Loading
14. april 2021 slo Klima- og miljødepartementet (KLD) alarm.
Via omveier hadde departementet fått høre om helt ukjente penger på bok i den lille, ideelle organisasjonen Rhipto på Lillehammer som de hadde gitt 26 millioner kroner.
Nå kom et brev fra Rhipto-sjef Christian Nellemann der han prøvde å forklare hvorfor foreningen hadde millioner på konto som for lengst skulle vært brukt til å bekjempe ulovlig hogst i regnskogen. Men for KLD ble brevet den endelige bekreftelsen på at noe var veldig galt med «analysesenteret» på Lillehammer.
Det ukjente foretaket hadde fått enda mer penger – 30 millioner kroner – av Utenriksdepartementet, som hadde en lengre forhistorie med Nellemann.
Også UD fikk denne dagen påfallende forklaringer fra direktøren, blant annet om hvordan det kunne ha seg at Rhipto hadde kjøpt en hytte på fjellet med bistandspenger.
I «korrigerte» regnskap ble skjulte millionoverskudd nå erkjent svart på hvitt.
I UD var det likevel ingen som trakk i nødbremsen:
16. april – to dager etter at departementene fikk opplysninger som senere ledet til Økokrim-etterforskningen – fikk Nellemann aksept av UD til å få bruke opp 3,6 millioner kroner som ennå sto på konto i 2021.
Filter Nyheter har gjennomgått flere enn tre hundre dokumenter knyttet til det over seks år lange samarbeidet mellom Nellemann og UDs forvaltning, i tillegg til samtaler med en rekke kilder.
Undersøkelsene viser store hull i UDs kontroll med tilskuddene, og en endeløs tillit til en organisasjon som bare eksisterer på grunn av de statlige million-utbetalingene:
I dag er Rhipto-direktøren for bedrageri av rundt 56 millioner kroner i statlige tilskudd.
Her er historien om hvordan det hele gikk til.
En mandag i slutten av november 2014, mottok en av saksbehandlerne i Seksjon for global sikkerhet og nedrustning i Utenriksdepartementet en e-post i innboksen:
«Vennligst finn vedlagt en søknad som diskutert».
E-posten var stilet til saksbehandleren personlig. Avsender var Christian Nellemann – en person saksbehandleren hadde møtt tidligere på internasjonale møter om miljøkriminalitet.
På dette tidspunktet var de ansatte i departementet i ferd med å legge et hektisk og uoversiktlig år bak seg.
Verdens øyne var rettet mot Syria og Irak. Den islamske stat (IS) erobret stadig nye territorier og hadde erklært et «islamsk kalifat».
I august og september hadde IS halshugget de amerikanske journalistene James Foley og Steven Joel Sotloff foran videokamera.
Terroren hadde også slått rot i Afrika, der terrorgruppen Boko Haram hadde bortført 276 nigerianske tenåringsjenter. Året før var fem nordmenn blitt drept i terrorangrepet mot Statoils gassanlegg i Algerie.
Hjemme i Norge var myndighetene bekymret over at et stort antall fremmedkrigere med norsk tilknytning hadde reist til Syria og Irak for å slutte seg til IS. Noe som, med UDs egne ord, hadde «gjort utenrikspolitikk til innenrikspolitikk». En nasjonal terroralarm fra PST i juli understreket at IS-tilhengere kunne planlegge angrep også på norsk jord.
I Utenriksdepartementet var man nå i gang med en stortingsmelding med tiltak mot de «globale sikkerhetsutfordringene».
Søknaden som saksbehandleren i UD hadde fått, handlet om forbindelsen mellom organiserte kriminelle nettverk og hvor terrorgrupper fikk pengene sine fra.
Innsenderen tilbød hurtige analyser og bakgrunnsdata om terrorfinansering og aktivitetene til væpnede grupper, særlig i Afrika og Midtøsen.
Prosjektet skulle gå over tre år og trengte en finansiering på 15 millioner kroner. På sikt kunne det utvikles til et større program.
Tilbudet om analysene av terrorfinansiering kunne ikke ha kommet på et mer beleilig tidspunkt. Det var nesten som om UD skulle ha bestilt det selv.
Foretaket som skulle gjennomføre de sårt tiltrengte terroranalysene, og der Christian Nellemann titulerte seg som sjef, var RHIPTO – Norsk Senter for Globale Analyser AS.
Eneste haken var at selskapet ikke fantes ennå.
Mangelen på selskapshistorikk så imidlertid ikke til å være et problem for UD. To dager etter at Rhipto ble offentlig registrert som aksjeselskap var dommen fra UD klar:
Rhipto skulle få 1,1 million kroner til et forsøksprosjekt ut første halvår 2015.
For pengene skulle det ferske selskapet utvikle «en pilot for et observatorium for trusselfinansiering». UD ba Rhipto om å utarbeide minst ti rapporter som skulle leveres innen utgangen av juni 2015.
Senere skulle UD referere til denne første avtalen med Rhipto som «et pilotprosjekt der UD støttet etableringen av senteret.»
Filter Nyheter har spurt Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, om hans syn på at Rhipto ble opprettet samtidig med at UD inngikk sin første avtale med selskapet:
– Det høres jo mildt underlig ut, ettersom man jo typisk gir støtte og kontrakter til etablerte enheter, sier eksperten på forvaltningsrett.
I 2014 var det ingen tvil om at UD ville at Rhiptos terroranalyser var noe som skulle komme norske myndigheter direkte til gode.
I kontrakten sto det at rapportene fra Rhipto skulle inneholde «policy-anbefalinger til departementet».
Målet med den aktuelle tilskuddsposten var å «styrke norsk kompetanse om globale sikkerhetsutfordringer og hvordan de påvirker norske sikkerhetspolitiske interesser».
