Vil tilbake til keiserriket

I tyske rettssaler går nå straffesakene mot 25 personer som i fjor ble tiltalt for å ha planlagt et voldelig kupp mot staten. Gruppas leder, en 73 år gammel eiendomsutvikler med adelige aner og det staselige navnet Heinrich XIII prins Reuss, så for seg selv som statsoverhode i et gjenopprettet keiserrike. Han hadde alliert seg med personer i militæret og politiet og et tidligere medlem av Forbundsdagen for å gjennomføre sine planer. Gruppa tilhører den såkalte Reichsbürgerbewegung – riksborgerbevegelsen – med konspiratoriske ideer om at Forbundsrepublikken er illegitim og at det gamle keiserriket må gjenopprettes for at tyskerne skal bli fri.

Det tyske demokratiet ville nok overlevd et slikt kuppforsøk, men det er lett å se for seg at liv ville gått tapt – og for grupper med beslektede forestillinger ville det signalisert at demokratiet er under press og at staten er svak, sier den tyske statsviteren Jan Rathje i et intervju med Filter Nyheter. Rathje har studert riksborgerbevegelsen i mer enn ti år. Les intervjuet her.

Ingen overlevende

Malawis visepresident Saulos Klaus Chilima antas å være omkommet etter at det i dag ble funnet vrakrester fra militærflyet han var om bord i med åtte andre.

Kvinne siktet for å ha hjulpet Kreml i Danmark

En russisk kvinne er pågrepet av den danske sikkerhetstjenesten PET etter at Danmarks radio i forrige uke avslørte at et juridisk rådgivningssenter hun står bak har mottatt penger fra et fond kontrollert av Russlands innenriksdepartement. Det statseide fondet, Pravfond, knyttes til kanalisering av penger til påvirkningsoperasjoner i Europa i regi av russisk etterretning. Kvinnen, som beskrives som sentral i det russiske miljøet i Danmark, er siktet for å ha satt en fremmed etterretningstjeneste i stand til å operere i Danmark.

Uklar vei videre for våpenhvileavtale

FNs sikkerhetsråd stemte mandag kveld norsk tid for en resolusjon som oppfordrer Hamas og Israel til å akseptere en våpenhvileavtale fremforhandlet av USA med president Joe Biden og utenriksminister Antony Blinken i spissen. Kun Russland stemte blankt. Etter avtalen vil Hamas på sikt frigi alle gjenværende israelske gisler mot et stort antall palestinske fanger og mot at Israel godtar en plan fram mot varig fred og full uttrekning av militære styrker fra Gazastripen.

Avtaleforslaget, som først ble lagt fram 31. mai, har tre faser, der den første er en seks ukers våpenhvile med krav om uttrekning av israelske styrker fra befolkede områder av Gaza og en utveksling av et begrenset antall israelske gisler – herunder kvinner, eldre og sårede – mot flere hundre palestinske fanger, samtidig som volumet på humanitær hjelp inn til Gaza økes. I andre fase skal Hamas frigi alle resterende gisler mot full israelsk uttrekning, og i tredje fase starter en internasjonal innsats for å gjenoppbygge Gaza på en måte som gjør at Hamas ikke kan bygge seg opp igjen militært. Betingelsene for andre fase skal fremforhandles under fase én, med forlengelse av våpenhvilen dersom partene trenger mer tid utover de seks ukene.

USA har den siste uken lagt press på begge parter for å akseptere avtalen, med Blinken på visitter til Egypt og Israel på det som er hans åttende reise til Midtøsten siden 7. oktober i fjor. Hamas har uttalt at de «ønsker velkommen» sikkerhetsrådsresolusjonen og Reuters siterte tirsdag morgen en Hamas-representant på at de aksepterer avtalen og er klare til å forhandle om detaljene i den, men det hefter fortsatt usikkerhet ved om Hamas-ledelsen i Gaza er enig. Også på israelsk side er det uklart hvor robust støtte planen har. Både finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har truet med å trekke seg fra regjeringen dersom Benjamin Netanyahu aksepterer avtalen. De regjeringsmedlemmene på ytre høyre flanke er statsministeren enda mer avhengig av etter at moderate Nasjonal Enhet trakk seg fra regjeringssamarbeidet i helgen.

FIKK DU MED DEG? For et sjeldent innblikk i hvordan meklingen mellom Israel og Hamas foregår, les vårt  fra mars. 

Statsministerens partifeller truer med alternativt valgkampskrift

Storbritannias statsminister Rishi Sunak legger i ettermiddag fram sitt store valgkampmanifest, med massevis av løfter om skattekutt (les The Guardians direkteblogg her). Men allerede før framleggelsen hadde høyresiden hos Det konservative parti begynt å posisjonere seg for Sunaks antatte valgnederlag 4. juli. Sunaks partifeller truet med å legge fram et alternativt valgkampskrift hvis statsministeren ikke lovet nok på nøkkeltemaene deres.

En allerede vaklende Sunak klarte sist torsdag å gjøre en av de større tabbene i britisk valgkamphistorie da han dro tidlig hjem fra 80-årsmarkeringen av D-dagen i Normandie (for å prioritere et urelatert tv-intervju) mens statsledere som Joe Biden og Emmanuel Macron fortsatt var der. På meningsmålingene er det knapt noen lyspunkter å finne for toryene, som før valgkampinnspurten ligger rundt tjue prosentpoeng bak Labour etter å ha blitt ytterligere svekket av comebacket til høyrepopulisten Nigel Farage og Brexit-partiet Reform.