Sp vil finansiere strømnettet over statsbudsjettet, svensk storavis advarer mot norsk strømpopulisme

En stor byråkratisering av strømnettet samt skatteøkninger eller velferdskutt for 150 milliarder kroner de neste ti årene: Det er konsekvensen av Senterpartiets nye strømpolitikk, ifølge Arbeiderpartiets statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har utsatt dagens bebudede strøm-pressekonferanse til onsdag, men kan likevel avsløre hvilke strømgrep eks-finansministeren ønsker seg, nå som han ikke er bundet av å holde fred med Ap: Finansiering av strømnettet over statsbudsjettet snarere enn økt nettleie, og omgjøringen av Statnett fra statsforetak til direktorat.

Det første skal ifølge Vedum gi en mer rettferdig fordeling av kostnaden; det andre er ment å gi bedre politisk styring av den statlige nettoperatøren. I tillegg vil Sp blant annet strupe kapasiteten i utenlandskablene når strømprisen er høy, og melde Norge ut av EUs energibyrå Acer.

Ikke uventet ser våre naboland med en smule bekymring på norgesmesterskapet i strømpopulisme, som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også meldte seg på i forrige uke da han lanserte makspris på kilowatt-timer.

Den svenske avisa Expressen tar i til orde for at regjeringen i Stockholm må gripe inn mot at nordmenn slik kan miste insentiver til å spare strøm når det er mangel: «Energiminister Ebba Busch burde sette seg på et tog til Oslo øyeblikkelig og forklare at Sverige ikke tolererer norgespriser. True med å strupe strømmen fra Sverige om ikke forslaget stoppes. Nordmennene kan ikke tillates å ødelegge det nordiske elsystemet».

Aller siste omdreining er at Aps programkomité går inn for å og at regjeringen sier til kontinentet fra vindkraftproduksjonen lengst sør i Nordsjøen.

Merverdiavgift og tekbøter

Trumps assisterende stabssjef, Stephen Miller, går knallhardt ut mot Europa i et -intervju. Med bilindustrien som eksempel hevder han at Europas tollsatser og merverdiavgifter skader den amerikanske økonomien og at hvis «Europa krever 30 prosent av USA, vil vi belaste dem 30 prosent tilbake».

Uttalelsene kommer samtidig med at president Donald J. Trump i natt sier at han planlegger å kunngjøre gjensidige tollsatser («de krever toll av oss, vi krever toll av dem») tirsdag eller onsdag. Disse vil tre i kraft «nesten umiddelbart», ifølge presidenten, som også lenge har klaget på at EU har høyere tollsats på biler enn USA.

I tillegg til bilindustrien trekker Miller fram EUs framstøt mot teknologibransjen, som ved enkelte tilfeller har resultert i milliardbøter, og som han hevder går ut over amerikanske arbeidsplasser.

Europakommisjonen sier de vil beskytte unionens interesser, men avventer en eventuell respons til de ser hva Trumps tollsats-trusler faktisk innebærer, skriver. Frankrikes president, Emmanuel Macron, sier til at EU står klare med egne tollsatser, men at Kina, ikke EU, bør være Trumps hovedproblem.

Trump kunngjorde forrige uke en 10 prosents tollsats på varer importert fra Kina, og i dag iverksatte Kina de varslede mottiltakene, med blant annet økt toll på energi, jordbruksmaskiner og metaller. Dette er langt mer begrenset enn USAs tollsatser, men viser ifølge tankesmien  (via ) hvordan Kina planlegger å utkjempe handelskrigen: Tollsatsene vil påvirke mellom 400 000 og 700 000 arbeidsplasser lokalisert i delstater som Trump vant i presidentvalget.

Antallet laks som er rømt fra oppdrettsselskapet Mowis anlegg i Dyrøy kommune i Troms lørdag, er kraftig oppjustert. Fiskeridirektoratet melder nå at det dreier seg om 27 000 fisk. 

Norske Flyktninghjelpens arbeid i nærmere 20 land stanses etter at Trump-administrasjonen har stanset, delvis stanset eller ikke refundert finansieringen av organisasjonens globale nødhjelpsprogrammer.

Konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,3 prosent fra januar i fjor til januar i år, viser tall fra . Det er høyere enn forventet, og kan ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken føre til færre rentekutt. 

Statnett melder at de i januar hadde rundt 1,7 milliarder kroner i såkalte flaskehalsinntekter, som oppstår når det er forskjell på strømprisene mellom prisområder, og dette gjaldt både internt i Norge og mellom Norge og utlandet.

Romanias president Klaus Iohannis går av for å «spare Romania for en krise». Det er to måneder siden han annullerte presidentvalget, som ble vunnet av ytre høyre-kandidaten Calin Georgescu, på grunn av mistanke om russisk innblanding, blant annet på TikTok.Det er skrevet ut nyvalg i mai.