Loading
De siste årene har en rekke hendelser reist spørsmål om hvor robust norsk infrastruktur egentlig er, i møte med ekstremvær, tekniske feil og sabotasje.
Filter Nyheter har tidligere skrevet om hvordan kraftlinjer, gassrørledninger til Europa og radarer regnes som særlig utsatte deler av kritisk norsk infrastruktur.
Men hvilke andre områder er utsatte? Disse fem hendelsene har utløst varsku – og bidratt til skjerpet beredskap.
Ofotbanen slynger seg på enkeltspor gjennom høye fjellpartier i det nordnorske landskapet. Over snaut 43 kilometer klatrer jernbanelinjen fra havna i Narvik til svenskegrensen, gjennom nærmere 20 tunneler og over broer mellom bratte fjellsider. Her fraktes det hver dag ti fullastede malmtog fra Kiruna-gruvene, der rundt 85 prosent av jernmalmen i Europa produseres.
Malmen er nyttig i alt fra våpen og ammunisjon, til vindturbiner og kjøretøy. Flere har tatt til orde for en styrking av jernbanelinjen av sikkerhetspolitiske årsaker, noe som har blitt mer aktuelt etter at meldte seg inn i Nato.
Lokale myndigheter har på begge sider av grensen i årevis jobbet for å oppgradere togstrekningen, som ble bygget for mer enn 120 år siden, med dobbeltspor. Enn så lenge skal det på norsk side av grensen opprettes flere såkalte , men regjeringen har foreløpig ikke lagt inn midler til dobbeltspor i Nasjonal transportplan (NTP).
Geir Ramnefjell, som har fulgt saken tett og skrevet boka «Kiruna», påpeker at samfunnet vårt er helt avhengig av jernmalm.
– I den situasjonen verden står i nå, med stor geopolitisk usikkerhet og økt bevissthet rundt behovet for å sikre tilgang til avgjørende innsatsfaktorer, spiller nettopp tilgangen på jernmalm en svært viktig rolle for Europa. Dette utgjør en så stor andel av den europeiske jernmalmproduksjonen at det innebærer en risiko jeg tror mange ikke er klar over.
– Hver dag tas det ut jernmalm tilsvarende seks Eiffeltårn fra Kiruna-gruven, og fordi Bottenviken (havområde i Sverige red.anm.) er frosset store deler av året, fraktes hoveddelen via den isfrie havnen i Narvik, sier han.
Ramnefjell trekker også fram at Narviks strategiske plassering gjorde byen til et tidlig mål for Hitler under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, blant annet for å sikre kontroll over jernmalmen.
Se for deg at du sitter i et fly og får beskjed om at kapteinen ikke kan lande fordi GPS-signalene er borte. – Da har du det ikke veldig trivelig ombord, det sprer frykt på hele kontinentet, sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han beskriver GPS-forstyrrelser som såkalt «aggressiv disrupsjon», som går ut på å forstyrre normal drift av et samfunn.
I 2025 har Luftfartstilsynet innrapportert 239 tilfeller av GNSS-forstyrrelser (et begrep for alle satellittsystemer som benyttes i luftfarten, blant annet GPS) ved Kirkenes, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord og Mehamn, opplyser Karin Myklebust, seksjonssjef for flysikkerhetsstyring i Luftfartstilsynet, overfor Filter Nyheter.
Ved fire av disse tilfellene har flyet landet på en annen flyplass enn planlagt. I slutten av september 2025 rapporterte NRK om et Widerøe-fly som ble i Vardø på grunn av GPS-jamming, da det var for dårlig sikt til å benytte seg av bakkebaserte systemer.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har siden 2017 registrert forstyrrelse på GPS-signaler på flyene i Finnmark. Antallet forstyrrelser tok seg opp fra år til år, før Nkom i 2023 sluttet å måle enkelthendelser, og anså forstyrrelsene som nærmest daglige. Det var en tydelig endring etter Russlands fullskalainvasjon i 2022.
Nkom har kartlagt at radiobølgene som skaper forstyrrelser kommer fra Kola, der Russland har flere militærbaser.
– Vi har målt at GPS-forstyrrelsene i luftrommet over Øst-Finnmark kommer fra Russland. Det har vi fastslått gjennom egne målinger, blant annet ved bruk av faste installasjoner på bakken. Vi har også vært oppe i helikopter med måleutstyr for å få et enda tydeligere bilde av hvor radiosignalene kommer fra, sier Espen Slette, avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen ved Nkom.
