Loading
Forskning og «vitenskapelige» artikler som aldri ville gått gjennom nåløyet i tidsskriftene normalt sett, publiseres nå i et forrykende tempo. Artikler og rapporter med alvorlige feil og mangler, som ikke er sjekket av spesialister på feltet, når rett ut til redde innbyggere, samt byråkrater og politikere desperate etter løsninger og gode nyheter.
Konsekvensen er misforståelser og forgiftninger, falskt håp, hamstring og rasjonering av medisiner som er livsviktige for store befolkningsgrupper.
Over 50 legemidler er under utprøving mot koronaviruset. Forskningsrapporter og -artikler publiseres i en forrykende fart - ofte på et spinkelt grunnlag. Noen av rapportene er bygget på teoretiske utredninger, ikke faktiske utprøvninger.
– Det vi er helt avhengig av, er at det gjøres god forskning, og at resultatene fremstilles mest mulig komplette og korrekte. Det verste som kan skje, er at vi begynner å behandle koronapasienter med medikamenter som ikke virker. Da er det i så fall bare bivirkningene som står igjen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør for Legemiddelverket.
Dette er ikke noe å ta lett på: Bivirkningene fra enkelte av preparatene som testes ut nå, kan i verste fall være dødelig for alvorlig koronasyke.
Et eksempel er hydroksyklorokin, virkestoffet i blant annet malariamedisin, som USAs president Donald Trump stadig fronter som en lovende medisin mot Covid-19. Under sine periodevis daglige pressekonferanser har presidenten gjentatte ganger oppfordret befolkningen til å ta medisinen. «Hva har du å tape? Ta det!», er en av Trumps oppfordringer som har blitt kringkastet, ikke bare til de over 328 millioner amerikanere i USA, men en hel verden.
Det er absolutt noe å tape på å selvmedisinere seg med medikamenter som er uprøvd mot en sykdom.
– Hydroksyklorokin kan gi alvorlige bivirkninger hos covid-pasienter, for eksempel alvorlige hjerterytme-forstyrrelser. En slik forstyrrelse kan være dødelig for disse pasientene, fordi koronaviruset kan påvirke hjertet. Det andre som kan skje, er at folk tar det uten å følges opp av kompetent personell. Hydroksylklorokin er et ganske farlig legemiddel hvis en tar for mye. I tillegg er det slik at ikke alle tåler det like godt, sier Madsen.
Dette legemiddelet er kanskje det som har fått desidert mest oppmerksomhet som en mulig redningsplanke i arbeidet med å håndtere pandemien. Legemiddelverket i Norge har innført rasjonering av medisinen for å sikre at pasienter med alvorlige sykdommer, som lupus og sjøgrens syndrom og andre revmatiske sykdommer, får det. Pasienter i USA har fordi de ikke får utskrevet mengden som står på resepten.
– Vi har en blanding av alt mulig nå. Vi har eksportproblemer, transportproblemer og produksjonsproblemer. Så det er veldig usikkert, sier Madsen om legemiddelsituasjonen i verden.
Når storprodusenter av legemidler rammes hardt av pandemien, rammes verdens tilgang på medisiner. India er på full fart inn i en slik situasjon.
– Det er umulig å vite i dag, men de rike landene har selvsagt mulighet til å betale godt, støvsuge verdensmarkedet og la de fattige landene i stikken, sier Steinar Madsen.
Antakelsen og forhåpningen om stoffets forebyggende effekt mot det nye koronaviruset stammer fra en liten, fransk studie som fikk bein å gå på idet den ble , samt den store TV-kanalen Fox News, som mange av Trumps kjernevelgere ser på som en av få troverdige etablerte medier. Den ble faktisk omtalt på kanalens show «Tucker Carlson Tonight» før publisering i International Journal of Antimicrobial Agents (IJAA), av en advokat som påstod han hadde tilknytning til Stanford University. Han erklærte at studien viste et 100 prosent positivt resultat for å kurere koronapasienter. To dager senere, 19. mars, omtalte president Trump medisinen som «et vendepunkt».
USAs ekspert på smittevern og epidemier, Anthony Fauci, sier han ikke anser hydroksylklorokin som medisin mot Covid-19. Det er det en grunn til.
Forskningsrapporten som gikk viralt via verdens mektigste mann er Studien fulgte ikke noen av standardene som normalt settes for anerkjent medisinsk - og annen - forskning: Kontrollgruppen (pasienter som får tulletabletter) var fra en annen kant av landet, behandlet på et annet sykehus, og i snitt mye yngre enn pasientgruppen som fikk medisinen. Hvem som fikk hva var ikke hemmelig for deltakerne (leger og pasienter). Flere ble behandlet med antibiotika i tillegg - denne behandlingen var ikke et tilfeldig, representativt utvalg.
Enda viktigere - og årsaken til studiens «100 prosent virkning»: Kun pasientene som kunne testes for virusforekomst via nese-prøver gjennom hele studiens forløp, ble inkludert i resultatet. De tre pasientene som havnet på intensiven, og dermed ikke kunne testes mer, samt en som ble skrevet ut tidlig og en som sluttet å ta medisinen fordi han ble kvalm, ble strøket fra resultatet. Det samme ble den ene pasienten som døde. Disse pasientene utgjorde 15 prosent av pasientgruppen som ble medisinert, men kun pasientene med et «normalt» behandlingsforløp på sykehus, som slapp intensiv-behandling, ble inkludert i resultatet.
