Loading
Debatten om parallellsamfunn handler ikke bare om «svenske tilstander»: I løpet av kort tid er det ventet at Danmarks borgerlige regjering vil presentere konkrete tiltak for hvordan de skal ordne opp i 22 danske områder som defineres som «ghettoer».
Da danskenes noe pressede statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) holdt nyttårstale på direktesendt fjernsyn for en drøy uke siden, brukte han aller mest tid på nettopp innvandring, parallellsamfunn og ghetto-problematikk:
- Mange mennesker med de samme problemene er klumpet sammen. Det skaper en negativ spiral. En motkultur, sa Rasmussen i talen.
- Jeg opplever at danske regler, lover og normer kommer til kort i områder som ikke er danske i sine verdier. Friskoler, som ellers blir skapt for å opplyse, blir brukt til det motsatte - å formørke. Frihetsrettigheter blir knekt av sosial kontroll. Mottrekket fra oss politikere har ofte vært nye regler, som gjelder for alle. Jeg er kommet til den erkjennelse at det er bruk for en langt mer presis innsats. Hvor vi ikke sjenerer samtlige dansker i hele Danmark. Men retter innsatsen til de stedene hvor problemene er størst. Og kun der, fortsatte han.
Siden 2010 har det danske Transport-, bygnings og boligdepartementet utarbeidet , som ofte har vært gjenstand for opphetet debatt.
Debatten har handlet om at lista virker mot sin hensikt, at det ikke gjøres nok for å få bukt med problemene i de aktuelle områdene og at innbyggerne stigmatiseres eller ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av sitt nabolag - som da 23 gamle Linda Namugga, som bor i det myndighetene mener er en ghetto i Solbakke i Odense,
- Jeg har hørt at dette er en ghetto, men det er ikke noe jeg tenker over til daglig. Jeg er glad for å bo her og synes det er et veldig rolig og trygt område.
Ghettolista er basert på et sett kriterier, der et område med over 1000 innbyggere blir karakterisert som en ghetto dersom myndighetene kan hake av på tre av følgende fem punkter:
Kritikere har hevdet at ghettolista «faktisk er med på å skape ghettoer», slik
- Hva skjer nå vi kaller et område for en ghetto? Beboere med jobb, de velutdannede og de med ressurser flytter så fort som mulig. For hvem har lyst til å fortelle på jobben, i et jobbintervju eller på studiestedet at man bor i en ghetto? På denne måten straffer man de velfungerende beboerne i utsatte områder, og tilbake står de svakeste, de syke og de kriminelle. Min oppfordring til danske politikere er derfor: Dropp deres syke ghettolister.
Men danske politikere har ikke hørt på ham. Antallet områder som myndighetene karakteriserer som ghettoer, har imidlertid falt de siste årene.
På lista for 2017, , er 22 områder oppført. 11 av disse har vært på lista hvert eneste år. Fire områder oppfyller fire av fem kriterier, men ingen oppfyller alle. To av områdene på lista er nye, mens fem andre områder er fjernet.
Samtidig er totalantallet på 22 tre færre enn året i forveien og det laveste antallet siden lista ble innført i 2010. Det er imidlertid ikke nok for statsminister Rasmussen, som gikk hardt ut i nyttårstalen:
- Vi skal ikke lenger lappe på flere tiår med feilslått politikk. Vi skal sette et nytt mål om å avvikle ghettoene helt. Noen steder betyr det å bryte opp betongen. Rive bygninger. Spred innbyggerne og bosette dem i ulike områder. Vi skal tette hullene i det danske kartet og gjenskape blandede boligstrøk, der mennesker møter hverandre på kryss og tvers, sa statsministeren.
Den danske regjeringen er ventet å presentere konkrete forslag løpet av kort tid, men reaksjonene på Rasmussens tale lot ikke vente på seg.
Å rive og avvikle ghettoer vil nemlig ikke virke, innvender flere forskere
- Vår forskning viser at når man bosetter flyktninger over hele landet, vil en stor andel av dem relativt hurtig flytte videre til boligområder i de mellomstore og store byene der konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere er stor. Det skjer spesielt om de blir plassert i kommuner eller boligområder der det mangler andre ikke-etniske dansker, sier professor Anna Piil Damm ved Institutt for økonomi ved universitetet i Aarhus til nettstedet.
Professor Hans Skifter Andersen ved det statlige instituttet for byggforskning ved universitetet i Aalborg uttaler at «man kan endre utviklingen i kortere periode med fysiske ombygginger, men det dukker raskt opp nye problemer i andre byområder, der de med minst penger har mulighet til å bosette seg», mens Anja Jørgensen, lektor ved institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved samme universitet, mener det er problematisk å se på de utsatte boligområdene som en helhet:
- Problemene med for eksempel kriminalitet er ofte isolert til noen bestemte boligblokker i et område. Derfor blir man nødt til å lokalisere hvor problemene befinner seg innenfor de enkelte boligområdene, sier hun til Videnskab.
Løkke Rasmussens mindretallsregjering, som består av partiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti, støter også på problemer i Folketinget.
Innvandringsfiendtlige Dansk Folkeparti, som med sine 37 representanter har kontret statsministerens forslag
Selv om Venstre har uttalt at , har debatten i etterkant også handlet om anstendighet og eventuelle brudd på menneskerettighetskonvensjoner som noen av disse forslagene kan medføre.
«Venstre sto fast på konvensjonene i 2016 og gjør vel stadig det. Dessverre virker partiet så redd for ikke å få på plass en avtale om skatt og innvandring med Dansk Folkeparti at de ikke tør å markere grensen», (avtalen om skatt ).
Fra Dansk Folkeparti blir det samtidig reist tvil om regjeringens gjennomføringskraft. Nyttårstalen i forrige uke , selv om han ikke tidligere har tatt til orde for «å avvikle ghettoene helt»:
I 2010 snakket han om hvordan dansk kultur hadde blitt formet av impulser fra utlandet, men understrekte at «det skal være vilje til å få det utenlandske til å sette danske blomster. Det skal bli slutt på parallellsamfunn, for ellers går samholdet fløjten», mens han under åpningen av Folketinget samme år uttalte at «vi må tørre å si at noen boligblokker skal rives».
Løkke Rasmussens regjering kom også med et eget ghettoutspill, der det ble lagt opp til at bygninger måtte rives. Det skjedde imidlertid bare i to av 15 kommuner, ifølge , som også har sett på Anders Fogh Rasmussens statsministerperiode: Han nedsatte et eget ghettoutvalg, som leverte 15 anbefalinger til regjeringen. Svært få ble fulgt.