I 2015 var bevilgningen på posten mer enn doblet fra året før.
Økningen skulle gå til «en styrket innsats for å ivareta Norges grunnleggende interesser i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.»
Også Nellemann var klar på at myndighetene i Norge ville ha god bruk for leveransene i prosjektet. I søknaden sto det for eksempel at Rhiptos analyser ville «utvide informasjonen tilgjengelig for norske myndigheter og allierte» og «informere beslutningstakere».
For å måle resultatene av prosjektet, skulle man telle «antall rapporter og oppdateringer levert til UD og partnere».
I Norge er det grenser for hva det offentlige kan kjøpe før det må lyses ut på anbud.
Advokat Marianne H. Dragsten ved Vaar advokatfirma er en av Norges fremste eksperter innen offentlige anskaffelser.
Overfor Filter Nyheter kommenterer hun UDs Rhipto-avtale fra 2014 slik:
– Jeg mener avtalen har mange likhetstrekk med en vanlig tjenestekontrakt.
I en tjenestekontrakt er partene det juristene kaller «gjensidig bebyrdende» – altså at begge blir pålagt forpliktelser. I dette tilfellet skulle Rhipto levere rapporter med politikk-anbefalinger til UD mot at UD ga dem penger.
Dragsten påpeker at kontrakten som UD signerte med Rhipto i 2014 var på 1,1 millioner kroner. Det beløpet lå over det som da var terskelen for å lyse anskaffelser ut på anbud.
Hennes vurdering er at avtalen med Rhipto mest sannsynlig skulle ha vært kunngjort som kontrakt:
– Jeg tenker at den var kunngjøringspliktig.
Utenriksdepartementet opplyser imidlertid til Filter Nyheter at de mente konkurranseutsetting ikke var relevant for deres samarbeid med Rhipto:
– UD vurderte samarbeidet som et tilskudd, og ikke som et tjenestekjøp. Reglene for offentlige anskaffelser ble følgelig ikke ansett å komme til anvendelse.
I midten av juni 2015 gikk det første samarbeidet med UD mot slutten for Rhipto. I en sluttrapport beskrev Christian Nellemann hvordan Rhipto hadde levert langt over forventningene:
Det nyoppstartede tomannsforetaket hadde produsert over 50 briefer og rapporter på det halve året, fem ganger kravet i avtalen.
Skrytelisten inneholdt rapporter om:
Ifølge Nellemann hadde Rhiptos rapporter blitt svært godt mottatt av mottakere som FN, NATO-land og «FBIs avdeling sentralt i DC» – spesielt på grunn av rapportenes «sterke prediksjonskapasitet».
Rapportene hadde også fått «svært stor mediedekning». Bare den ene rapporten hadde resultert i «1453 medieoppslag over hele verden», kunne han melde.
Nellemann mente en styrking og videreføring av prosjektet var å anse som «en hastesak gitt forventningen som er generert ikke minst i FN og blant allierte».
Det er imidlertid uklart hvor stor etterspørsel det egentlig var i FN etter notatene fra Lillehammer.
FNs avdeling for fredsoperasjoner i New York bekrefter overfor Filter Nyheter at Rhipto har samarbeidet med dem om «workshops» om sikkerhetsutfordringer i FNs fredsbevarende operasjoner, uten at Rhipto har fått betalt for dette.
FN-avdelingen bekrefter også at en tidligere militærråd ved FNs kontor for militære saker skrev et takkebrev til Christian Nellemann i desember 2020:
Samtidig skriver FN-avdelingen til Filter Nyheter:
– Rhipto har også frivillig, og uten å motta noe betaling eller kompensasjon av noe slag, delt rapporter med FN, inkludert FNs operasjons- og krisesenter (UNOCC), tilsvarende hvordan mange organisasjoner deler funn med oss.
FN selv gir altså ikke inntrykk av at de har bedt om Rhiptos rapporter spesielt, og sidestiller dem med et mylder av notater som havner inn i FN-systemet.
I slutten av juni 2015 fikk saksbehandleren i UD en ny søknad.
Direktør Nellemann knyttet nå prosjektet direkte til stortingsmeldingen , som regjeringen hadde lagt frem bare noen dager tidligere.
I løpet av 2015 sendte Rhipto inn ytterligere tre reviderte søknader til UD.
Underveis var det UD som foreslo flere viktige endringer. For eksempel skrev Nellemann at en saksbehandler «anbefalte budsjett på 3-5-5 mill for 2015-2017».
I oktober det året ble Nellemann invitert til et møte i UD med saksbehandlerne for å «få større innsikt i RHIPTOs arbeid», ettersom:
«Vi finner søknaden din særskilt interessant».
Høsten 2015 var det tydelig at Nellemann følte at Rhipto var tatt inn i varmen hos UD:
«Jeg reviderer søknad i mellomtiden…jeg har et par spørsmål og ringer seinere, tusen takk.»
Den danskfødte Rhipto-sjefen sendte blant annet spørsmål om søknadsprosessen på SMS til en av saksbehandlerne i UD som var satt på saken:
Etterhvert ble kontakten med Nellemann så hyppig at denne saksbehandleren følte behov for å markere en viss avstand:
«Hei Christian, Takk for mail. I og med at dette er en søknadsprosess med flere søkere, kan vi ikke svare på flere spørsmål angående denne søknaden. Dette for å sikre en rettferdig vurderingsprosess.»
En av de sentrale endringene Nellemann gjorde etter råd fra UD høsten 2015, handlet om å endre Rhipto som foretak – fra aksjeselskap til forening.
