Loading
STEIGAN-STYRELEDER KAN BLI FYLKESTOPP I RØDT: Fylkespartiet Rødt Nordland skal sette sammen fylkeslista til neste års valg, og setter ifølge Nidaros-redaktør Snorre Valens kilder Per-Gunnar Skotåm på topp . Skotåm er styreleder og en sentral bakmann i oppbyggingen av Steigan.no, kanskje landets fremste konspi-nettsted akkurat nå («opptil 1 meter lange marklignende blodpropper funnet hos avdøde covid-19 vaksinerte» er et nylig eksempel) og ifølge Faktisk en velvillig forsterker av propagandastøy fra Moskva og St. Petersburg. Ungdomspartiet truer med å bryte samarbeidet med moderpartiet i protest mot nominasjonen, mens ledelsen i Oslo – på tross av landsstyrets vedtak tidligere i år om at nettstedet politiske prosjekt er «i motstrid til Rødts vedtatte politikk» foreløpig ikke har sett grunn til å gripe inn.
STEIGAN-STYRELEDER KAN BLI FYLKESTOPP I RØDT: Fylkespartiet Rødt Nordland skal sette sammen lista til neste års valg, og plasserer ifølge Nidaros-redaktør Snorre Valens kilder Per-Gunnar Skotåm på topp. Skotåm er styreleder og en sentral bakmann i oppbyggingen av Steigan.no, kanskje landets fremste konspi-nettsted akkurat nå («opptil 1 meter lange marklignende blodpropper funnet hos avdøde covid-19 vaksinerte» er et nylig eksempel) og ifølge Faktisk en velvillig forsterker av propagandastøy fra Moskva og St. Petersburg.
Ungdomspartiet truer med å bryte samarbeidet med moderpartiet i protest mot nominasjonen, mens ledelsen i Oslo – på tross av landsstyrets vedtak tidligere i år om at nettstedet politiske prosjekt er «i motstrid til Rødts vedtatte politikk» foreløpig ikke har sett grunn til å gripe inn.
SPION-MISTENKT VAR PÅ TRUSSEL-SEMINAR: Mannen som denne uka ble arrestert i Tromsø og mistenkt for å bruke sitt forsker-engasjement ved universitetet som dekke for russisk spionering, var i slutten av september på et EU-seminar i Vilnius om hybride trusler. Der ble det blant annet gitt trening i å finne potensielle svakheter fiender kan utnytte, for eksempel ved gassrørledninger, skriver VG. Mannen hadde en enveisbillett ut av Norge 25. oktober, dagen etter pågripelsen. Hans forsvarer sier at han stiller seg uforstående til anklagene mot seg.
DEN STORE NEDTUREN: Flere kommentatorer og analytikere advarer om deindustrialisering og langvarige økonomiske nedgangstider som følge av energikrisa i Europa. Tyskland har for eksempel sett overskuddet på handelsbalansen svinne hen og flere kjemiske selskaper har flyttet produksjonen utenlands. I forrige måned kunngjorde den franske glassprodusenten Duralex at de stanser ovnene i fem måneder som følge av de høye energiprisene. «Høye energipriser har satt i gang et alarmerende forfall i konkurranseevnen til Europas industrielle energikonsumenter», skrev nylig The European Round Table for Industry i et brev til EU-kommisjonen. Og norske selskaper er langt fra forskånet for det som skjer, kan du lese i
STØRSTE AMINI-PROTEST SÅ LANGT: Avslutningen av den 40 dager lange sørgeperioden som i henhold til iransk tradisjon er gjennomført etter dødsfallet til den 22 år gamle kvinnen Mahsa Amini i moralpolitiets varetekt i september, har ført til en ny oppblomstring i protestbevegelsen som like lenge har preget store deler av landet. Protestmarsjene onsdag spredte seg over 30 byer og var de største så langt i høst, anslår BBCs persiske redaksjon, som baserer sin dekning på det som slipper ut av landet på sosiale medier. «Det er vanskelig å få en presis oversikt over det som skjer. Men det er på det rene at selve grunnmuren i den islamske revolusjonen er rystet», skriver .
Det er heller ingen tegn til at protestbevegelsen er i ferd med å brenne ut, selv om myndighetene slår hardt ned på organiserte demonstrasjoner. I Aminis hjemby ble det i går meldt om at det var utløst skudd mot folkemengdene.
VIKTIGERE MED GASSINNTEKTER ENN FIENDSKAP: Både Israel og Libanon har formelt godkjent en ny avtale om landenes maritime grense i Middelhavet. Den er fremforhandlet ved hjelp av USA og åpner for utvinning av store gassfelter som i årtier har stått i politisk baklås, skriver . Avtalen gir Libanon, som står i en krøplende økonomisk krise som har vedvart siden før pandemien, full rett til å utvinne det omfangsrike Qana-feltet (mot å betale israelerne en bestemt royalty) og dermed utsikter til store gassinntekter.
Landet er opptatt av å understreke at avtalen ikke innebærer noen «normalisering» av forholdet til den gamle fienden i sør; i Tel Aviv noterer statsminister Yair Lapid seg likevel at «det er ikke hver dag at en fiendtlig nasjon anerkjenner den israelske stat, skriftlig, i påsyn av hele det internasjonale samfunnet».
Ha en fortsatt god dag! Hilsen Filter-redaksjonen