Slette påpeker at mange europeiske land som ligger tett på Russland opplever det samme som man ser i Øst-Finnmark.
Etterretningstjenesten anser imidlertid ikke GPS-forstyrrelsene som målrettede hybridangrep mot Norge:
– Etterretningstjenesten legger til grunn at GPS-forstyrrelsene i Finnmark de siste årene skyldes russiske beskyttelsestiltak mot våpensystemer, inkludert droner, som benytter globale satellittnavigasjonssystemer, sier Lars Nordrum, assisterende direktør i Etjenesten, til Filter Nyheter.
Noe som tok seg opp i slutten av 2024, som er enda mer bekymringsfylt, er såkalt «spoofing», eller narring. Da blir GPS-systemene på flyet lurt til å tro at det befinner seg et annet sted enn det faktisk gjør. Ifølge Slette ble dette observert i 2025, men det pågår ikke nå.
Ifølge en flykaptein ble situasjonen merkbart verre i juni 2025: «Nå ser vi en kombinasjon av både jamming og spoofing, som skjer i enda lavere høyder og dekker større områder. Flere av våre besetninger måtte avbrytes fordi GPS-signalene ble ustabile», skriver Widerøe-kapteinen i Nkoms risikoanalyse.
Slette understreker at dersom GPS-signaler skulle falle ut, så finnes det bakkebaserte systemer som fortsatt gir navigasjonsstøtte.
– Konsekvensene av at man mister GPS-signal kan være svært uheldig. GPS er en digital tjeneste som samfunnet er blitt veldig avhengig av. Det er noe vi tar på ytterste alvor, og det er derfor vi er til stede i Øst-Finnmark for å monitorere situasjonen og følger med på endringer i aktivitet, sier Slette.
Nkom og Justervesenet – et direktorat for måleteknikk – har nylig utredet om en nasjonal, landbasert tidstjeneste kan være løsningen.
– GNSS fungerer fordi satellitter rundt 20 000 kilometer over oss sender ut et svært presist tidssignal, som gjør det mulig å beregne posisjon og navigere. Tidssignalet fra satellitter er enkelt å hente, billig og tilgjengelig overalt, og alt fra finansielle tjenester, kraftsystemer og mobilnett er avhengig av disse. Derfor har myndighetene vurdert en bakkebasert tidstjeneste som kan fungere uavhengig av satellitter, og dermed gi økt robusthet, forklarer Slette.
Etterretningstjenesten anser sabotasje mot til sjøs som et av flere områder Russland har kartlagt og vist evne til å ramme i Norge ved en konfliktsituasjon. Det skjer imidlertid om lag 200 brudd på sjøfiberkabler hvert år, og i de aller fleste tilfellene skyldes det fisking, tråling, ankring og dregging, der handlingen ikke er tilsiktet.
Dersom begge sjøfiberkablene til Svalbard hadde blitt brutt, ville det ha ført til at befolkningen måtte ha benyttet seg av satellitt-telefoner for å få kontakt med fastlands-Norge.
For å redusere sårbarheten regjeringen nå en tredje kabel til Svalbard fra Bodø, som vil gå lenger vest og komme inn på land et annet sted i Longyearbyen enn dagens kabler
– Det er et godt tiltak for å forsterke forbindelsen til Svalbard, mener Ask.
Det samme prosjektet innebærer at den nærmest ubebodde øya Jan Mayen får sin første sjøfiberkabel. Kabelen vil være 2350 kilometer lang – omtrent like langt som Norge på langs. Det er også planlagt at fram til 1500 meters dyp skal kabelen graves under bakken, for å redusere skader ved uhell og sabotasje, sier prosjektleder Pia Bruhn i Space Norway til .
Nkom har i sin fra i fjor beskrevet flere tilfeller av mistenkte overlagte fiberbrudd, blant annet under en jammetest på Andøya og mot en fiberkabel til Evenes flyplass.
Ask understreker at et enkelt fiberbrudd sjelden gir store konsekvenser. Han kjenner ikke til etterforskningsstatusen for disse konkrete hendelsene, men sier han anser dem som relativt små forstyrrelser i det store bildet.
– Den største trusselen, med størst konsekvenspotensial, er et destruktivt cyberangrep. Et godt eksempel på dette er angrepet mot Kyivstar i Ukraina i desember 2023. Dersom noe liknende skulle skje i Norge mot én av de tre store telekomleverandørene – Telenor, Telia eller Ice – vil det få store konsekvenser.
