Loading
Det bør være dobbel straff for visse forbrytelser når de begås i belastede områder, mener Sylvi Listhaug, som leder Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg.
Tirsdag presenterte hun flere av utvalgets forslag. De innebærer blant annet at Oslo deles opp i soner der det er ekstra ille å bli tatt for visse kriminelle handlinger, som trusler, bilbrann, tagging, vold, bæring av våpen, ran, tyveri og narkotikaomsetning.
For gjengmedlemmer skal den doble straffen gjelde uansett hvor kriminaliteten de begås – og er du både gjengmedlem og gjør noe galt i et belastet område, blir straffen firedobbel, foreslår Frp.
De belastede områdene skal defineres ut fra «omfanget av kriminalitet, SSBs kriminalstatistikk og hva slags kriminalitet som begås», ifølge Listhaug, som viser til at en tilsvarende ordning er innført i Danmark.
– Vi er inspirert av at Danmark har innført dette. Det har bidratt til bedre forhold i belastede områder. Vi mener vi bør gjøre det samme her, sier Listhaug til Aftenposten i dag.
Den danske ordningen med skjerpede straffesoner, som ble vedtatt i desember i fjor, har imidlertid klare begrensninger som ikke fremkommer i Frps forslag slik det fremgår i avisa.
Det er ikke slik at en skjerpet straffesone er et permanent tiltak i Danmarks mye omtalte «ghetto»-områder, som er definert på bakgrunn av blant annet andel innvandrere, andel arbeidsløse og andel straffedømte.
I lovforslaget som ble vedtatt i Folketinget heter det blant annet:
I februar i år ble loven tatt i bruk for første gang. Da ble det en skjerpet straffesone i deler av Odense-bydelen Vollsmose etter to skyteepisoder 24. og 29. januar. Sonen gjaldt fra fredag 1. februar klokka 18 til onsdag 6. februar klokka 12, ble deretter forlenget to ganger og .
I april ble det opprettet skjerpet straffesone i fire områder i København: Nørrebro, Urbanplanen, Christianshavn og Tingbjerg. Det skjedde i kjølvannet av opptøyer der det ble startet branner, kastet stein og sykler mot politiet, og 24 personer ble arrestert. Sonen gjaldt fra 15. april til 23. april.
Også i Danmark har ordningen vært mye omdiskutert, og såvel Amnesty som danske jurister protesterte på innføringen fordi den fører til ulikhet for loven.
– Vi snakker plutselig om en spesiell samfunnsgruppe som oftere vil bli straffet dobbelt så hardt for den samme kriminialiteten som begås andre steder i Danmark, har visedirektør Birgitte Arent Eiriksson i den uavhengige juridiske tenketanken Justitia .
Amnesty mener loven er et uttrykk for indirekte diskriminering. «Det er neppe tvil om at de doblede straffene vil bli oppfattet av alle berørte som et tiltak rettet mot bestemte sosiale og etniske grupper i de belastede boligområdene», har menneskerettighetsorganisasjonen uttalt, ifølge Ritzau.
I Norge har Sylvi Listhaugs utspill utløst reaksjoner fra blant andre Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter:
«Hvis fyllekjøring i Holmenkollåsen bare gir bøter, mens fyllekjøring på Grønland gir fengsel for ellers fredelige folk som ikke har råd til å bo et annet sted, så blir det klassebetinget og kan også virke diskriminerende», sier hun til Aftenposten.
Filip Rygg, leder i den kristne tankesmien Skaperkraft, reagerte hardt : «De rikeste skal altså få lavere straff enn andre i samme by dersom de slår ned noen. Er det 1. april? Er vi tilbake i middelalderen? Bor jeg i Saudi-Arabia?».