Dagen etter møtet om Rhiptos søknad med UD-byråkratene på Victoria terrasse i oktober, sendte Nellemann en av dem følgende e-post:
«takk igjen. Du er en stjerne som så løsninger. Det liker jeg, veldig bra. Det er jo større ting på spill her. Er i god fart med registrering, org nummer, bank osv, og sjekket m advokat og PWC. AS kan stå aleine, men vi oppretter separat norsk frivillig organisasjon med organisasjonsnummer, og vi må jo ha både revisor og regnskapsfører som før.»
Allerede da Rhipto sendte inn sin første søknad i 2015, hadde UD stilt «spørsmål rundt organisasjonsform (først registrert som AS)». Dette ble løst i senere søknadsversjoner, der organisasjonsformen nå var «endret fra AS til NGO».
Alt tyder på at UD anså det at Rhipto ble en «non-profit»-forening som en slags garanti for at UD ikke kunne oppfattes å kjøpe tjenester av Rhipto.
Det avdekker blant annet møtereferater mellom UD og Nellemann fra 2018 og 2019.
Men Rhiptos nye organisasjonform, som UD ser ut til å ha oppfordret til, hadde også andre konsekvenser:
Hvem som helst kan undersøke årsregnskapene til et aksjeselskap, men Nellemanns forening var lukket for innsyn via Brønnøysundregistrene.
Samtidig som UD pøste inn millioner i foretaket fra 2014 til 2020, ba ingen i departementet om å få se foretakets regnskap.
«Prosjektregnskapene» som saksbehandlerne nøyde seg med er tabeller fra et tekstbehandlingsprogram. Der var tallene – om man skal tro Økokrims siktelse – konstruert og ført inn uten kobling til bokføringen.
(UD understreker i dag at prosjektregnskapene var ledsaget av revisjonsberetninger fra anerkjente PwC.)
Da Rhipto fredag 11. desember sendte sin endelige 2015-søknad til UD, var den justert ned til 10,2 millioner kroner for et toårig prosjekt.
Mandagen etter deltok Christian Nellemann i en i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Det gjorde han som høringsinstans nettopp for stortingsmeldingen Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken.
Foran en lydhør forsamling beskrev Nellemann blant annet hvordan terrorgrupper i Afrika tjente på plyndring av naturressurser, mens IS ble finansiert av olje og antikviteter, skattelegging og menneskesmugling.
– Norge har selv fått en betydelig regning på over ni milliarder kroner, eller vil få det fremover, som følge av organiserte kriminelle nettverk involvert i menneskesmugling, utdypet han.
Fordi det ble brukt «lik null» penger på analyse av terrorfinansiering internasjonalt manglet Stortinget redskapene «til å skulle vurdere trusselvurderinger mot rikets sikkerhet», kunne Nellemann fortelle.
Stortingsmeldingen hadde Rhipto selv bidratt til, med forseggjorte kartgrafikker over smuglerruter i Sahel og i DR Kongo.
I salen under høringen satt også saksbehandleren fra UD som hadde invitert Nellemann til møtet om Rhiptos søknad samme høst og som hadde «gleden av å meddele» UDs nye millionstøtte bare én måned senere.
«Sett i forhold til tidligere erfaring med søker hvor det ble produsert flere rapporter og det ble større oppslutning om tiltaket enn forventet, ser vi ingen grunn til å betvile søkers evne eller kompetanse til å gjennomføre prosjektet.»
Det sto det i det såkalte beslutningsdokumentet i februar 2016, der UD begrunnet hvorfor Rhipto skulle få ny støtte i timillionersklassen. Tonen var overveldende positiv.
Særlig fremsto UD imponert over hvordan foretaket som departementet hadde vært med på å opprette, hadde møtt åpne dører i FN:
«Organisasjonen virker, selv om den har kort fartstid, til å ha etablert et godt fotfeste innen FN-miljøet grunnet stor interesse for organisasjonens kompetanse. Ved å etablere kontakt med mange avdelinger i FN og andre internasjonale organisasjoner har RHIPTO oppnådd kredibilitet til tross for å være en ung organisasjon.»
Av beslutningsdokumentet går det frem at UD la stor vekt på Rhiptos resultater i første halvår av 2015, da de besluttet å videreføre millionstøtten til foretaket.
Gjennom sin første avtale med UD i 2014 hadde nyoppstartede Rhipto med andre ord fått en fot innenfor UD-systemet, og millionene satt løst.
UD har i dag ingen dokumentasjon på at bakgrunnen til Rhipto-mennene ble undersøkt utover hva de selv fortalte:
– Det har ikke vært mulig for oss å finne andre vurderinger av Rhipto enn det som ligger i beslutningsdokumentet. Vi har sett i en intern epostutveksling at det ble planlagt å etterspørre informasjon om arbeidsmetoder, kompetanse, ansatte m.m. i møtet som ble holdt 15.10.2015, men vi har ikke funnet en skriftlig oppsummering av dette møtet, skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i UD.
Organisasjonens kompetanse, som UD viste til i beslutningsdokumentet, var ellers et lite mysterium.
Den nyslåtte direktøren Christian Nellemann hadde en doktorgrad i moskus og villrein. Visedirektør Rune Henriksen hadde riktignok bakgrunn fra Forsvaret og en doktorgrad om hvorvidt Vesten fremdeles trenger «krigertyper».
Men det var ikke åpenbart hvordan de på et halvt år hadde blitt internasjonalt anerkjente eksperter på terrorfinansiering i Syria, Sentral-Afrika og Sahel – eller hvordan de hadde fått tilliten til å disponere de norske milliontilskuddene.
Tvert imot kom Nellemann og Henriksen rett ut av en betent varslingssak i et annet bistandsprosjekt gjennom miljøstiftelsen GRID-Arendal.