Et damanlegg i Bremanger ble rammet av det som framstår som det første vellykkede cyberangrepet mot operasjonell infrastruktur i Norge etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier beskriver hendelsen som et fryktskapende cyberangrep, og påpeker at skadepotensialet kunne ha vært betydelig større enn det som ble utfallet.
– Den dammen kunne de ha tømt dersom de ønsket. Vi har et svært dårlig forhold til dem som sto bak hackingen, men relasjoner kan alltid bli verre. Med enda dårligere relasjoner kunne dette ha utviklet seg til en flomkatastrofe nedover dalen. Det lå i deres makt. Slik jeg forstår angrepet, hadde de tilstrekkelig kontroll til å gjøre det langt mer alvorlig, sier Romarheim.
Kripos har opplyst at begge angrepene skyldtes at prorussiske hackergrupper utnyttet svake passord. Ifølge PST var det aldri fare for oversvømmelser ved angrepet mot demningen i Bremanger.
Begge sakene ble etterforsket etter straffelovens paragraf 130, som gjelder påvirkning fra fremmed etterretning, men de er henlagt fordi det ikke har vært mulig å identifisere gjerningspersonene.
En prorussisk hackerallianse tok på seg ansvaret for begge hackerangrepene ved å publisere uttalelser og «skrytevideoer» i sosiale medier.
Ekstremværet «Hans» fungerte som et varsku for den daværende ordføreren i Ål, Solveig Vestenfor:
– Det har kanskje vært den største og mest alvorlige erfaringen vi har gjort oss: Hvor utrolig sårbart det er å få informasjon ut (...) Vi har prøvd å sende informasjon på nett og mobil, og det er helt tilfeldig om ting har nådd frem eller ikke. Det gjør at folk blir usikre, fortalte hun til .
I en undersøkelse fra i fjor fant Nkom at fiberkabler for mobil og bredbånd i disse områdene ligger for eksponerte og lett tilgjengelige, noe som gjør dem særlig utsatt for . Blant annet ble det funnet knuste fiberrør som lå åpne i bekker, samt skeive strømmaster:
«Mange lokalsamfunn i regionen er sårbare for isolasjon og avhengige av ekominfrastruktur som går gjennom daler med elver som flommer over ved ekstremværhendelser, forbi skogsområder med trefall og langs bratte dalsider som kan rase ut og ødelegge ekom- og kraftinfrastruktur», skriver Nkom i rapporten.
Nkom var særlig bekymret med tanke på befolkningens mulighet til å ringe nødetater. Problemet er også gjeldende i blant annet Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.
– En fiberkabel er vanskelig å sikre, fordi den går der den går, og det er ikke mulig å sikre de tusenvis av kilometerene med kabel som finnes. Det som er viktig, er redundans – antallet føringsveier – og rask gjenoppretting. Brudd på én kabel får som regel ikke store konsekvenser, men brudd på flere samtidige kan skape utfordringer, forklarer Ask.
Også ekstremværene «Ingun» og «Amy» rammet store geografiske områder. Ask forteller at utfordringen med disse var omfattende utfall av kraft og flere fiberbrudd, som samlet medførte mange lokale utfall spredt over et stort område.
– Vi mener kraftsektoren må bli mer robust, slik at man får færre langvarige utfall. I tillegg må telekomsektoren bli bedre til å håndtere korte utfall, øke reservestrømskapasiteten i mobilnettet og gjenopprette dekningen raskere. I dag har mobilnettet mellom 2–4 timer reservestrøm etter at kraftnettet går ned, sier han.
Ask påpeker at regjeringen har lansert en nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, der et av målene er å forsterke reservestrømmen i mobilnettene for å tåle ekstremvær:
– Samtidig gir det også en effekt ved at man kan sikre seg mot sabotasje og angrep mot kraftforsyningen. Med erfaringene fra Ukraina ser vi at kraftsektoren angripes, og for ekomsektoren som er avhengige av strøm, trenger vi evnen til å motstå dette. Planen gir derfor en trippel effekt. Man sikrer beredskap mot ekstremvær, sabotasje og krigshandlinger samtidig.
Dette er fjerde del av en artikkelserie om sårbarheter i kritisk norsk infrastruktur og sammensatte/hybride trusler. Les tidligere artikler:
Vi lever i en dramatisk tidsalder. Filter Nyheter prioriterer å lage eget nyhetsstoff som gjør deg bedre informert om sikkerhetspolitikk, beredskap, klimakrise og strømmangel. Støtt arbeidet ved å tegne et abonnement () eller kjøpe et gaveabonnement til en venn eller bekjent ()