Rapporten ble publisert som en såkalt «pre-print», altså at den offentliggjøres før den har gått gjennom endelig redaksjonell behandling og fagfellevurdering.
To uker senere publiserte IJAA der de slo fast at studien ikke innfridde tidsskriftets kvalitetskriterier.
Da hadde Trump forlengst annonsert studiens lovende resultater, og et ektepar i Arizona hadde forgiftet seg på et akvarierensemiddel som inneholdt virkestoffet. Mannen døde.
India, som er blant verdens største produsenter av virkestoffet, innførte eksportstans av middelet - og av Donald Trump. I noen land har det blitt tomt, og det er vanskelig å få bestilt opp.
Per 11. april er det fortsatt uklart hvorvidt hydroksylklorokin virker mot Covid-19. Franske medisinere ved Saint Louis sykehus prøvde den samme behandlingen uten den samme virkningen, og publiserte 30. mars et . Et , som fulgte kliniske og vitenskapelige standarder, har vist lovende resultater.
Det er naturlig nok en enorm interesse for korona-forskning, og publiseringstakten for rapportene er høy. En fant at minst 153 korona-studier ble lagt ut eller publisert siden utbruddet begynte og fram til 19. februar. Rapportene involverte 675 forskere fra hele verden. Til sammenligning tok det mer enn ett år før engang halvparten så mange studier ble publisert under SARS-epidemien i 2003.
Ansatte i vitenskapelige tidsskrifter strekker seg langt for å holde tritt - noen mener tidsskriftene og forskerne tøyer strikken for langt. En helt ny forskningskultur har spredt seg med viruset: Tiden det tar fra forskerne sender inn artikler til tidsskriftene publiserer dem, ligger nå på én til to dager. Artikler som publiseres skal ha blitt vurdert av redaksjonen. Store, renommerte tidsskrifter som New England Journal of Medicine (NEJM)
Mange manuskripter som passerer redaksjonenes sjekk har fremdeles feil som fageksperter må finne. «Det er ingen tvil om at vi har sett mange forhastede studier. Enkelte forskere gjør et minimum av det som forventes, for å få noe publisert», sier en mikrobiolog ved University of Iowa, Steve Perlman, til.
Mange av forskningsrapportene og -artiklene som nå publiseres for medisinske kolleger, medier og hvermannsen med tilgang til internett - eller Fox News - er imidlertid ikke fagfellevurdert. Det vil si at rapporten ikke er kritisk gjennomlest og sjekket av uavhengige forskerkollegaer med samme spesialfelt. Flere er heller ikke, i likhet med hydroksylklorokin-rapporten, sjekket av tidsskriftet før publisering.
Mange forskere jobber i likhet med tidsskriftene hardt for å øke tempoet og mengden fagfellevurderte artikler. Andrew Ward, en annen koronavirusforsker The Scientist har snakket med, sier det er vanskelig å gå gjennom rapportene med den samme vitenskapelige nøyaktighet som vanligvis påkrevd. Han tror likevel de fleste sjekkede rapportene vil holde akseptabel kvalitet, og at et høyere tempo kanskje vil kunne avverge noe misinformasjon.
Enkelte forskere tar seg imidlertid ikke bryet med å få forskningen sin vurdert overhodet, før de publiserer forskningen direkte på Twitter.
Den raske publiseringen, og ikke minst frigivingen av data om virusets gener i epidemiens startfase, har høstet mye ros internasjonalt. Slik kunne en rekke selskaper gi seg i kast med å utvikle en vaksine på et tidlig stadium i utbruddet. Tidligere har treg forskningspublisering vært et problem i håndtering av nye virus. I dag kan forskere verden over logge seg inn på servere med databaser av upublisert forskningsmateriale om det nye koronaviruset.
«Dette er noe helt annet enn noe utbrudd jeg tidligere har vært med å forske på», sier epidemiolog Marc Lipsitch fra Harvard T.H. Chan School of Public Health til Den nye praksisen har forsterket samarbeid mellom forskere og fremskyndet vitenskapelige fremskritt. «Det har blitt generert en enestående mengde kunnskap på seks uker», sier Jeremy Farrar, leder for Wellcome Trust, til samme avis.
Det har også gjort at forskning som ville levd et kort og brutalt liv i vitenskapelige kretser, nå sprer seg med virusets hastighet blant folk som ikke har forutsetning for å vurdere kvaliteten på det de leser.
Det varierer hvor lang tid en fagfellevurdering tar, alt ettersom hvor stor rapporten er, men en vanlig forskningsrapport tar rundt to uker. Det er en tidsbruk Legemiddelverkets fagsjef Steinar Madsen mener flere forskere bør koste på seg.
– Prinsippet er litt av det samme som å starte med en vaksine som ikke utprøvd for alvorlige bivirkninger, sier Madsen.
Han frykter det kastes bort dyrebar tid på å dobbeltsjekke mangelfull forskning.
– Det er viktig å få lagt til side de medisinene som ikke virker så raskt som mulig.
