Stadig nye Pentagon-lekkasjer tyder på at sentrale militære er uenige med Trump om Iran-krigen

Det kommer stadig nye lekkasjer fra Pentagon om USAs minkende lagre av missiler og ammunisjon, noe som tyder på at sentrale militære er uenige i Trump-administrasjonens håndtering av Iran-krigen. I løpet av de fire ukene krigen har vart, har amerikanerne brukt flere enn 850 Tomahawk kryssermissiler, ifølge Washington Posts kilder. Det produseres bare noen få hundre slike missiler i året, som koster 3,6 millioner dollar per enhet, og USA skal være i ferd med å gå tomme i Midt-Østen. I så fall må missiler hentes fra amerikanske styrker andre steder i verden. Ifølge militæranalytikere har USA bare omkring 3000 missiler som holder dagens standard.

På bakrommet skal Trumps ministre ha bedt våpenprodusentene om å flerdoble produksjonen av enkelte våpen og ammunisjon, samtidig som Forsvarsdepartementet har signalisert til Kongressen at militæret trenger 200 milliarder dollar i ekstrabevilgninger til Iran-krigen.

Anklager prisbelønt journalist for spionasje

Ungarske myndigheter har siktet en av landets mest anerkjente gravejournalister, Szabolcs Panyi, for spionasje etter at han dekket avsløringen av at Ungarns utenriksminister over tid har delt sensitive opplysninger fra EU-møter med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Skandalen kom midt i valgkampen i Ungarn, der den høyreradikale sittende statsministeren Viktor Orban strever på meningsmålingene mot opposisjonsleder Péter Magyar, som har kalt telefonene til Lavrov «forræderi».

De strafferettslige anklagene mot Panyi kommer etter at en pro-Orban-avis publiserte en artikkel som – etter alt å dømme feilaktig – påsto at utenlandsk etterretning hadde avlyttet utenriksminister Peter Szijjártó med bistand fra journalisten. «Å anklage undersøkende journalister for spionasje har knapt skjedd i det 21. århundre i en medlemsstat i EU. Dette er noe som er mer typisk for Putins Russland, Belarus og lignende regimer», skriver journalisten selv i en uttalelse. Orban har over tid undergravd pressefriheten i Ungarn.

Kraftlandet uten strategi

Europa er et energifattig kontinent, mens Norge svømmer i kraft. Asymmetrien burde gi oss et strategisk overtak, men i stedet mangler vi en prinsipiell holdning til hvordan den skal forvaltes. Mens staten og kraftbransjen tjener på eksport til høye priser, varsler Yara og andre industriaktører i Grenland at de avlyser elektrifisering fordi strømmen er for dyr. Fagforeningsledere frykter for tusenvis av arbeidsplasser. Og det grønne skiftet eksporteres i praksis til Europa.

Samtidig vil EU ha en større del av kaken. En ny lovpakke fra EU foreslår å ta 25 prosent av norske flaskehalsinntekter – som beløp seg til rundt 13 milliarder kroner i fjor alene – inn i en felleseuropeisk pott. Norge protesterer, men ingen har egentlig svart på det grunnleggende spørsmålet: Hva vil vi egentlig bruke kraften vår til? Les mer i vår ukentlige energianalyse .

** Regjeringen styrker langtidsplanen for forsvarssektoren med 115 milliarder kroner frem til 2036. Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) når Norge med dette Natos mål på 3,5 prosent av BNP. – Det haster mer enn vi trodde for to år siden, sa Støre på en pressekonferanse i formiddag. Det er hovedsaklig kraftig økning i kostnader til forsvarsmateriell og lengre leveransetider som ligger bak behovet.

** Ukraina og Saudi-Arabia har signert en avtale om forsvarssamarbeid, som skal legge grunnlag for teknologisamarbeid, investeringer og gjensidig deling av ekspertise. Avtalen ble på et møte med kronprins Mohammed bin Salman i Riyadh.

** Tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Amund Djuve, skal som skal undersøke UD og andre myndigheter i lys av Epstein-skandalen, mens lagmann Kjersti Buun Nygaard i Borgarting lagmannsrett blir nestleder.

** Et flertall i Stortingets presidentskap går inn for å utrede behovet for et nasjonalt lobbyregister (for Stortinget og regjeringen). Dermed har Epstein-saken brakt et register ett skritt nærmere. .

** Det ble, som ventet, vedtatt i Stortinget i går å suspendere veibruksavgiften på bensin og diesel fram til 1. september. Det er beregnet at kostnaden for statskassa blir over 6 milliarder kroner.