Fire og to års fengsel for IS-tilslutning

Begge Bærum-søstrene dømmes til henholdsvis fire års og to års fengsel for sin deltakelse i terrororganisasjonen IS, skriver NRK. Søstrene reiste til Syria i 2013 da de kun var 19 og 16 år, giftet seg med hver sin fremmedkriger og fikk barn i landet. De kom tilbake til Norge i 2023 med bistand fra Utenriksdepartementet.

Tingrettsdommer Aina Mee Ertzeid leser fra dommen og sier at søstrene aktivt tilsluttet seg terrororganisasjonen ved å reise til Syria, giftet seg med hver sin fremmedkriger, lot seg forsørge av inntekt som ektefellene mottok fra terrororganisasjonen og viste støtte til et samfunn basert på IS sin ideologi. Det er noe annet enn passivt medlemskap, sier dommeren og argumenterer for at søstrene var en del av IS helt fram til gruppa ble nedkjempet i Baghouz.

Ertzeid siterer Høyesterett som uttalte i 2022, da saken om den første IS-kvinnen kom opp for retten, at det kreves en viss grad av aktivitet for å bli dømt for deltakelse i en terrororganisasjon: «Det skal mye til for at de oppgaver en ektefelle til en fremmedkriger utfører, med å ta vare på egne barn og gjøre husarbeid, kan straffes». Likevel understreker Ertzeid at rollen som ektefelle og husmor kan inngå som element i en bredere vurdering om den tiltalte er deltaker i terrororganisasjonen dersom ektefellen er en aktiv fremmedkriger.

Søstrene selv har forklart at de reiste til Syria for å drive hjelpearbeid, og at de ikke kunne komme seg ut av Syria etter at de ankom. Dermed hadde de ikke noe annet valg enn å slutte seg til IS, ifølge dem selv. 

Det er foreløpig uklart om noen av partene vil anke dommen. Forsvarer Hilde Firman Fjellså, som representerer den yngste søsteren, sier til Filter Nyheter at en anke er svært belastende for hennes klient og at hun derfor tar betenkningstid. – Nå skal vi gjennomgå dommen grundig sammen med klienten vår.

Klientens klare utgangspunkt er at hun ikke reiste til Syria for å slutte seg til IS og at hun som 16-åring ikke hadde noe valg når det kom til det å gifte seg, sier Fjellså, og mener flere formildende elementer burde vært tatt med i dommen.

Statsadvokat Anne Karoline Bakken Staff sier til NRK at de er fornøyde med at retten har fulgt tiltalen og påstanden for begge søstrene.

Teknokratisk oppdatering eller helt krise?

Senterparti-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har fortsatt som mål å finne en løsning. Energiminister Terje Aasland (Ap) fastslår i Politisk kvarter på NRK at regjeringen ikke kommer til å gå av. Men kan Arbeiderpartiet bli nødt til å fullføre stortingsperioden i ettparti-regjering, på grunn av innføringen av de minst kontroversielle direktivene i EUs energimarkedspakke? Flere stortingsrepresentanter i Senterpartiet mener det, og i dag har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innkalt til pressemøte for å oppdatere om saken.

Det skjer etter at direktivene, ifølge VG, ble diskutert i begge partienes viktigste organer i går. Mye av innholdet i direktivene er allerede i tråd med norsk politikk, og de fleste av tiltakene de innebærer er allerede på plass eller under utvikling. Ingen av dem omhandler utenlandsforbindelser eller ytterligere integrasjon i EUs kraftmarked og de vil i liten grad kunne påvirke strømprisene (klikk her for å lese mer om dette i Filter KALDDUSJ, ukas utgave av vår faste energispalte). De som er for å innføre direktivene framholder at næringslivet har godt av at Norge følger EU-standardene, og at med Trump og Ukraina-krig er det er et dårlig tidspunkt i historien å gjøre seg upopulær i Brussel. Selv Trond Giske mener de tre aktuelle direktivene ikke er verdt å ta den store kampen for.