Der hadde Nellemann de siste tre årene vært leder for et prosjekt om organisert skogkriminalitet i Tanzania, kalt ORGFORC. Henriksen var hyret inn som konsulent.
Men Norad – UDs eget direktorat – hadde oppdaget mistenkelige sider ved prosjektet og startet granskning om «mulige økonomiske misligheter».
Blant annet hadde Nellemann ansatt konsulenter basert på personlige kjennskap og det var dårlig kontroll med hvordan de lokale konsulentene hadde brukt prosjektmidlene. Norad hadde også ting å utsette på Nellemanns egen pengebruk i prosjektet.
Som følge av varslingssaken ble Nellemann fratatt lederrollen sommeren 2015:
– Jeg så det som best at jeg ikke tillot Christian å fortsette og lede det prosjektet, så jeg tok over prosjektstyringen selv, sa GRID-Arendals direktør Peter Harris til Filter Nyheter i november i fjor.
Nellemann opprettet Rhipto med UDs støtte bare noen måneder etter at Norad hadde startet granskningen av Tanzania-prosjektet der han var prosjektleder.
Da Utenriksdepartementet i 2016 signerte ny millionavtale med Rhipto, skrev de:
«Det ser ut til at Nellemann har avsluttet sitt arbeidsforhold hos GRID Arendal, selv om dette ikke var påkrevd fra UDs side».
I dag opplyser UD at departementet ikke visste om varslingssaken i GRID-Arendal før Filter Nyheter skrev om den i november i fjor.
I slutten av november 2017 var det gått tre hele år siden Utenriksdepartementets første avtale med Rhipto kom istand.
Det siste året hadde UD vært i hardt vær i VG-avsløringene om . Som et resultat hadde departementet innført strengere praksis for tilskuddsforvaltningen.
Seksjon for global sikkerhet og nedrustning mottok nå enda en søknad fra Rhipto, denne gang om 19,1 millioner kroner for årene 2018–2020.
For første gang siden UD startet samarbeidet med Rhipto, ba de nå om en juridisk vurdering av om prosjektet var å anse som et tilskudd eller en anskaffelse.
Hvis svaret var «anskaffelse» ville UD hatt trøbbel – da skulle avtalen ha vært lyst ut på offentlig anbudskonkurranse.
Fagseksjonen sørget for å gi juristene beskjed om sin vurdering i forkant:
«Vi tolker dette som et tilskudd.»
Men for juristene i UDs seksjon for tilskuddsforvaltning var ikke dette åpenbart:
«Basert på oversendt beslutningsdokument er det vanskelig å avgjøre om det foreligger et tilskudd eller en anskaffelse (…) vi er usikre på om tiltaket kvalifiserer som et tilskuddsprosjekt eller om det foreligger en anskaffelse av tjenester på vegne av FN og /eller FN-medlemsland.»
Fagseksjonen måtte altså overbevise om at Rhipto-avtalen faktisk var et tilskuddsprosjekt.
Tilbake i 2014 skulle Rhiptos rapporter, ifølge UDs kontrakt, fungere som politikk-anbefalinger til norske myndigheter.
Men i 2017 kunne fagseksjonen opplyse til juristene i UD at det Rhipto leverte var noe ganske annet, nemlig:
«landsspesifikke analyser som kan brukes av organisasjonen i opplæringsøyemed på landnivå og/eller forsyne FN/de aktuelle landene».
Ingen i FN hadde bestilt disse rapportene, men de ble brukt i den grad de ble oppfattet relevante og nyttige, ifølge fagseksjonen.
Og det var hvert fall ingen i UD som hadde bestilt rapportene fra Rhipto eller trengte dem til noe:
«UD etterspør ikke og bruker ikke disse analysene da de primært antas å være relevante ift kapasitetsbygging på landnivå.»
Filter Nyheter har fått innsyn i flere av rapportene til Rhipto.
Mange av dem bærer navnet «Threat Network Assessment» eller «Vurdering av trusselnettverk» på norsk. Noen likner på situasjonsrapporter, andre gir en grundigere gjennomgang av aktivitetene til væpnede grupper i ulike land.
Lite i rapportene minner om materiale myntet på opplæring eller såkalt kapasitetsbygging.
Opplysningene fra fagseksjonen var likevel akkurat overbevisende nok til at juristene helte «i retning av å betrakte tiltaket som et tilskudd.»
Filter Nyheter er imidlertid kjent med at både norske ambassader i utlandet og flere UD-avdelinger hjemme i Norge har mottatt og lest Rhiptos rapporter gjennom mange år.
Samtidig har Christian Nellemann ved flere anledninger blitt invitert til å holde presentasjoner hos UD i Oslo om Rhiptos analyser og funn.
– Ansvarlig fagseksjon har videresendt relevante rapporter til landdesk / geografiseksjoner og berørte utenriksstasjoner. Rapportene har som andre analyser og rapporter blitt lest for å forstå internasjonal organisert kriminalitet, uttaler UD.
Advokat og anskaffelsesekspert Marianne H. Dragsten sier til Filter Nyheter at det avgjørende er om det er UD som er den reelle mottakeren av rapportene:
– Jeg tenker at så lenge rapportene brukes aktivt av UD, er man veldig nær at dette er en anskaffelse.
Da Nellemann søkte UD om ny prosjektstøtte tilbake i juni 2015, var lovnaden at prosjektet skulle gi UD råd om bekjempelsen av organisert kriminalitet og gi bedre grunnlag for politikk-utvikling om sikkerhetstrusler mot Norge.
