Tilbyr Trump enorm våpenavtale i bytte mot sikkerhetsgaranti

Ukraina har foreslått at landet kan kjøpe amerikanske våpen for 90 milliarder dollar, finansiert av Europa, i bytte mot amerikanske sikkerhetsgarantier i kjølvannet av en eventuell fredsavtale med Russland. Forslaget ble delt med Washington og europeiske allierte i forkant av mandagens toppmøte i Det hvite hus.

Ifølge , som har fått innsyn i forslaget, understrekes det at en varig fred ikke kan bygges på «innrømmelser eller gratis gaver til Putin», men på et sterkt sikkerhetsrammeverk som vil hindre fremtidig aggresjon. Ukraina avviser Vladimir Putins forslag om å fryse frontlinjene i øst mot Donetsk og Luhansk, da dette vil gi Russland strategiske fordeler. Financial Times oppga først at våpenavtalen hadde en verdi på 100 milliarder dollar, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj rettet dette til 90 milliarder under i Washington i dag.

Forslaget legger også vekt på at Ukrainas egen militære styrke er første del av sikkerhetsgarantiene, mens den andre delen består av det omfattende amerikanske våpenkjøpet. Den tredje delen omfatter utvikling og produksjon av droner i samarbeid med amerikanske selskaper, hvor Ukraina har utviklet betydelig ekspertise siden 2022.

På mandag sa Donald Trump at USA ikke vil gi militær støtte gratis. «Vi gir ikke bort noe som helst,» sa han til reportere. «Vi selger våpen.» Ukraina håper at avtalen, ved å koble landets forsvarsbehov til amerikansk våpenindustri, vil gjøre det mer attraktivt for Washington å forplikte seg langsiktig.

Forslaget understreker videre at en våpenhvile er nødvendig som første steg mot fred, og at Russland må kompensere for krigsskader, blant annet ved å bruke deler av omtrent 300 milliarder dollar i russiske statlige midler som ble fryst i vestlige banker etter invasjonen, til gjenoppbygging av infrastruktur og økonomiske tap i Ukraina. Eventuell sanksjonslettelse skal kun gis dersom Russland overholder avtalen og «spiller rettferdig».

Stor forskjell i barnedødelighet mellom fattige og rike familier i Norge

En , omtalt av , viser at barn av foreldre med lav utdanning og lav inntekt har betydelig høyere risiko for å dø, enn barn av foreldre med høyere utdanning og inntekt. Selv om barnedødeligheten i Norge har falt kraftig siden 1990 – fra rundt 700 til 200 dødsfall for barn under 18 år årlig – har forskjellene mellom fattige og rike familier økt.

Ifølge rapporten har barn av foreldre med lav utdanning opptil 60 prosent høyere risiko for å dø, og lav inntekt gir en tilsvarende økt risiko. Forskerne anslår at 20–25 liv kunne vært spart hvert år dersom de sosiale forskjellene ble utlignet.

Forskerne er usikre på hvorfor, men peker på at det kan handle om hvor godt foreldrene klarer å ta til seg helseinformasjon og ta gode helsevalg for seg selv og barna – selv om barnehelsetilbudet i Norge er både universelt og gratis.

Ulikhetene er størst det første leveåret, da mer enn halvparten av dødsfallene skjer for barn under 18 år: «Risikoen for å dø mellom 1 og 12 måneder er mer enn dobbelt så høy dersom mor har lav utdanning», .Forskjellene er fortsatt til stede, men i mindre grad, blant barn fra fem til 17 år. Dødsfall knyttet til krybbedød, trafikkulykker og infeksjoner har sterkest sammenheng med foreldrenes utdanning og inntekt, mens det ikke er forskjeller knyttet til selvmord eller kreft. Innvandringsstatus i seg selv utgjorde ingen risiko, da forskjellene forsvant når forskerne justerte for foreldrenes inntekt og utdanning.

• Les også:

** Svalbard mistet mer is enn hele Grønland i fjor. Det kommer fram i en artikkel publisert i PNAS, et av verdens ledende vitenskapelige tidsskrifter. Èn prosent av all is på Svalbard, eller 60 millioner tonn is, forsvant sommeren 2024. Det skal ha vært nok til å heve verdenshavene med 0,16 millimeter./

** Sveits tilbyr Vladimir Putin immunitet om han kommer til landet for fredssamtaler med Ukraina. Det selv om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på den russiske presidenten, og at Sveits, som medlemsland, i utgangspunktet er forpliktet til å utlevere ham. 

** Nye tall fra veterinærinstituttet viser at dødeligheten i norske laksemerder endte på 7,3 prosent i første halvdel av 2025. Det er en nedgang fra 8,8 prosent i samme periode i fjor, men tallet innebærer likevel at 26,3 millioner laks døde i norske laksemerder i perioden. Til sammenlikning: Populasjonen av gytemoden villaks anslås til å ligge på en halv million.