Loading
Hans Flaatten, overlege og professor Haukeland Universitetssykehus, er bekymret for at mangel på medikamenter kan bli et problem ved en koronaepidemi i Norge.
Han anslår at et utbrudd kan femdoble behovet for beroligende og smertestillende midler, blodtrykksregulerende medikamenter, samt legemidler som hemmer eller dreper mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter (for eksempel antibiotika).
«Jeg føler meg ikke sikker på at vi har kontroll på medikamentforsyningen. Det kan bli en begrensning. Lagrene våre er i alle fall relativt lave på dette. Der er vi vel i samme båt som resten av Sykehus-Norge», uttalte Flaatten under mandagens web-møte med intensiv-spesialister, arrangert av Helsedirektoratet.
Overlegen fortalte at sykehusets erfaring fra de siste årene er at de har hatt problemer med levering av tildels viktige medikamenter. Han regnet med at leveransene vil være usikre i «den turbulente fasen» verden er i nå.
Steinar Madsen ved Legemiddelverket sier at en av de tidligste bekymringene de fikk, var at det skulle bli medisinmangel ved et koronautbrudd i Norge.
Kina står for produksjon av anslagsvis 40-70 prosent av alle medisinske virkestoffer som brukes i Vest-Europa nå.
Foreløpig er det ingen mangel på medisiner til intensivbehandling. Det som bekymrer Legemiddelverket aller mest, er hamstring. India, en storprodusent av legemidler, har nå lagt restriksjoner på eksport av viktige virkestoffer til resten av verden.
– Denne proteksjonismen ser ut til å bre om seg. Det er et stort problem for Norge, for vi har liten eller ingen legemiddelproduksjon, sier Madsen.
Han utdyper senere:
– Spesielt hvis det blir store, omfattende utbrudd i store land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA, så er det klart at de antakelig kommer til å støvsuge markedet for legemidler. Så Norge må være føre var, det er helt klart.
Hittil i år har Helse-Norge meldt inn 584 mangler til legemiddelverket. Rekorden ble satt i fjor, på 1250 mangler for hele 2019. Mangel på legemidler er altså ikke noe som er utelukket knyttet til virusutbruddet, det legger seg oppå allerede eksisterende medisinmangel.
– Manglene vil ikke komme nå, men om en til fem måneder, når lagrene begynner å bli tomme, sier Madsen, med særlig henvisning til korona-spesifikke medikamenter.
Helsevesenet har også hatt en så vellykket kampanje for å få folk til å ta vaksine mot lungebetennelse, at Legemiddelverket nå er iferd med å gå tomme for sprøyter.
Legemiddelfirmaene er pålagt å melde fra senest to måneder før mangelen oppstår. Statistikken Legemiddelverket fører på dette, viser at det slett ikke overholdes av produsentene.
I fjor kom halvparten av mangelmeldingene inn samme dag som mangelen inntrådte. En god del meldinger kom inn en måned etter Legemiddelverket selv hadde oppdaget at mangelen var der.
Legemiddelverket overvåker i dag lagersituasjonen for et utvalg legemidler. Grossistene melder ukentlig inn lagerstatus, mens produsentene melder om alle forhold knyttet til forsyningssituasjonen.
For allmennmedisin er det antibiotika, vanlige febernedsettende og smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen, samt lungemedisiner brukt i astmamedisiner og Kols-medisiner, for eksempel Ventoline og Atrovent.
For sykehusene er listen over legemidler som innrapporteres ukentlig noe lengre. Den inneholder alt fra magnesium til adrenalin og fentanyl.
Fra gammelt av har allmennhelsetjenesten hatt lagre av medikamenter i grossistleddet, som skal dekke to måneders normalt bruk for cirka 150 000 - 200 000 pasienter som trenger livsviktig behandling. Det gjelder legemidler knyttet til pasienter som har gjennomgått transplantasjon, eller diabetikere, folk som trenger blodfortynnende, eller medisiner mot allergisjokk, lavt blodsukker, kramper og tuberkulose.
Helsemyndighetene vurderer nå økte innkjøp og lageroppbygging for både spesialisthelsetjenesten og allmennmedisin. Det nye lageret omfatter 50 legemiddelgrupper, og skal dekke 1,2 millioner pasienter i 3 måneder.
– Dette lageret kan man ikke få opp over natten, fordi det krever mye lagringskapasitet, og det store spørsmålet nå er selvfølgelig om vi får kjøpt inn dette i den situasjonen verden er i, sier Madsen.
Han trekker også frem paradokset i at Norges behov for å bygge opp egne beredskapslager, kan bidra til hamstring internasjonalt, noe som vil være sterkt skadelig for landet i og med at vi er helt avhengige av å importere medisinen.
Det er særlig mangel på blodfortynnende midler Legemiddelverket er bekymret for. Samtidig med koronaviruset foregår det nemlig et utbrudd av afrikansk svinepest i Kina, noe som kan føre til mangel på grisetarmer, som er et råstoff i produksjon av virkestoffet heparin i blodfortynnende midler. Mangelen kan inntreffe om ett til to år, om svinepesten vedvarer.
Mangel på blodfortynnende vil være svært alvorlig for helsetjenesten - også med tanke på intensivbehandling av koronapasienter.