Men da UD godkjente en ny millionavtale med Rhipto for 2016–2017, var UD og Norge fjernet fra prosjektbeskrivelsen og målgruppen for prosjektet radikalt endret:
«Prosjektets primærmålgruppe er utviklingsland som oppfyller DAC-kriteriene og som opplever konflikt eller er på randen til utbrudd av konflikt (…) Sekundærmålgruppen som Rhipto jobber igjennom er FN-avdelinger».
Det var UD selv som hadde bedt Nellemann om å «spisse» søknaden slik at UD og norske myndigheter ikke lenger sto som direkte mottakere av Rhiptos leveranser.
Det fremgår av UDs beslutningsdokument datert 3. februar 2016:
«Videre ble søker bedt om å revidere budsjettene så de korrelerte med de nye søknadene samt spisse søknadene i henhold til ODA-kriteriene.»
(ODA er eng. forkortelse for offisiell utviklingshjelp, red.anm.)
Millionene som UD ga Rhipto i 2016, kom fra bistandsposten Global sikkerhet, utvikling og nedrustning. Målgruppen for den ordningen var «befolkningen i utsatte land og regioner.»
At målgruppen i Rhipto-prosjektet ble endret til utviklingsland i løpet av 2015, var med andre ord helt nødvendig for at Rhipto kunne motta penger over bistandsbudsjettet.
Før avtaleinngåelsen med Rhipto ba fagseksjonen i UD om en vurdering fra Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad.
Norad landet på at Rhiptos prosjekt kunne falle innunder bistand som handlet om fredsbygging og konfliktforebygging.
Men de tok følgende forbehold:
«Vi forutsetter at prosjektet tar sikte på fremme sivilt arbeid for fred og sikkerhet utelukkende i land som står på OECD/DACS liste over mottakerland.»
(OECDs DAC-komité fører over hvilke land som kvalifiserer til ODA, red. anm.)
Betingelsen som Norad hadde for at Rhipto kunne få penger over bidstandsbudsjettet, var altså at prosjektet utelukkende kom utviklingsland til gode.
Men da UD senere i desember 2017 signerte en utvidelse av Rhipto-kontrakten for en ny treårsperiode – verdt 19,1 millioner kroner – innrømmet saksbehandleren:
«Effekten på landnivå er nesten umulig å måle, men logikken er bygd opp rundt i hvilken grad analysene brukes og integreres.»
Idag vedgår Utenriksdepartementet at de ikke på noe tidspunkt i løpet av årene de ga millionstøtte til Rhipto, var i kontakt med FN eller utviklingsland for å kontrollere om Rhiptos rapporter var nyttige for dem.
Departementet har heller ikke informasjon «som kan konkludere med at det er primært mottakere i utviklingsland som har dratt nytte» av Rhiptos rapporter.
På tross av at dette, mener UD fortsatt at Rhiptos leveranser var bistand:
– I dag ser vi at vi kunne lagt inn strengere dokumentasjonskrav på bruken av produktene i utviklingsland, men vi har ikke grunn til å konkludere med at dette ikke kan defineres som bistand.
UD baserte de jevnlige millon-utbetalingene sine til Rhipto på hva Nellemann skrev at prosjektet hadde utført siden sist og på regnskapene som viste hva pengene gikk til.
Etterhvert etterlyste saksbehandlerne mer detaljer om hvilke spesifikke resultater og effekter Rhipto faktisk hadde oppnådd:
«Her åpner spørsmål om: var det RHIPTO som skrev rapporten, var det andre (hvem?) som bidro, hva slags format var rapporten, var den 'bestilt', finnes det en bekreftelse på 'Takk for mottatt rapport', omtales den i referat fra formelle møter, fotnoter til andre dokumenter/selve resolusjonen osv.»
UD var opptatt av å unngå nye, potensielle «ILPI-skandaler»:
«Dersom Rhipto leverer på det ovenstående vil UD være i stand til å svare ut spørsmål om hva er Rhipto og hva som er resultatet av x-MNOK i tilskudd over y-antall år.»
Samtidig er det vanskelig å finne oppklarende svar fra Nellemann som kunne fått saksbehandlernes bekymring rundt Rhiptos resultater til å forsvinne helt.
Det dukket også opp andre elementer i Nellemanns rapportering som kunne fått noen og enhver til å stusse.
Blant annet skrev Nellemann at han «bevisst» hadde holdt «lav profil» overfor den norske FN-delegasjonen i New York.
Det var med andre ord lite trolig at de norske UD-diplomatene der hadde oversikt over – eller kunne sjekke opp for UD-byråkratene i Oslo – hva Rhipto-direktøren egentlig drev med i FN.
Også i regnskapene til Rhipto var det ting som ikke var helt som det skulle.
I løpet av prosjektårene 2017–2020 fant UD stadig avvik mellom det som var budsjettert og det som var ført som faktisk forbruk.
I august 2018 oppdaget UD at Rhipto hadde satt opp et lavere tilskudd fra UD enn det foretaket faktisk hadde mottatt. Dermed var det 125 ooo kroner i støtte som ikke var gjort rede for i regnskapet.
Saksbehandleren skrev til Nellemann:
«Christian, vennligst send en revidert økonomi- og fremdriftsrapport og kontoutskrifter for første halvår 2018. Vi kan ikke utbetale mer midler uten skikkelig dokumentasjon» .
I Nellemanns «korreksjon» var det nøyaktig 125 000 kroner i bilag som «grunnet ferie først har innkommet i løpet av sommeren».
Nellemanns forklaringer om regnskapene var ofte kronglete og krevende å verifisere:
Forklaringene var heller ikke alltid særlig plausible.
I prosjektregnskapet for 2019 hadde utgiftene på posten «Anskaffelser og printing» mer enn doblet seg fra drøye 600 000 kroner til over 1,2 millioner kroner.
