Loading
Fredag la regjeringen fram Nasjonal transportplan for 2025–2036 med et budsjett på til sammen 1308 milliarder kroner. Regjeringen vil blant annet bruke 574 milliarder kroner på riksveier og 436 milliarder på jernbane, herunder dobbeltspor til Hamar. Blant målene i planen er å redusere klimagassutslipp og ta økt hensyn til naturen: – Vi skal ta vare på det vi har, og vi skal bygge nytt når det er nødvendig, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) under framleggingen.
I transportplanen er det også betydelige prosjekter som ikke har vunnet fram. Blant dem er utbyggingen av E18 i Bærum og Asker, den såkalte Vestkorridoren etappe 2, der motorveien skulle legges i tunnel mellom Sandvika og Nesbru. Prosjektet har vært omstridt, og det forrige Ap-styrte byrådet i Oslo mente det gikk på tvers av klimamålene for regionen. Blant de andre taperne i transportplanen er togstrekningen mellom Oslo og Bergen, som likevel ikke forkortes med en ny tunnel mellom Sandvika og Hønefoss, og bybanen i Bergen som utsettes, etter at byen mellom de syv fjell ikke blir enige med seg selv om hvordan de vil bygge den ut (hvis du lurer på hva Bergens byrådsleder Christine Meyer (H) mener om den saken må du bare fortsette med det, for hun har tatt tidlig påskeferie, dratt til Australia og gjort det klart at hun ikke er tilgjengelig på telefon).
Også ellers på Vestlandet er det store samferdselsprosjekter som ikke blir prioritert med statlige midler de neste tolv årene: Møreaksen, som skulle sørge for fergefri vei fra Ålesund til Molde, og Hordfast, som skulle erstatte fem ferger mellom Stavanger og Bergen med en firefelts motorvei. – Jeg er skuffet, uttaler KrFs Olaug Bollestad om Hordfast-utsettelsen, mens SVs Marthe Hammer mener den er en seier for naturen.
VARSLING VAR FRAKSJONSVIRKSOMHET: Varslene som er levert til Senterpartiets sentralstyre mot blant andre Oslo Sp-leder Bjørg Sandkjær (som også er statssekretær) og generalsekretær Knut M. Olsen, er avvist. Et enstemmig sentralstyre i Sp går langt i å slå fast at varslersakene var en del av fraksjonsvirksomhet i Oslo Sp, og ikke reelle bekymringsmeldinger.
Hvertfall ett av varslene bunner i at Senterpartiets lokallag på Grünerløkka i Oslo – der flere partitopper er medlemmer – i fjor avlyste et årsmøte noen timer før det skulle avholdes. Bakgrunnen var at ledelsen i fylkeslaget fryktet koordinerte «kuppforsøk» fra en fraksjon av nyinnmeldte, unge menn med koplinger til nasjonalistpartier i Europa (Filter fulgte konflikten i vinter – ).
«Sentralstyret ser på begge disse sakene som del av en politisk uenighet innad i Oslo Senterparti, hvor varslingsinstituttet blir benyttet som virkemiddel. Dette er ikke i tråd med intensjonene i partiets etiske retningslinjer, og sentralstyret ser det ikke som rett å benytte retningslinjene i disse sakene», heter det i sentralstyrets vedtak.
NB! Sp-saken kan du lese på papir i mars-utgaven av Filter-magasinet, som du får i posten dersom du er kjapp og bestiller et abonnement i dag ().
BOMBER STRØMFORSYNINGER: Russlands luftangrep i Ukraina i natt var det største så langt mot landets energianlegg, t. Flere enn 60 droner og om lag 90 raketter ble brukt i angrepet, som blant annet rammet Ukrainas største demning, Dnipro i Zaporizjzja (i formiddag sto den ikke i fare for å briste) og strømforsyningen til storbyen Kharkiv. Ifølge ukrainske myndigheter ble også én av to strømforsyninger til kjernekraftverket i Zaporizjzja rammet, slik at anlegget er mer sårbart. – Russland er i krig med folks hverdagsliv, uttalte president Zelenskyj etter angrepet.
SISTE: Både Russland og Kina legger ned veto i Sikkerhetsrådet mot USAs forslag om å kreve umiddelbar våpenhvile på Gaza. .