Men Sp-erne ser prinsipielt på saken og vil ikke gi strømbyråkratene i EU lillefingeren (eller tillate noen «snikinnføring» av energimarkedspakken, som Marit Arnstad (Sp) sa på Debatten torsdag). Det er heller ikke aktuelt å nøye seg med å ta dissens i regjeringen, har hun slått fast.

Jørn Eggum i Fellesforbundet er for øvrig enig med Sp: – Det mest alvorlige med den fjerde energimarkedspakken er at den i realiteten fullfører Norges integrasjon i EUs kraftmarked. Sier vi ja til det, er det veldig vanskelig å snu, hevdet han overfor .

GÅR ETTER MIGRANTER SOM STRENGT TATT KOM LOVLIG: Det begynner å bli klart at president Donald Trump vil bruke alle sider av det amerikanske innvandringsapparatet for å slå ned på et system han hevder blir misbrukt – og at han ikke nøyer seg med å forfølge innvandrere som er kommet til USA utenom godkjente kanaler. Nå viser et regjeringsnotat at Trump gir toll- og grenseetaten makt til raskt å deportere innvandrere som faktisk har fått tillatelse til å komme inn i landet, men da på et av den forrige presidentens programmer (notatet er lekket til The New York Times). For eksempel gjorde Biden-administrasjonen det mulig for innvandrere fra Cuba, Nicaragua, Venezuela og Haiti å bruke en spesialbygget app for å planlegge avtaler, komme inn i USA og søke opphold. Disse risikerer nå å bli anholdt og deportert, uansett hvor i landet de er. Grupper som jobber for å bedre innvandreres vilkår frykter dessuten at notatet kan gjelde afghanske og ukrainske migranter som ble brakt til USA under separate programmer, skriver avisa. 

VIL IKKE HA KINA-TOLLMUR, LIKEVEL, NÅ: I andre del av Fox News-intervjuet med Trump, det første han gir etter tiltredelsen mandag, anlegger presidenten en så forsonende tone overfor Kina at det gjorde utslag i valuta- og aksjemarkedene. Det skriver The Wall Street Journal. – Jeg vil helst slippe å bruke det, men det er et kraftig virkemiddel, sa Trump i samtalen med Sean Hannity, om å heve tollmurene kraftig for varer fra USAs fremste geopolitiske rival. Både kinesiske yuan, thailandske baht, malaysiske ringgit, sørkoreanske won og australske dollar styrket seg mot den amerikanske dollaren etter at intervjuet ble sendt.

STOPP EN HAL: En rådgiver til kongressleder Mike Johnson (R) anbefaler Det republikanske parti å ikke kreve innsyn i kommunikasjonen til Trumps tidligere medarbeider i Det hvite hus, Cassidy Hutchinson, i forbindelse med sin egen 6. januar-gransking. Årsaken er at da kan sexistiske meldinger hun mottok fra politikerne bli offentliggjort, avslører .

*** 350 skoler i den thailandske hovedstaden Bangkok stenges på grunn av luftforurensning. Det er det høyeste antallet på fem år og skyldes brenning tilknyttet avlinger, trafikk og stille, kaldt vintervær. Reuters

*** Sørkoreanske militære sier at Nord-Korea planlegger å sende flere soldater til krigen i Ukraina. Dette til tross for store tap blant de 11 000 som allerede er sendt. Ifølge BBC skal rundt 4000 av dem være drept, skadet eller savnet. The Guardian/BBC

*** Det er «fullstendig uansvarlig» og et «pill råttent system»: Forbrukerrådet legger ikke fingrene mellom i sine karakteristikker av det norskamerikanske selskapet Unacast, som samlet inn folks mobildata og så ble hacket. Tidligere denne måneden ble det kjent at store mengder private data ble lagt ut på et russisk nettforum. NRK

*** Bilfabrikanten Tesla nekter å betale erstatning til Lukasz Krupski, mekanikeren ved Tesla-verkstedet i Drammen som varslet om selskapets autopilot-teknologi. Selskapet anker dommen der Krupski ble tilkjent erstatning. TV 2