Nellemann forklarte avviket på 108 prosent med at FNs utviklingsprogram (UNDP), som har hovedkvarter i New York, hadde bedt Rhipto-direktøren – med kontor på Lillehammer – om å printe flere tusen fysiske kopier av store FN-rapporter.
I 2018-2020 klarte Nellemann også å lande en avtale med Klima- og miljødepartementet (KLD) – på 21 millioner kroner .
For det skulle Rhipto, i samarbeid med Interpol og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), arbeide mot ulovlig avskoging i regnskogsområder. Prosjektet LEAP var en del av Det norske klima- og skoginitiativet (NICFI) der Norge bidro med flere milliarder i bistandspenger.
Utenriksdepartementet hadde opprinnelig vært glad for at UD nå ikke lenger var Rhiptos eneste pengesekk. Men etterhvert ble UD bekymret for at Rhipto ikke skilte godt nok mellom aktivitetene og økonomien i de to prosjektene.
«[Saksbehandler, red.anm.] ba RHIPTO redegjøre for nødvendig samvirkning og avgrensing med KLD/NICFI- prosjektet.»
Rhipto-direktøren bedyret imidlertid på møte etter møte at det ikke var noe å bekymre seg over og forsikret om at det «ikke foretas noen dobbeltrapportering eller dobbeltføring av utgifter eller aktiviteter mellom midler gitt av KLD og UD».
Samtidig var Nellemann av en eller annen grunn svært opptatt av at million-beløpene fra de to departementene skulle settes inn på samme bankkonto, «noe som forbedret muligheten for kontroll for både regnskapsfører og revisor».
Dette var så viktig for Rhipto-direktøren at han i november 2019 fikk regnskapsføreren til å skrive et eget brev til departementene om hvor gjennomsiktig alt da ville bli:
Bare et par måneder senere, den 9. januar 2020, opprettet Nellemann en ny forening med et nærmest likelydende navn til den opprinnelige RHIPTO Rapid Response – Norwegian Center for Global Analyses.
Ingen av departementene ble informert om at Rhipto nå hadde fått en skyggeforening. Formålet med den er fremdeles ikke kjent.
15. mars 2021 fikk Klima- og miljødepartementet sluttrapporten for LEAP-prosjektet, skrevet av de tre samarbeidspartnerne Interpol, UNODC – og Rhipto.
Der dukket det opp en passasje som kunne fått enhver saksbehandler til å heve øyenbrynene:
«Mens den indre sirkelen av partnere har understreket nytten av Rhiptos rapporter, har andre berørte personer vært kritiske til detaljnivået og mistenksomme til rapportenes troverdighet.»
Etter alt å dømme var det Christian Nellemann selv som var blitt nødt til å gjengi bekymringene i teksten. Rapporten var imidlertid raskt ute med å forklare den negative omtalen:
«Denne forskjellen i oppfatning synes å henge sammen med ‘need to know’ og det mottatte rapporteringsnivået, der de på periferien muligens er bitre for at de ikke får fyldigere, mer begrenset informasjon.»
Rhipto indikerte at kritikerne hadde skjønt bedre om de hadde hatt andre rapporter, med et «betydelig detaljnivå», men som var «krypterte, ikke sendt på e-post og ikke spredt vidt grunnet taktiske og operasjonelle krav».
Gjennom LEAPs sluttrapport ble det med andre ord tydelig at noen i Interpol eller UNODC hadde stilt spørsmål ved troverdigheten til Rhiptos leveranser.
Samtidig skulle Klimadepartementet få andre opplysninger som skulle vekke deres mistanke til Rhipto.
«Hei Christian, kan du sende oss en «financial statement»/økonomirapport (…) som viser at midlene fra forrige støtteperiode er oppbrukt».
Dato var 11. februar 2021.
Klima- og miljødepartementet hadde nylig signert en ny kontrakt med Rhipto på nær 11 millioner kroner ut 2021. Saksbehandleren skulle nå sjekke at alt var i orden før han utførte første utbetaling.
Alle midler var så godt som brukt opp, kunne Rhipto-direktøren forsikre om:
Ved e-posten la Nellemann en utskrift av bankkontoen i DnB, som viste at Rhipto bare hadde et lite innestående beløp på kontoen, noen hundre tusen kroner.
Rhipto-direktøren minnet ellers om at det kom «fullt attestert regnskap og revisjon som i alle tidligere år den 15 mars, altså om fire uker.»
Beretningen fra revisor i PwC og attesterte prosjektregnskap fra regnskapsfører kom som lovet 15. mars 2021.
På papiret virket alt ennå greit, men i forbindelse med oversendelsen fikk KLD vite at Rhipto hadde opparbeidet seg mer enn et «lille overskudd». Pengene var satt inn på en annen bankkonto enn felleskontoen som Nellemann hadde oppgitt til departementene.
Opplysningene var så mistenkelige at PwC og KLD gjennomførte et møte «om Rhipto revisjon» knappe to dager etter, viser innsyn Filter Nyheter har fått.
Klima- og miljødepartementet hadde fersket Rhipto i å ha store beløp fra tidligere tilskuddsår på konto, selv om foretaket skulle være en «non-profit»-aktør.
Men i Utenriksdepartementet ante de fortsatt fred og ingen fare.
Bare en drøy uke senere sendte Nellemann et brev til UD der han søkte om en såkalt «no-cost extension» – en tillatelse til å bruke opp resterende midler.
Nellemann ønsket å forlenge kontrakten med UD ut 1. juli 2021 «for å fullføre de utsatte treningene og støtten i Sør».
Beløpet Rhipto ønsket aksept for å bruke opp var på 3,6 millioner kroner.
