Tysklands forsvarsminister: – Strategi for å svekke Ukraina mens Putin selv ruster opp

Resultatet er «i praksis ingenting», sier Tysklands forsvarsminister BorisPistorius om mandagens telefonsamtale mellom USAs tidligere president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. En 30 dagers stans i angrep på energi-infrastruktur (at Trumps tolkning av avtalen som «energi OG infrastruktur» var upresis og/eller ønsketenkning, fikk pasientene ved det angrepsdrone-rammede sykehuset i Sumy erfare i natt) utgjør ingen forskjell i arbeidet med å løse konflikten, mener Pistorius. Han advarer i et tv-intervju med kanalen ZDF i dag mot de russiske betingelsene for en full våpenhvile, som ifølge Kreml inkluderer stans i alle våpenleveranser og etterretningsbistand til Ukraina:

– Dette er en strategi for å svekke Ukraina mens Putin selv ruster opp (...) Lett å gjennomskue og helt uakseptabelt, sier han.

EU og Storbritannia er i samtaler om å fremskynde våpenleveranser til Ukraina for å komme en våpenhvileavtale i forkjøpet, skriver Bloomberg. EUs utenrikssjef Kaja Kallas velger imidlertid å stole på Trump når han sier at militærstøtten til Ukraina ikke ble ofret for å få på plass den avgrensede våpenhvilen, som vil spare russerne for noen av Ukrainas mest treffsikre angrep – på oljeinstallasjoner på russisk jord – og la dem fortsette offensiven langs fronten, dersom den blir implementert. Hun advarer imidlertid i et intervju med Euronews mot å tro på at Putin forhandler med et genuint ønske om en rettferdig fred:

– Hvis du leser begge utskriftene av den samtalen, er det tydelig at Russland overhodet ikke ønsker å gjøre noen innrømmelser, sier hun.

Samtidig melder Reuters at flere amerikanske sikkerhetsorganisasjoner har stanset en koordinert innsats for å motvirke russisk sabotasje, desinformasjon og cyberangrep, noe som reduserer presset på Moskva.

Volodymyr Zelenskyj kommenterte i går at han avventer mer informasjon før han uttaler seg om Putin/Trump-avtalen og melder i dag at han vil snakke med Trump i løpet av dagen.

Kort tid etter at Trump og Putin la på røret i går, angrep 45 droner området rundt Kyiv, og luftvernild kunne høres over hele byen gjennom natten. To personer ble ifølge ukrainske myndigheter såret, og en rekke hus og biler skadet av droner som falt ned. I den østlige byen Sumy traff en drone et sykehusbygg, noe som førte til evakuering av over 100 pasienter. I en separat hendelse døde én sivil person i en nærliggende landsby, oppsummerer . I Russland ble et oljelager satt i brann etter å ha blitt truffet av en ukrainsk angrepsdrone.

Trump hevder også i et ferskt intervju at han har pratet med Putin på telefon de siste tre til fire ukene, uten å offentliggjøre dette. 

Norge med i EUs forsvarsplaner

– Vi ønsker et sterkt partnerskap med Norge, uttalte en høytstående tjenesteperson da EU-kommisjonens forsvarsplan, «Readiness 2030», ble presentert i Brussel i dag, skriver NTB (via Dagens Næringsliv). Hensikten med forsvarsplanen er på kort sikt å sikre støtte til Ukraina og på lang sikt styrke Europas sikkerhet og forsvar. Her kommer norsk forsvarsindustri inn, og NTB skriver videre at EU «vil styrke forholdet når det gjelder felles anskaffelser og flaggskip-prosjekter med Norge».

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier at forslaget til forsvarsplan «er et klart uttrykk for et ønske om å ta større ansvar for egen sikkerhet og viser en reell vilje til å ta store løft».

EU-kommisjonens utenrikssjef, Kaja Kallas, sier i en pressekonferanse at unionen må «få opp produksjonskapasiteten» og peker på at Russlands økonomi allerede er krigsmodus og at «40 prosent av Russlands samlede budsjett går til militæret».

I en pressemelding oppsummerer kommisjonen at de vil tette kapasitetshull og fokusere på områder som medlemslandene har pekt på som kritiske, samle medlemslandenes behov og samarbeide mer om anskaffelser, gi økt militær støtte til Ukraina og i større grad integrere ukrainsk og europeisk forsvarsindustri, utvide EUs marked for forsvarsmateriell ved å løsne på regelverk, fremskynde utviklingen på forsvarsområdet gjennom banebrytende teknologier som kunstig intelligens og kvanteteknologi, gjøre Europa bedre forberedt på verst tenkelig-scenarier ved å forbedre militær mobilitet, beredskapslagre, styrke unionens grenser – særlig grensene til Russland og Belarus, og ved å styrke partnerskap med andre likesinnede land i verden.

Flertall for tysk opprustning

Tyskland åpner for milliardstore nye investeringer i landets forsvarsindustri etter at Den tyske forbundsdagen tirsdag vedtok en lovendring som vil gjøre det mulig for tyske delstater å ta opp lån. 

Lovendringen ble vedtatt med 513 stemmer, som er 24 stemmer mer enn det påkrevde to tredjedels-flertallet (207 representanter stemte mot). Flertallet ble sikret av at De grønne gikk sammen med Kristendemokratene (CDU) og Sosialdemokratene (SPD) om å støtte forslaget etter at partiet ble lovet 100 milliarder euro i klimainvesteringer. Det melder DW.

Nato-sjef Mark Rutte var snar med å gratulere Tyskland med «den historiske enigheten» på X:

«Dette sender et kraftfullt budskap om lederskap og forpliktelse til vår felles sikkerhet. Det vil utgjøre en dyptgående forskjell i Natos evne til å avskrekke og forsvare seg.»

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kommenterte vedtaket fra København: «Dette sender en veldig tydelig beskjed til Europa om at Tyskland er fast bestemt på å investere storstilt i forsvar». Danmarks statsminister Mette Frederiksen uttalte at som et naboland var dette «fantastiske nyheter fordi vi trenger et sterkt Europa».

Politiet i Tyrkia har arrestert Istanbuls borgermester Ekrem Imamoglusom del av en etterforskning for mistenkt korrupsjon og koplinger til terrorister. Imamoglu er president Recep Tayyip Erdogan fremste politiske rival, og tilhengerne mener hans mulige kandidatur til presidentvalget i 2028 ligger bak arrestasjonen. The Guardian/AFP

Norge er per i dag avhengig av deler fra Kina for å bygge skip. Det er en trussel mot sikkerheten, sier forsker Ståle Ulriksen ved Forsvarets høgskole. Han støtter Donald Trumps grep for å hindre Kinas dominans. Dagens Næringsliv

Radio Free Europe/Radio Liberty saksøker Det amerikanske byrået for globale medier (USAGM) etter at nyhetskringkasteren ble fratatt amerikanske midler. I søksmålet heter det at pengestansen er et brudd på flere føderale lover, samt den amerikanske grunnloven, som gir Kongressen eksklusiv myndighet til å styre føderal pengebruk. Novaja Gazeta Europa

Russland har utplassert 1300 ansiktsgjenkjenningskameraer i byen Norilsk, den nest største byen innenfor polarsirkelen med sine 170 000 innbyggere. Overvåkningsteknologien er i siste testfaste og skal være i full drift i april. The Barents Observer

En føderal dommer blokkerer Trumps eksekutivordre som forbyr transpersoner å melde seg inn i eller tjenestegjøre i militæret. NBC News