Starmer lover bedring, men partifeller ser seg om etter ny leder i kjølvannet av katastrofevalget

Keir Starmer lover en ny retning for Storbritannia i en tale som er beskrivet som et «være eller ikke være» for statsministeren etter det katastrofale lokalvalget for Labour i forrige uke. Der kapret ytre høyre-partiet Reform UK mer enn 1400 av de rundt 5000 kommunestyremandatene som var på valg i England, de fleste av dem fra Labour.

Starmer erkjente i talen at «gradvise endringer ikke vil være nok» når det gjelder å møte Storbritannias utfordringer og la til at for det britiske folk «kan ikke endringene komme raskt nok». Å gjenoppbygge Storbritannias forhold til EU blir Labour-regjeringens fremste mål, sa statsministeren, som også varslet nasjonalisering av den i dag kinesisk-eide industrigiganten British Steel. Langt fra alle er tilfredse: Labour-parlamentsmedlem og tidligere statssekretær Catherine West, som tidligere har utfordret Starmers lederskap direkte, planlegger å tvinge fram et lederskifte til høsten, ifølge .

Samtidig forteller flere minoritetsgrupper i Storbritannia at de frykter for sin sikkerhet etter valgskredet til Reform UK. «Mange britiske muslimske lokalsamfunn føler seg redde og truet av Reforms seire, og er lei seg for at naboene deres har stemt på et parti som åpent tar til orde for deportasjon av medlemmer av våre samfunn, og som ikke er i stand til å ta avstand fra sine egne kommunepolitikeres dypt rasistiske retorikk», sier Shaista Aziz, en antirasistisk aktivist i Oxford, til

Gradert sykemelding blir hovedregelen: Regjeringen gjør det vanskeligere å bli helt borte fra jobb ved sykdom

Regjeringen strammer grepet om sykemeldinger for å få folk til å arbeide deltid i stedet for å være helt borte fra jobb når de er syke. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har tidligere varslet innsats for at en større del av sykemeldmingene i Norge skal være graderte, og nå er tiltakene konkretisert, ifølge :

** Helsedirektoratet skal lage nye retningslinjer slik at leger vurderer sykmeldinger mer likt enn i dag.

** Fastleger skal få bedre betalt for å hjelpe pasienter med å finne ut hvordan de kan jobbe litt, heller enn å gi 100 prosent sykemelding. 

** Gradert sykemelding blir definert som hovedregel, og fullstendige sykemeldinger skal nå begrunnes spesifikt av legen i hvert tilfelle.

Årsaken er at regjeringen mener sykemeldinger koster samfunnet for mye. Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier til avisa at det er et paradoks at nordmenn har høyere sykefravær enn i andre land, når Norge ifølge henne har verdens beste helsetjenester og en frisk befolkning som i stor grad trives på jobb. 

I serverer Ali Esbati, utreder i De Facto, et kunnskapssenter for fagorganiserte, et annet perspektiv. Han viser til at de samlede offentlige utgiftene i Norge ligger på samme nivå i forhold til bruttonasjonaprodukt som for 25 år siden, og at det er en sterk vilje i befolkningen for velfungerende velferdstjenester. «Hvis det er noen som har blitt ‘latere’ av oljepengene, er det norske høyinntektsgrupper, som kan nyte fordelene en velferdsstat gir dem, uten å betale nok skatt», skriver Esbati.

** Norske matvarepriser gjorde et betydelig hopp fra mars til april. I snitt ble mat og alkoholfrie drikkevarer 2,9 prosent dyrere. Målt mot april i fjor, var prisene hele 6,6 prosent høyere. 

** Regjeringen endrer definisjonen av datasenter fra «alminnelig forbruk» til «industri», for at det skal bli mindre automatikk i at utenlandske teknologigiganter får tilslag på billig konsesjonskraft. Grepet vekker harme i en rekke kraftkommuner. 

** Sveriges forsvarssjef Michael Claesson advarer om at Russland snarlig kan forsøke å teste Natos respons i Østersjøen, for eksempel ved å angripe en svensk øy. «De vet at hele Vesten ruster opp. Da spør jeg meg: Hvorfor skulle de vente», sier Claesson. 

** Verdens små og mellomstore nasjoner har alt å frykte når Donald Trump reiser til Kina på onsdag for toppmøte med Xi Jinping, skriver Asia-korrespondent Damien Cave i en nyhetsanalyse. Den store frykten at USAs president inngår kompromisser på sikkerhetspolitikken for å få bedre vilkår i handelen mellom landene.