GRØNNE DILEMMAER, VANSKELIGE VALG: Under klimafestivalen Varmere våtere villere i Bergen i forrige uke artikulerte økonomiprofessor Lars Sørgaard problemet ved det grønne skiftet: Knapphet på strøm og økte priser fører til at folk reduserer strømforbruket, insentiverer energieffektivisering og gjør det mer attraktivt å bygge ut fornybar energi, men rammer samtidig privatøkonomien til vanlige folk og rammevilkårene til deler av næringslivet. Vi må derfor velge hva vi skal bruke strømmen til: Å avkarbonisere industrien og transportsektoren eller å bygge grønn industri og flere arbeidsplasser. Trolig finnes ingen enkel løsning på dilemmaet, drøfter vår spaltist Jostein Henriksen i ukas utgave av ELENDIG FREDAG, vårt alt annet enn elendige nyhetsbrev om klima og miljø.
STATEN DØMT FOR NAKENVISITASJONER: Høyesterett har i dag konkludert med at rutinemessige innsatt-strippinger av tre tidligere innsatte i Bergen fengsel var et brudd på menneskerettighetene (EMK), artikkel 3. Bestemmelsen forbyr nedverdigende behandling, i likhet med (andre ledd).
De tok Justis- og beredskapsdepartementet til retten etter at de hadde blitt utsatt for et stort antall kroppsvisitasjoner, der de måtte kle av seg og ta dype knebøy. De måtte gjennomføre visitasjonene regelmessig før og etter besøk i besøksavdelingen, før og etter å ha forlatt fengselet og når de hadde følge av tilsatte eller politiet. En av dem ble tvunget til å kle seg naken i løpet av en toårsperiode. Høyesterett mener at det i disse tilfellene ikke ble gjort nødvendig avklaring av sikkerhetsrisiko, opp mot de innsattes verdighet, men har ennå ikke avklart hva de tre personene skal få i erstatning.
– Samlet sett var de (kroppsvisitasjonene) rigide og ikke udifferensierte, og ikke tilstrekkelig forankret. De rutinemessige kroppsvisitasjonene kunne bli opplevd som unødvendige, og var egnet til å gi en opplevelse av vilkårlighet, sa høyesterettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen da dommen ble forkynt, ifølge . Politiet har i retten argumentert med at de rutinemessige kroppsvisitasjonene har en preventiv effekt, basert på at de «relativt sett» finner et lavt antall funn.
I høyesterettsdommen spesifiseres det hvilke krav som må fylles før innsatte kan visiteres på denne inngripende måten.
OPPBLÅSTE TRUMP-AKSJER: Det er mye ståhei i Trump-sfæren i dag, idet presidentkandidatens some-plattform Truth Social muligens får til å fusjonere med et skallselskap og bli børsnotert i USA. På tross av plattformens høyst begrensede brukerbase og tilbakevendende tekniske problemer kan det sikre Trump noen sårt tiltrengte millioner til å finansiere valgkamp og betale kjempeboten han er ilagt for sin løgnaktige forretningsførsel. Eller kan det det? Eksperter på den slags sier til CNN i dag at papirverdiene ikke nødvendigvis blir så enkle å likvidere, slik at Trump fortsatt kan bli nødt til å selge deler av sitt eiendomsimperium. – Aksjekursen er åpenbart oppblåst. Ingen rasjonell investor kjøper denne aksjen til pålydende, hvertfall ikke hvis de må sitte på den i en viss periode, sier Yale-professor Jonathan Macey.
Hvis det er noen trøst kan den (ikke utpreget pietistiske) forretningsmannen og politikeren varme seg på en stadig mer standhaftig støtte fra USAs evangeliske kristne. De har alltid utgjort grunnfjellet i Trumps supporterbase, men aldri før har den vært så uforskammet, ifølge statsviter som følger med på slike kretser og snakker med i dag. Heller ikke har fremstillingene av Trump som Guds utvalgte leder tidligere kommet så hyppig i amerikanernes feed, sier Brian Calfano ved Cincinnati-universitetet til nyhetsbyrået. Det er 227 dager igjen til valget.
IKKE STRAFFBART: Politiet har konkludert med at Per-Willy Amundsens harang mot arabere og kvinner på Facebook ikke er å anse som straffbare hatefulle ytringer etter straffeloven §185. Saken mot Frp-stortingsrepresentanten, som måtte gå av som leder av justiskomiteen etter at «det gikk en kule varmt» på det sosiale mediet, er dermed henlagt. .
