Slik falt Roe v Wade

 har i dag publisert en granskning av hva som skjedde i kulissene i amerikansk høyesterett da abortrettighetene bortfalt i USAs høyesterett. Fra tidligere av vet vi at Donald Trump satte inn den konservative favoritten Amy Coney Barrett som ny høyesterettsjustitiarius etter at abortforkjemperen Ruth Ginsberg døde. Men ifølge avisas avsløringer var situasjonen langt mer kompleks enn som så: Barrett stemte ifølge avisa imot å ta opp saken fra Mississippi, kjent som «Dobbs v. Jackson Women’s Health Organization» (kjennelsen som overkjørte de føderale abortrettighetene fra Roe v. Wade), da hun mente tidspunktet var feil. Fire mannlige høyesterettsdommere sikret imidlertid minimumsantallet som skulle til for å behandle saken, mens de to siste mannlige dommerne skal ha jobbet for å beholde abortrettighetene. Men noe skjedde da avisa  publiserte et lekket dokument skrevet av høyesterettsjustitiarius Samuel Alto. Uansett hva som var motivet bak lekkasjen, førte det til at forslaget ble sikret flertall.

NTNU-rektor går av etter forsker-refs

NTNU-rektor Anne Borg fortalte det ekstraordinære styremøtet ved universitetet i dag at hun går av med umiddelbar virkning. Borg beklager at hennes ytringer i kjernekraftdebatten ble oppfattet som refs av to NTNU-forskere.

Bakgrunnen er rektorens kronikk i DN der hun skrev at retorikken til de to forskerne hadde en form hun ikke kunne stå inne for. Forskerne, som hadde lansert en bok der det blant annet går fram at kjernekraft kan være et alternativ for norsk kraftforsyning, kalte en rapport fra konsulentselskapet Rystad Energy med motsatt konklusjon for et bestillingsverk. I etterkant kom det fram at Borg hadde vært i kontakt med Norsk Industri om NTNU-forskernes utspill og blitt bedt om å ta avstand fra det. Det likner til forveksling på knefall for en av universitetets sponsorer og et angrep på den akademiske ytringsfriheten.

Utdanningsminister Sandra Borch (Sp) sier til NRK at beslutningen om å trekke seg som rektor var klok, siden det er viktig at akademikere kan tale fritt.

Meget delte meninger om sluttavtalen

Reaksjonene på sluttavtalen fra klimatoppmøtet COP28 var interessante. Klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) var full av lovord og mente avtalen var historisk. Flere kommentatorer var i alle fall delvis enige. Men såvel klimaaktivister som oljenæringen så ut til å ha lest en helt annen slutterklæring – førstnevnte hyllet avtalen, mens klimaaktivister rev seg i håret. 

Hva skyldes forvirringen? Og stemmer det at den nye avtalen gir en ny ramme rundt Jonas Gahr Støres idé om å utvikle, og ikke avvikle, den norske oljeindustrien, som NRK skrev? Det drøftes i dagens utgave av ELENDIG FREDAG, vår ukentlige spalte om klima og miljø. 

Siktede skal ha vært Hamas-medlemmer

Tysk påtalemyndighet mener at fire terrorsiktede pågrepet i Berlin og Rotterdam i går har nære bånd til Hamas’ militære gren, al-Qassam-brigadene og kan ha agert på ordre fra ledere i Libanon. To av de pågrepne har libanesisk bakgrunn mens den tredje er egyptisk statsborger. Mannen som ble pågrepet i Nederland har statsborgerskap der. De siktede skal ha planlagt å bygge opp et våpenlager ved Berlin for å gjennomføre angrep mot jødiske mål i Europa.

Selv om pågripelsene skjedde samme dag som tre personer ble pågrepet i en stor antiterroraksjon i Danmark, er det angivelig ikke direkte sammenheng mellom sakene. I den danske etterforskningen har ikke sikkerhetstjenesten pekt på Gaza-konflikten utover å  signalisere at jødiske institusjoner har vært utsatt. I et fengslingsmøte med massive sikkerhetstiltak i går kveld ble to av de pågrepne besluttet varetektsfengslet, mens ytterligere fire personer nå er omfattet av fengslingskjennelser in absentia.

– Denne saken stinker!

Det var reaksjonen fra Greenpeace-leder Frode Pleym som akkurat hadde blitt forelagt et dokument Filter Nyheter hadde fått innsyn i. Dokumentet viste at Petroleumstilsynet i februar hadde invitert til møter med de nyoppstartede gruveselskapene Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals. Der ble selskapene invitert til å fortelle om hvordan de ville gå fram for å utvinne havbunnsmineraler på norsk sokkel. Selskapene ble bedt om å beskrive «teknologi som tenkes brukt», «sannsynlige produksjonsmetoder» og hvordan de så for seg «veien videre fra en mulig letefase frem mot eventuell utvinning». Møtene ble avholdt nesten ett år før Stortinget formelt skal ta stilling til om Norge skal åpne opp for gruvedrift på havbunnen. Vedtaket skal stemmes over i januar neste år. 5. desember ble det imidlertid klart at regjeringen har flertall for forslaget, da Høyre og Fremskrittspartiet gikk inn for å støtte det.

Greenpeace mener møtene viser at Olje- og energidepartementet og underliggende direktorater allerede har bestemt seg for å åpne opp for undersjøisk gruvedrift: – De regner frekt med å få det som de vil, uten noen hensyn til de demokratiske spillereglene vi har i Norge, uttaler Pleym til Filter Nyheter. Petroleumstilsynet mener på sin side at de kun jobber innenfor det mandatet de har fått. Les !