Nellemann ba om unnskyldning for at han ikke tidligere hadde søkt UD om å bruke opp overskuddet, men Rhipto hadde «bare akkurat» mottatt «tallene for 2016–2020».
Millionoverskuddet ble forklart med covid-19-pandemien:
«Vår resterende pengebeholdning var mye høyere enn forventet på grunn av forsinkede aktiviteter i partnerland i sør og stengte kontorer og redusert reisevirksomhet.»
Dersom Rhipto fikk bruke opp UD-pengene, ville det være «direkte til nytte» for land i Sahel og Øst-Afrika «i deres utfordrende sikkerhetssituasjon», ifølge Nellemann.
Da Nellemann 14. april 2021 ble tvunget til å levere «korrigerte» regnskaper for 2018-2020 til KLD, viste de at til sammen 9,16 millioner kroner av regnskogspengene hadde blitt holdt skjult for departementet:
Samtlige poster i de nyskrevne regnskapene viste nå store avvik fra de opprinnelig budsjetterte summene.
For eksempel hadde posten «Treningsopplegg for ansatte» i 2018-regnskapet blitt redusert med 77 prosent og posten «Senior-koordinator operasjoner (London)» blitt redusert med 59 prosent i 2020-regnskapet.
Den gjennomgående, noe obskure forklaringen for underforbruk på postene var:
«Avvik fra timesatser, bare 56 prosent av lønn avsatt til denne posten, ikke faktisk antall timer brukt.»
Ved de korrigerte regnskapene til KLD, la Nellemann ved en fire sider lang forklaring.
Den handlet om alt fra Rhiptos stadig mer uforståelige «timesats-system» til hypotetiske barselpermisjoner og «likviditet»:
«Kort fortalt innebærer timesats systemet at det oppstår en midlertidig overskudsreserve på avgrenset konto som gjør at RHIPTO kan dekke alle egne og lovpålagte kontraktsforpliktelser (oppsigelse, barselpermisjon mm), lovpålagte skatter, avgifter, samt en andel for å sikre likviditet i minst 3 måneder mellom år til å dekke pålagt revisjon, regnskap og påvente av ny utbetaling.»
Årsaken til det et ekstra stort million-avvik i 2020 – som Nellemann omtalte som et «overflødig overskudd» – var tilsynelatende koronapandemien:
«Problemet oppsto i 2020 da vi pga. Covid nesten fordoblet reserven pga lavere utgifter, fler ansatte og manglende rekruttering som førte til høyt timeforbruk. Denne økning i det som skulle ha vært en reserve sender et svært uheldig signal. Det er allerede forhindret at det skal gjenta seg i 2021 kontrakten.»
Rhipto-direktøren hadde flere forslag til hva som nå skulle skje med de bortgjemte millionene:
Han avsluttet:
«Hvis vi må avskrive hele vår kapital i alle tidligere godkjente og reviderte år vil det åpenbart ha alvorlige økonomiske konsekvenser for Rhipto.»
Samme dag som KLD mottok bortforklaringsbrevet fra Rhipto, fikk UDs saksbehandler et lignende brev i sin innboks.
Vedlagt lå det et såkalt «nummerert brev» fra Rhiptos revisor PwC til «styret» i Rhipto, i praksis Nellemann. Tema var: «Brudd på avtale med tilskuddsgiver vedrørende kjøp av hytte».
Det viste seg at Rhipto-direktøren hadde kjøpt en hytte for 3,8 millioner kroner i Nord-Torpa mellom Lillehammer og Valdres i oktober 2019. Bistandsmillioner fra Utenriksdepartementet hadde finansiert kjøpet.
Revisor påpekte at pengene umulig kunne stamme fra «opptjent egenkapital eller egne frie midler» siden de eneste millionene i Rhipto kom fra den norske staten:
«Dette betyr etter vårt syn at tilskuddsmidler delvis har blitt benyttet til anskaffelse av fast eiendom».
I sitt eget brev til UD forklarte Nellemann at hytten skulle brukes til «sikkerhetstrening for både ansatte og personell fra utlandet, operasjonell planlegging og lagring».
Nellemann la skylden på nye «budsjetteringsprinsipper» i Klima- og miljødepartementet for det som nå fremsto som et avtalebrudd med UD:
«Gitt disse retrospektivt reviderte regnskapsprinsippene for Rhiptos inntekt tilbake til 2016 som revisor har anvendt på alle våre prosjekter, ser det i ettertid ut til at midler fra RHIPTOS egenkapital, men som stammer fra 7 prosent overhead fra UD-prosjektet, utilsiktet kan ha bidratt med likviditet delvis til anskaffelsen i oktober 2019.»
Han bedyret at UD kunne være «absolutt sikre på at UD på ingen måte har bidratt til kjøpet slik eller slik».
Samtidig minnet han saksbehandleren i UD om Rhiptos søknad om å få bruke opp million-overskuddet som sto igjen på konto i desember 2020.
To dager etter at UD mottok brevet med de svært oppsiktsvekkende forklaringene fra Nellemann, fikk Nellemann positivt svar på søknaden om «no-cost extension» (NCE).
«Det vises til din forespørsel om en NCE datert 24. mars 2021, og den forsinkede økonomirapporteringen mottatt 14. april. Nedenfor er et utkast til Avtalevedlegg 1 – NCE. Dette vil formelt være på plass når vi mottar bekreftelse fra en autorisert person hos Rhipto på e-post om at avtalevilkårene godtas.»
Nellemann takket raskt for klarsignalet om å bruke opp 3,6 millioner innen 1. juli 2021:
«Mange takk for dette. Vi setter stor pris på fleksibiliteten slik at vi kan fullføre våre forpliktelser.»
