å spore hos amerikanerne, som frykter at kineserne i en konfliktsituasjon kan bruke opprydningsfartøyet til sabotasje, skriver
Fortsatt god onsdag! Hilsen Filter-redaksjonen
Illustrasjon: