Loading
Utviklingen så langt er tydelig: Spredningen av det nye koronaviruset i Norge følger et epidemisk mønster, ifølge Helsedirektoratet.
Myndighetene har bedt helse- og omsorgstjenesten om å planlegge for en situasjon hvor 25 prosent av befolkningen blir smittet. Det er i tråd med verste-falls-beregningene i helsemyndighetenes pandemiplan. Så langt som mulig vil helsevesenet ta seg av syke og smittede i deres eget hjem. Personer som blir alvorlig og kritisk syke trenger behandling på sykehus.
Hvis utbruddet blir så stort, er helsemyndighetene klare på at vi vil stå overfor «betydelige utfordringer».
Til vanlig har norsk helsevesen totalt rundt 450 såkalte intensiv-sengeplasser, som er til for alvorlig syke pasienter. Dette er ikke senger som står ledige. De er i bruk av andre som trenger behandling. Hvis andre deler av sykehusenes behandlingsapparat tas i bruk, kan kapasiteten økes til mer enn det dobbelte.
– Vi har en øvre grense på 1200 til 1400, hvis vi tar alle virkemidler i bruk, sier fagdirektør ved Helsedirektoratet, Svein Lie, til Filter Nyheter.
Slike plasser krever blant annet kostbare respiratorer eller enklere maskiner kalt ventilatorer (brukes bl.a. på operasjonsstuer).
Totalt finnes det rundt 1200-1500 slike i Norge. Det er snakk om alle forskjellige måter å gi pustehjelp, ikke kun avanserte respiratorer.
Så langt det er mulig vil sykehusene bruke isolat-rom beregnet for å hindre luftsmitte. Blir kapasiteten sprengt, kan det bli nødvendig å ta i bruk flermannsrom, samt å utpekte avdelinger eller bygninger for mottak, isolering og behandling av syke med samme diagnose. De ulike sykehusene har planer for hvordan en slik opptrapping skal skje hos seg. Hvis det blir fullt på ett sted, kan pasientene i tillegg flyttes til sykehus med kapasitet.
– Det er ikke så nyttig for folk å vite akkurat hvor det er hen, mener Lie.
Fem prosent av de registrerte smittede i Kina ble kritisk syke. Disse pasientene opplevde alvorlige tilstander som septisk sjokk, pustestans og svikt i organer. Hvis koronasmittede i Norge blir kritisk syke, vil de kunne trenge pustehjelp med respiratorer, dialyse-behandling for nyresvikt, og annen livreddende hjelp.
Hvis en fjerdedel av nordmenn skulle bli syke av koronaviruset, slik helsemyndighetene planlegger for, og fem prosent av disse igjen blir kritisk syke, er det snakk om over 60 000 pasienter.
Det er grovt forenklet å gjøre en slik direkte overføring. Det norske samfunnet ligner ikke på de rammede områdene i Kina, og det er ikke nødvendigvis slik at andelen som blir kritisk syke av viruset er fem prosent i snitt. Det er trolig store mørketall med smittede som har hatt så milde symptomer at de ikke har meldt seg. Det mildner i så fall statistikken.
Filter Nyheter har spurt Helsedirektoratet hvor mange pasienter som vil behøve innleggelse hvis koronaviruset blir en stor epidemi i Norge.
– Det kan være så mange at vi kan belaste omtrent det vi har av intensivkapasitet i Norge, sier Svein Lie.
I statens pandemiplan, der 25 prosent-scenarioet stammer fra, har helsemyndighetene også regnet på hvor mange som vil kunne trenge sykehusbehandling ved en tenkt, pandemisk influensa.
Opptil 14 000 - 16 500 innleggelser totalt, ifølge beregningene.
2 800 vil kunne trenge innleggelse samtidig den uken hvor epidemien er på sitt mest intense.
Helsemyndighetenes viktigste strategi for å unngå dette, er å forsinke og begrense antallet som blir smittet på én gang.
OPPDATERING 9. MARS:
Folkehelseinstituttet (FHI) utvikler et eget scenario for det nye koronaviruset spesifikt, og la mandag frem modellen for intensivspesialistene i helsenorge, for innspill og diskusjon. (OBS! Scenario er ikke det samme som en prognose).
FHI regner med at en tredjedel av de koronasmittede blir syke, og at 3 prosent må legges inn på sykehus. En fjerdedel av de innlagte pasientene vil trenge intensiv-behandling.
I rene tall betyr dette at i løpet av omtrent ett år regner FHI med at 22 000 koronapasienter legges inn på sykehus, og at 5 500 av disse legges inn på intensiv.
På det verste regner FHI med at 1700 koronapasienter ligger på sykehus på samme tidspunkt, og at 600 av disse trenger intensiv-behandling.
FHI understreker at det er store usikkerheter heftet ved tallene. De største usikkerhetsmomentene i modellen er
FHI regner med at epidemien starter med ti importerte tilfeller som ikke fanges opp.
Tidlig i mars ble det helt klart at helsevesenet står i fare for å mangle personlig smittevernutstyr, som munnbind. Reagens til rørene som brukes til å teste for viruset har også blitt flagget som en knapp ressurs. Helsedirektøren fikk spørsmål om hvorvidt helsenorge faktisk er forberedt og har kontroll.
Da Filter Nyheter forrige uke tok kontakt for å få svar på hvor mange alvorlig syke pasienter systemet kan takle, tok det nærmere en uke før direktoratet kom med svarene som er gjengitt i denne artikkelen.
Tidligere denne uka sa Helsedirektoratet til Filter Nyheter at de ikke hadde etterspurt disse tallene fra sykehusene enda, og at det ikke er direktoratets ansvar å ha en oversikt over behandlingskapasiteten i Norge. Sykehusene gjorde svært ulike vurderinger om hva og hvor detaljert informasjon de ville gi fra seg. Sett i et nasjonalt perspektiv, var informasjonen bare bruddstykker.
Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge oppga tall på isolasjonssenger, mens blant andre Universitetssykehuset Nord-Norge og Haukeland universitetssykehus ikke ville gi ut dette denne uken.
Den 19. februar skrev Helsedirektoratet imidlertid selv i brev til helse- og omsorgstjenestene at direktoratet har ansvar for både å ha nasjonal oversikt over kapasiteten på personell, legemidler og utstyr, samt å kommunisere denne.
– Hvorfor prioriterer dere ikke å gå ut til befolkningen med informasjon om hvor stor kapasiteten er i helsevesenet?
– Den har vi vært åpen på, mener Svein Lie.
– Har dere oversikt nå?
– Ja. Vi har det på utstyr og legemidler.
Personell derimot, er «en faktor», som fagdirektøren sier det. Underforstått: Det er flere avanserte apparater tilgjengelig enn det er folk som er trent til å betjene dem.
– Det vi har begynt å se på, er om vi skal lære opp andre til å mestre andre oppgaver, alt ettersom hva som blir presset. Det er det vi jobber med, sier Lie.
– Hvor mange ansatte er det med intensivbehandling-kompetanse i Norge i dag?
– Det kan jeg ikke gi eksakt tall på. Det er relativt overkommelig å gi andre, og nye, opplæring. Foreløpig er det ingen belastning i sykehusene på dette nå, så de kan forberede seg og lage løsninger for at flere skal være kompetente.
Ikke alle medisinere er enige i at en kan ekspress-opplære helsepersonell til å behandle alvorlig syke.
– De aller alvorligst syke, de trenger hjelp av spesialtrent personell. Det er ikke noe man kan hente ut av skapet, eller gi et kort kurs så er de oppe og går, uttalte overlege ved Rikshospitalets intensivavdeling, Jon Henrik Laake, til NRK 3. mars.
Helsedirektoratet skal ha webmøte med intensivmiljøene på mandag for å drøfte det.
– Kommer kapasiteten til å bli ordentlig kommunisert ut til befolkningen da?
– Hva vi går ut med er litt avhengig av hva folk kan sette seg inn i, men det er ingen hemmeligheter, sier Lie.