UD-folkene som kjente Rhipto best var altså fremdeles «fleksible».
Samtidig hadde andre i departementene – med de samme dokumentene i hus – sett mer enn nok til å sette i gang full granskning av hele Rhipto-affæren, helt tilbake til etableringen av foretaket.
To uker etter at Rhiptos «økonomiske redegjørelse var mottatt», fikk Nellemann beskjed om at kontrolldirektøren i Klima- og miljødepartementet, i samarbeid med kontrolldirektøren i UD, hadde startet et formelt tilsyn mot Rhipto.
Fire måneder senere, 30. august 2021, sendte departementene to likelydende kravbrev til Rhipto med tittel:
«Varsel om full stans i bruk av midler og krav om tilbakebetaling».
Kontrolldirektørenes dom var knallhard: Rhipto hadde levert uriktige prosjektregnskap i alle år. I stedet for en vanlig granskningsrapport ble det, uten Nellemanns viten, sendt en anmeldelse til Økokrim.
Nå ville UD ha tilbake de samme 3 607 209 kronene som de ga tillatelse til å bruke i april.
Men mens KLD etterhvert fikk tilbakebetalt sine 9 163 895 kroner fra det foreløpige kravet, var svaret til UD «nei».
Nellemanns advokat opplyste tørt at pengene var borte:
«Vi antar at brevet og tilbakebetalingskravet er sendt ved en feil (...) Tilskuddsperioden («Support Period») ble utsatt til 1. juli 2021, og de omtalte ca. kr 3,6 millionene er brukt opp til prosjektet i tråd med samtykket fra UD.»
Onsdag 12. januar 2022 var Christian Nellemann på vei inn til nok et møte med Klima- og miljødepartementet for å forklare seg om prosjekt-regnskapene.
Der ble Rhipto-direktøren , siktet for bedrageri av 56 millioner kroner.
Filter Nyheter har spurt Utenriksdepartementet om de mener at Rhipto konkurrerte på lik linje med andre som søkte om midler fra tilskuddsposten Global sikkerhet, utvikling og nedrustning.
Som bakgrunn viste vi til at UD la stor vekt på Rhiptos første avtale med UD fra 2014 da de ga Rhipto ny millionkontrakt i 2016. Vi viste også til at UD hadde utstrakt kontakt med Nellemann i løpet av hele 2015, blant annet om å revidere søknadene for «å etterkomme UDs krav».
På e-post svarer UDs kommunikasjonsavdeling:
– Det er vanlig praksis at UD ved vurdering av tilskuddsprosjekter og -søkere ser hen til tidligere samarbeid. Denne praksisen skal bidra til å redusere risiko ved å samarbeide med eksterne partnere og er bl.a. nedfelt i dagens ordningsregelverk. Selv om konkurranseaspektet er relevant ved tildeling av tilskudd, står det ikke like sentralt som ved offentlige anskaffelser [...] Det er ikke uvanlig at søkere reviderer søknadene etter dialog/tilbakemelding fra UD.
Departementet mener de ikke har indikasjoner på at UD ba Nellemann om å endre målgruppen til utviklingsland i søknadene, ut i fra det som er dokumentert. Om formuleringene i beslutningsdokumentet fra 2016, skriver de:
– Vi tolker dette dithen at det var dialog mellom søker og UD knyttet til elementer i søknaden inkludert budsjettet og relevansen til ODA-regelverket. Som nevnt tidligere er dette ikke uvanlig i behandling av søknader om tilskuddsmidler.
Når det gjelder endringen fra aksjeselskap til forening, mener UD at dette ikke hadde nevneverdige konsekvenser for deres kontroll av tilskuddspengene:
– Organisasjonsformen er ikke avgjørende for hvilke rapporterings- og kontrollmekanismer som kan benyttes ved tilskudd. Dette følger av tilskuddsregelverket og fastsettes i avtalen.
På spørsmål om hvordan Rhipto kunne få UDs godkjenning til å bruke opp bistandspengene etter at det var avdekket alvorlige feil i regnskapene, svarer UD:
– Bakgrunnen for [«no-cost»-avtalen] var forsinkelser i prosjektet som følge av pandemien. I tråd med UDs praksis godkjente vi utvidelsen på dette grunnlaget.
De skriver videre:
– Sentral kontrollenhet hadde ikke satt i gang sitt tilsyn med Rhipto på tidspunktet da Seksjon for global sikkerhet og nedrustning godkjente en forlengelse av avtalen (16. april 2021). Denne forlengelsen innebar ikke en godkjenning av rapporteringen av 14. april, som medvirket til at undersøkelser ble iverksatt og Sentral kontrollenhet kontaktet.
UD har imidlertid ikke noen forklaring på hvorfor det utover våren ikke ble gjort noe for å fryse pengebruken i Rhipto:
– Etter at nærmere undersøkelser var gjennomført i forbindelse med tilsynet, fremmet Utenriksdepartementet 30. august 2021 krav om tilbakebetaling og stans i bruk av midler fra UD, skriver UD.
Utenriksdepartementet bekrefter overfor Filter Nyheter at departementet fortsatt ikke har mottatt noen tilbakebetaling fra Rhipto.
Filter Nyheter har i forbindelse med arbeidet med denne artikkelen forsøkt å komme i kontakt med Christian Nellemann og Rune Henriksen, både personlig og gjennom Nellemanns oppgitte advokat Fredrik Berg ved Fend advokatfirma DA.
Advokaten gjør det klart at de hverken vil kommentere Økokrim-siktelsen, tilbakebetalingskravene eller andre aspekter ved saken.
Berg skriver på e-post:
– Rhipto har ingen kommentarer til media.
