Regjeringen i skvis i hysj-skandale

Den danske regjeringen har fått et stort problem etter at Høyesterett i dag avviste myndighetenes anmodning om lukkede dører i rettssaken mot Danmarks tidligere forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen (V) og tidligere etterretningssjef Lars Findsen. De to er anklaget for å avsløre statshemmeligheter om overvåkningsssamarbeid med amerikansk etterretning  til danske medier. kaller den «sensasjonelle» høyesterettskjennelsen «en avsikret håndgranat som nå ruller rundt i gangene til Riksadvokaten, på Christiansborg og i Justisdepartementet og Statsministerens kontor».

Både regjeringen og påtalemyndigheten har uttalt at det ikke er mulig å føre saken for åpne dører, og må altså nå ta stilling til om hele saken skal frafalles. Ingen alternativer er gode for statsminister Mette Frederiksen og hennes koalisjon. Da Frederiksens sosialdemokrater inngikk regjeringssamarbeid med Venstre og Moderaterne forsvant støtten til en bred granskning av etterretningsskandalen, men hvis opposisjonen nå gyver løs på saken på nytt vil Venstre være under press for å bli med på løpet mot Frederiksen siden Venstre var utenfor regjering da ballet startet.

Tar endelig grep om metan

I DET INTERNASJONALE energibyråets årlige rapport «World Energy Outlook» kommer det klart fram at verden neppe vil nå 1,5-gradermålet. For å begrense skadene foreslår IEA en rekke tiltak, blant annet reduksjon i metanlekkasjer fra olje- og gassinstallasjoner. Det er et interessant klimatiltak. Både fordi metan er en hyperpotent klimagass, men også fordi tiltaket har få nedsider: Utslippene skjer ofte i forbindelse med lekkasjer og fakling, som kan elimineres med enkel teknologi uten andre kostnader enn den direkte økonomiske. Spørsmålet er hvorfor ikke metanutslipp er stanset for lengst?

Det kan se ut til at EU tar grep. Unionen har allerede sagt at de vil innføre metanregler for olje- og gassproduksjon i EU. Problemet er at Europas egenproduserte gass bare står for 20 prosent av forbruket. 80 prosent importeres fra land uten de samme reglene. Nå har fått innsyn i en skisse til et forslag fra EU-kommisjonen til begrensninger i metanlekkasjer i importert gass. Hvis forslaget vedtas, vil det legge press på unionens internasjonale leverandører av fossilt brensel, inkludert land som USA og Qatar. Les mer om denne saken i ukas utgave av 

Svarer på anklager om oppblåste dødstall

Etter at uklarhetene rundt sykehuseksplosjonen 17. oktober utløste en diskusjon om troverdigheten til dødstall rapportert fra Gaza, svarte helsemyndighetene der i går med å offentliggjøre en liste med 6747 personer – hvorav 2665 barn – som oppgis å være bekreftet drept hittil i krigen, og der navn, alder, kjønn og ID-nummer framgår. (I tillegg skal 281 være uidentifiserte, slik at det totale dødstallet har passert 7000).

Listen kommer etter at USAs president Joe Biden tidligere denne uka uttalte at han ikke fester lit til palestinernes tall. Også flere uavhengige kommentatorer har sådd tvil om det er riktig av mediene å ta utgangspunkt i at tallene dag for dag er presise, siden Hamas er tjent med at sifrene framstår høye også om det i perioder ikke skulle være reellt. Helsemyndighetene er kontrollert av Hamas. Samtidig er det ansatte der fra tiden før Hamas tok kontrollen i Gaza, , og blant andre utenriksdepartementet i USA har tidligere brukt tallene derfra som grunnlag. (Det samme har UD i Norge).

Bakgrunnen for tvilen rundt dødstallene er at Israels bomberegn og stengte grenser gjør det umulig for uavhengige journalister og organisasjoner å ettergå opplysningene lokalt på Gazastripen. Etter rakettnedslaget på parkeringsplassen utenfor Al Ahli Arab-sykehuset – der det ikke er kjent hvem som var ansvarlig – oppga myndighetene både 500 og 833 døde, før tallet ble nedjustert til 471. USA har imidlertid anslått dødstallet i hendelsen til å være «i nedre del» av 100-300, altså under halvparten av noen av Hamas’ anslag.

Storavis advarer om demokratiets fremtid etter at trumpist ble leder i Kongressen

New York Times  med kraftige advarsler om demokratiets framtid etter at alle republikanerne til slutt stemte fram den høyreradikale valgfornekteren Mike Johnson, som speaker i Representantenes hus – en av de aller fremste maktposisjonene i landet. «Valget av Johnson kom etter at Trump var med på å konstruere resultatet ved å torpedere en mer moderat kandidat, og satte dermed scenen for at presidentvalget i 2024 vil utspille seg med noen i speaker-stolen som har vist sin vilje til å gå til ytterligheter for å omgjøre et fritt og rettferdig valg», skriver avisa, som mener «trumpismen som institusjon» har utviklet seg til å bli styrende for mesteparten av partiets «operasjonelle prinsipper».

«Det er verdt å gjenta at denne Trump-lojalisten nå er nummer to i rekken til presidentskapet. (Hvis presidenten i USA faller fra er det lovfestet at speaker i Representantenes blir utnevnt hvis ikke visepresidenten kan overta, red. anm.). Den tidligere presidenten har aldri akseptert å være ute av Det hvite hus, og det er klarlagt at han ennå har full kontroll på halve kongressbygningen», heter det i lederartikkelen.

Indere dødsdømt for spionasje

Qatar har dømt åtte indere – tidligere marineoffiserer – til døden etter å ha funnet dem skyldige i å spionere på Qatars ubåtprogram for Israel, skriver . Enn så lenge har det ikke kommet noen offentlige uttalelser fra qatarske myndigheter, mens myndighetene i India reagerer med «sjokk» og sier de vil «undersøke alle juridiske muligheter». Dommen kan ankes. Qatar og India har lenge fungert som handelspartnere, men spørsmålet er om dommen vil sette samarbeidet på spill. Israel og Qatar har ingen formelle bånd, men for tiden spiller Qatar en  i forhandlingene mellom Israel og Hamas for å løslate israelske gisler. Det er forøvrig sjelden at Qatar gjennomfører dødsdommer. Sist gang var i 2020, og før det var i 2003.