Tro, samvittighet og maktkamp

Kristelig folkeparti (oppslutning ) har sentralstyremøte i dag, og som ved forrige anledning (6. august) trosser partileder Olaug Bollestad sin sykmelding for å delta. Om det skjer for å fortsette å kjempe for å få lede partiet, eller om Bollestad nå trekker seg som følge av varslingssaken som er reist mot henne, får vi svar på når partiledelsen etter møteslutt stiller seg tilgjengelige for pressen. 

Bollestad har selv gitt uttrykk for at hun er utsatt for et kuppforsøk, og det var etter at hun nektet å gå av at det kom varsel fra ansatte i stortingsgruppa om en lederstil blant annet preget av mistenkeliggjøring, baksnakking og utfrysing, .

Vårt Land-kommentator Emil Andre Erstad om hvorfor maktkampen gjør vondere i KrF enn i andre partier: «Der andre parti kjempar om makt, vinn og tapar, stikk det mykje djupare i KrF. Det handlar om tru og samvit». Det hindrer tydeligvis ikke kristendemokratene fra å ha en av Norges høyeste forbruk av partiledere (Bollestad har bare sittet i tre år, Kjell Ingolf Ropstad holdt i litt over to).

Pelosi: – La oss ikke glemme hvem som angrep demokratiet

Oppi all den nyvunnede positiviteten og talekunsten på Demokratenes landsmøte (se for eksempel nattas taler fra Oprah Winfrey, Tim Walz og Pete Buttigieg) er det lett å glemme at Donald Trumps vinnersjanser fortsatt er sjokkerende store i lys av kuppforsøket etter forrige valg, som kulminerte med det blodige høyreekstreme angrepet på Kongressen 6. januar 2021.

Der ville Trumps tilhengere som kjent lynsje visepresident Mike Pence og andre folkevalgte fordi de nektet å følge Trumps ordre om å forkaste valgresultatet, og Demokratene ville i går minne velgerne om hvordan det så ut da rundt 150 politifolk ble skadet av trumpistene. . «La oss ikke glemme hvem som angrep demokratiet 6. januar. Han gjorde det! Og la oss ikke glemme hvem som reddet demokratiet den dagen – vi gjorde det», sa Nancy Pelosi i sin tale samme kveld.

Det er 74 dager igjen til valget.

Underlige utenlandskabler

Her i EU/EØS-området må industri som kjent kjøpe utslippskvoter for å sende klimagasser ut i atmosfæren, og dem utstedes det stadig færre av. I år 2040 vil norsk industri og oljeplattformer trolig måtte by skyhøye summer for en kvote, om de i det hele tatt blir å få tak i. Det er et argument for at det haster med elektrifisering og utbygging av fornybar kraft.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) oppsummerte nylig det dominerende synet i norsk kraftpolitikk . Mer kraft vil innebære «lavere utslipp av klimagasser, økt verdiskaping, tryggere arbeidsplasser og lavere strømpriser. Det er rett og slett bra for Norge.» Hvis man ser bort fra naturhensyn og i enkelte tilfeller urfolks rettigheter, er det vanskelig å si at hun tar feil. Det er nettopp i lys av dette at beslutningen om å bygge de siste utenlandsforbindelsene ser stadig mer underlig ut, skriver vår spaltist Jostein Henriksen i siste utgave av Filter KALDDUSJ. (hvis du har abonnement, hvis ikke kan du – det er gratis de første 30 dagene før vi trekker 70 kroner i måneden, men du kan avslutte når du vil).

Forsøkte ny inntrengning i Russland

Ukrainske styrker nøyer seg ikke med å kontrollere 1263 kvadratkilometer russisk territorium i Kursk-regionen, men har forsøkt å trenge inn i et nytt område på den russiske siden av grensen. Et raid rundt 240 kilometer fra inntrengingen i Kursk-regionen er slått tilbake av russiske styrker, meldes det fra Kreml, . 

Samtidig har ukrainerne tatt kontroll over nok en bosetning i Kursk, landets president Volodymyr Zelenskyj ved et besøk til fronten i Sumy nord for Kharkov i dag. Det skal også være tatt flere russiske krigsfanger («krigsfangefondet er fylt på», som presidenten formulerer det). Tidligere har det ukrainske militæret meldt at det kontrollerer 93 russiske bosetninger – en av dem er byen Sudzja, som har over 5000 innbyggere.

(Bildet er fra Kursk-regionen)