RETT INN I STRØMKRISEN: Liz Truss ble nettopp kunngjort som Storbritannias nye statsminister, etter å ha vunnet en flere måneder lang rivalisering med Rishi Sunak om lederskapet i Det konservative parti etter Boris Johnsons avgang. Truss er forventet å oppnevne et regjeringsapparat som er «det mest høyrevridde på 100 år», skal vi tro en anonym tory-parlamentariker sitert av ITV i dag. Også i Storbritannia er imidlertid energikrisen øverst på agendaen, og den nye statsministeren har gått langt i å antyde en form for (lite tory-aktig) makspris på strøm i kombinasjon med skattekutt – og at hun skal agere umiddelbart etter innsettelsen. «Omfanget, timingen og målrettingen av tiltakene – som vil koste titalls milliarder pund bare for hjelp til husholdningene – er den nye statsministerens nøkkelavgjørelser», skriver BBCs økonomiredaktør. Følg The Guardians direkteblogg for flere detaljer utover ettermiddagen.

🎶 HER KOMMER VINTER'N 🎶 Europeiske gasspriser steg opptil 30 prosent i dag, første handelsdag etter helgas beslutning i Moskva om å ikke åpne Nord Stream 1-rørledningen etter vedlikeholdsbruddet forrige uke. I tillegg har russerne i helga redusert gassmengden som går gjennom rørledninger over ukrainsk jord. Det betyr blant annet at du kan vente deg høyere strømpris framover (justert for andre forhold, som sol og vind), at storforbrukere som Yara må redusere produksjonen og at EUs planer om å fylle gasslagrene før vinteren (som frem til nå har vært mer vellykket enn ventet) blir vanskeligere å få til.

Den særnorske trøsten om at kommunalt og statlig eide kraftprodusenter måker penger inn på konto, viser seg å være en historie med nyanser: NRK har lest kvartalsrapportene til de største produsentene og funnet store underskudd og avskrivinger. Det skyldes paradoksalt nok at de har forsøkt å verne seg for ekstreme prisutslag ved å inngå fastprisavtaler og prissikringskontrakter. Disse avtalene snyter dem ikke bare for enorme inntekter, men hensetter dem i en likviditetsskvis fordi framtidige tap må bokføres nå. I verste fall kan det gi konkurser og utvikle seg til en finanskrise av typen svenske og finske myndigheter fryktet da de i helga stilte milliard-kreditter til rådighet for næringen.

Ja, og så har du kraftkommuner som Høyanger, som fordi de har sikret fastprisavtalene mot en teoretisk utregnet systempris, som nå avviker voldsomt fra den faktiske strømprisen i deler av kommunen.

I dette kaoset synes det eneste holdepunktet å være at det er lurt å spare på strømmen. Debatten om mandatet til statlige Enova, som stort sett har sluttet å subsidiere varmepumper og etterisolasjon for heller å være fødselshjelper for umodne teknologier og markeder (som elektriske mopeder) er neppe over etter .

• Denne uka lanserer vi en ny fast spalte! Den og er døpt Filter KALDDUSJ. for å få den i innboksen hver torsdag morgen.

STEMT NED: Chiles foreslåtte nye grunnlov gjort abort lovlig, pålagt universell helsehjelp og likestilling i regjeringen. Den ville også ha gitt urbefolkningen større selvstendighet og inneholdt flere tiltak knyttet til klima og natur. Forslaget var et langt steg , der det også var snakk om en økonomisk modell som ville begrense ulikhet og gi flere tiltak for å hjelpe de fattigste i landet. Men det fikk blant annet kritikk for å være for langt og radikalt, da dokumentet var på hele 388 sider. Søndag ble forslaget stemt ned med et overveldende flertall på 62 prosent, mot 38 prosent som stemte for. Nå må den venstreorienterte presidenten Gabriel Boric, som ble valgt til president i mars i år, lage et nytt lovutkast. 

NOVAJA GAZETA FRATAS LISENS: Mandag har en russisk domstol fratatt en av landets siste uavhengige aviser, Novaja Gazeta, medielisensen for papirutgaven. Tidligere i vår fikk avisa to advarsler for å ha brukt såkalte «utenlandske agenter» i deres dekning av Ukraina-krigen. Men årsaken til at de nå var i retten var på grunn av en anklage fra Russlands medietilsyn om manglende oppgivelse av et eierskifte . Redaktøren og tidligere fredsprisvinner Dmitri Muratov kaller beslutningen «politisk» og skal anke, ifølge . 

KNIVDRAPSRAIDET I CANADA: Enkelte av de drepte i gårsdagens serie av knivstikkinger i urfolksområdet James Smith Cree Nation og den lille bygda Weldon i Saskatchewan i Canada ser ut til å ha vært ofre for . Andre ofre kan ha vært tilfeldige, mener politiet etter at 10 er drept og minst 15 innlagt på sykehus med skader. De to gjerningsmennene, Damien Sanderson (31) og Myles Sanderson (30), hvis relasjon ikke er klarlagt, er fortsatt på frifot og i søkelys for en massiv politiaksjon. Kanadisk politi har ikke sagt noe om hva som kan ha vært motivet for angrepene. 

Ha en fortsatt god dag! Hilsen Filter-redaksjonen

• Med et abonnement på Filter Nyheter får du alle de viktigste nyhetene fra inn- og utland oppsummert i innboksen hver morgen før klokka 07! Pluss våre spissede spalter om politisk ekstremisme, klimapolitikk, strømkrise og konspirasjonsteorier. Det hele koster bare 70 kroner i måneden.