«Whatever the hell they want to»

Erkjennelsen av at europeiske land må ruste opp og stå på egne forsvarsbein, sank inn med Nato-misnøyen som rådet i Det ovale kontor da det var bemannet av Donald Trump. Akutt hastverk satte inn da Russland fullskala-invaderte Ukraina i 2022. Med Trump som sannsynlig kandidat til en ny presidentperiode og valgkamputspill om at det er helt greit for ham om Putin invaderer et Nato-land, er det virkelig alarm. «Spørsmål som virket teoretiske for europeerne (...) synes nå levende og nesten livstruende», konstaterer David E. Sanger, mangeårig Europa-korrespondent i .

Det var lørdag Trump hevdet at han som president ble spurt av en «president i et stort land» om USA ville komme dem til unnsetning ved et russisk angrep, selv om de ikke hadde oppfylt forpliktelsen i Nato om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar (en anekdote som høres svært usannsynlig ut, selv om enkelte har pekt på at den kan ha rot i et møte med EU-president Ursula von der Leyen). Trump hevdet han svarte «nei, tvert imot vil jeg oppfordre Russland til å gjøre hva faen de vil». Den danske forsvarsministeren Troels Lund Poulsen er blant dem som nå snakker høyt om at Russland .

Frykter å bidra til folkemord

Nederland må stanse eksport av deler til jagerflyet F-35 til Israel. Det har en domstol i Haag avgjort etter at menneskerettighetsorganisasjoner har argumentert for at eksporten bidrar til et mulig folkemord på palestinere og storstilte brudd på folkeretten i Gaza-krigen. Saken rammer amerikanske jagerflydeler som er lagret på den nederlandske flybasen Woensdrecht, skriver .

Vil invadere Rafah

«Ekstraordinært bekymringsfullt»,«katastrofale konsekvenser» som vil «gjøre alvorlig skade på Israels egne interesser» – det er  fra egne allierte i blant annet Australia, EU og USA Benjamin Netanyahu ignorerer når han står fast ved at Israel skal invadere den siste, sørlige byen i Gaza. Det er åpenbart ikke et hinder at Rafah huser 1,3 millioner flyktninger som ikke har noe sted å flykte. – Vi kommer til å gjøre det. Vi skal ta de siste gjenværende Hamas-terrorist-bataljonene i Rafah, som er deres siste bastion, sa den israelske statsministeren i et intervju med ABC News i natt. Nødhjelp-organisasjoner har de siste dagene sagt at en slik invasjon, uten noen troverdig plan for hvordan flyktningenes sikkerhet skal ivaretas, er ensbetydende med en humanitær katastrofe.

 melder at mange i Rafah trodde bakkeinvasjonen var i gang da israelske kommandosoldater samtidig tok seg langt inn i byen med tung ildstøtte fra både luft og sjø. Etter det IDF kaller et komplekst og nøye planlagt raid ble to israelske Hamas-gisler frigjort, mens totalt 67 palestinere måtte bøte med livet, .

Gaza-vennlig regjering hindrer ikke terrorfare

På terrorfronten er det lite nytt i vurderingen fra PST, som fortsatt slår fast at både høyreekstreme og islamistiske angrep er  i inneværende år. Men trusselen fra ekstreme islamister er ifølge PST «noe skjerpet sammenliknet med i fjor, særlig på grunn av det økte globale fokuset på koranskjending og konflikten mellom Israel og Hamas».

«På tross av norske myndigheters uttalte støtte til våpenhvile på Gaza, vil de fleste ekstremister definere Norge som en del av den vestlige militære krigføringen og dermed som et potensielt legitimt mål. Det er imidlertid lite som tyder på at Norge er et prioritert mål», skriver PST.

Advarer om manglende rustningskontroll

De norske sikkerhetstjenestene – PST, E-tjenesten og NSM – la i dag fram hver sin trusselvurdering på en felles pressekonferanse.

E-tjenesten advarer om at krig og stormaktsrivalisering har svekket kontrollregimene for kjernevåpen betydelig: «Det er ingen gjenværende avtaler som regulerer arsenalene til de to største kjernevåpenmaktene, Russland og USA. Kinesiske myndigheter har uttalt at reguleringer er uinteressant så lenge Kinas arsenal er mindre enn USAs og Russlands. Uten internasjonal rustningskontroll vil dette teknologiske våpenkappløpet i økende grad utfordre strategisk stabilitet», . E-tjenesten trekker også fram at Russland kommer til å ruste opp forsvarsbudsjettet hele 61 prosent fra 2023 til 2024. Tidligere estimerte E-tjenesten at det ville ta fem til ti år før Russland hadde bygget opp kapasiteten de har mistet i Ukraina, mens tjenesten nå har nedskalert dette til 3–5 år.

PST anser Russland som  i 2024. Særlig fire aktører er særlig utsatt for dette: 1) Aktører som er involvert i våpendonasjoner og ukrainsk personell, 2) Virksomheter knyttet til norsk olje- og gass, 3) Norsk teknologi med sivil og militær nytteverdi og 4) Norsk forsvar og alliert militær virksomhet i Norge. Andre statlige etterretningstrusler er også Kina, Iran og Nord-Korea. NSM påpeker at norske virksomheter og myndigheter  av stadig mer avanserte cyberangrep.

Støre til Trondheim: – Få slutt på bråket

– Vi vil si tydelig til Trondheim at nå må de få slutt på bråket, sier Jonas Gahr Støre etter årsmøtet i Trondheim Ap.

Trond Giske beskriver imidlertid rabalderet – der han endte med å bli nestleder – som «en bevegelse nedenfra der lokallag kommer med forslag for å endre oss». – Det er dette som er demokrati. Det er det motsette av et kupp, sa Giske på Politisk kvarter i morges, etter at alt ser ut til å ha gått hans vei i avstemningene i helga:

Gunn Elin Høgli – i unåde hos Giske – ble uventet kastet som leder av Trondheim Ap (til fordel for Pål Sture Nilsen) på et mistillitsforslag som var vanskelig å få grep om for utenforstående, mens Giske (opprinnelig bare styrekandidat) ble nestleder etter at Marit Selfjord ut av det blå foreslo at han skulle ta hennes plass.

Mens Giske framstiller konfliktene som engasjerte folk på grasrota som foretar naturlige utskiftninger i et parti i krise, snakker Ap-politikere utenfor Giske-fløyen om et velregissert kupp der Arbeiderpartiet i Norges tredje største by styres stadig mer av den Metoo-falne kronprinsens egeninteresser.

Giskes gryende comeback skjer seks år etter at han måtte gå av som nestleder i Ap fordi flere kvinner varslet om seksuell trakassering og partiet konkluderte med brudd på partiets retningslinjer.