Trumps tollregnestykke henger ikke på greip – fattige land rammes hardest

Regnestykket som ligger bak Trump-administrasjonens måte å bestemme toll på, henger ikke på greip, ifølge det ulike økonomiprofessorer forteller til blant andre DN, Politiken og NRK. (Robert Næss sier at «det er som om noen med en treer i matte har laget regnestykket» og Bent Sofus Tranøy mener det er som en «full mann som skyter med avsagd hagle i et tettpakket lokale. Han treffer i hytt og vær».)

Det hvite hus har delt en oversikt som viser hvordan USA beregner tollsatsene de nå innfører mot ulike land. Ifølge denne metoden settes tollsatsen til halvparten av det USA hevder er den samlede tollsatsen, inkludert valutamanipulasjon og handelsbarrierer, som det aktuelle landet har innført mot USA.

For eksempel påstår USA at Sri Lanka har en tollsats og handelsbarrierer på 88 prosent mot amerikanske varer. Som følge av dette har USA besluttet å ilegge en 44 prosent toll på importerte varer fra Sri Lanka. Men den angitte tollsatsen fra Sri Lanka bygger på en annen beregningsmåte: Den er nemlig ikke et reelt uttrykk for Sri Lankas faktiske toll, men er i stedet beregnet ved å ta USAs handelsunderskudd med Sri Lanka, dele det på importen fra landet og deretter multiplisere med 100.

Økonomiprofessor Philipp Schröder ved Århus-universitetet sier han har vanskelig for å tro på logikken bak hver enkelt av disse satsene: – Jeg tror at det ene og alene er handelsunderskuddet mellom USA og det aktuelle landet som er lagt til grunn. Og så har man bare regnet baklengs for å finne en formel som passer. Det kan enhver økonom finne ut av.

Resultatet av denne utregningen er at små, fattige land havner helt øverst på listen – der det afrikanske landet Lesotho straffes mest med en toll på hele 50 prosent. Dette er typiske land som er avhengig av å eksportere varer, men som ikke har råd til å importere. Markedene deres er uinteressante for amerikanske eksportbedrifter. Se hele tollsats-listen .

Ungarn trekker seg fra Den internasjonale straffedomstolen

Det opplyser landets regjering etter å ha tatt imot Israels statsminister Benjamin Netanyahu på statsbesøk i dag. Ungarns regjering inviterte Netanyahu til Budapest i november, dagen etter at han ble formelt ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser i Gaza. Ungarns statsminister Viktor Orbán har gjort det klart at Ungarn ikke respekterer arrestordre-kjennelsen, som han har kalt «frekk, kynisk og fullstendig uakseptabel».

Israel har avvist ICC-anklagene, som de hevder er politisk motiverte og drevet av antisemittisme. Israel sier straffedomstolen har «mistet all legitimitet» ved å utstede arrestordre mot en demokratisk valgt leder av et land som «utøver sin rett til selvforsvar».

Ungarn er det tredje landet som trekker seg fra ICCs Roma-vedtekter og følger dermed eksempelet til Burundi og Filippinene. Andre land som Israel og USA er fra før ikke part til vedtektene. «Regjeringen vil iverksette tilbaketrekningsprosedyren torsdag, i samsvar med den konstitusjonelle og folkerettslige rammen,» sier Gergely Gulyás, stabssjef for Orbán, ifølge Reuters.

▸ Det er tatt ut tiltale mot Stein Lier-Hansen for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap. Etter å ha etterforsket den tidligere Norsk Industri-direktøren siden i fjor mener Økokrim at han har påført organisasjonen 10,6 millioner kroner i urettmessige kostnader til blant annet jakt, hytter, fiske, sjøfly og restaurantbesøk. Økokrim mistenker også at en betydelig del av utgiftene gikk til å betale fiktive fakturaer. E24

▸ Forsvarssjef Eirik Kristoffersen vil ha Reitan utenfor Bodø som ny Nato-base, viser et gradert dokument som er lekket. Luftforsvarets anbefaling er at basen legges til Rygge i Østfold. NRK

▸ Sikkerhetsgraderte opplysninger om hvem som jobber med Forsvarsdepartementets store IKT-prosjekt, har ligget åpent på nett. I to år. Aftenposten

▸ Regjeringen overstyrer Statsforvalterens miljøinnsigelser for å la forsvarsindustrien på Kongsberg bygge ut. Laagendalsposten