Loading
5. oktober skrev Filter Nyheter at det lille analyseforetaket Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses i høst er under full granskning av både Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, etter å ha fått utbetalt totalt 56,9 millioner kroner i statlige tilskudd.
Foreløpig krever departementene 12,7 millioner tilbakebetalt etter at de i vår oppdaget at alle prosjektregnskaper var feil og at «non-profit»-organisasjonen i realiteten hadde gått med overskudd i flere år.
Den Lillehammer-baserte virksomheten, stiftet av Christian Nellemann (55) og Rune Henriksen (45), har også brukt bistandsmidler fra UD til å kjøpe en hytte på fjellet for 3,8 millioner kroner.
Nå kan Filter Nyheter avsløre at Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad, i 2014 opprettet varslingssak mot et annet bistandsprosjekt som Christian Nellemann var leder for. Han var den gang ansatt i miljøstiftelsen GRID-Arendal. Rune Henriksen var hyret inn på prosjektet som konsulent.
Ifølge GRID-Arendal ble Nellemann fratatt prosjektleder-rollen i 2015.
– Jeg så det som best at jeg ikke tillot Christian å fortsette å lede det prosjektet, så jeg tok over prosjektstyringen selv, sier direktør Peter Harris i GRID-Arendal til Filter Nyheter.
Mens Norad konkluderte med avtalebrudd og «svak finansiell kontroll» i granskningen av det Nellemann-ledede prosjektet, fikk samme mann gode skussmål fra Utenriksdepartementet under ett år senere:
«Sett i forhold til tidligere erfaring med søker [...] ser vi ingen grunn til å betvile søkers evne eller kompetanse til å gjennomføre prosjektet.»
I januar 2016, tre måneder før han sluttet i GRID-Arendal, signerte Nellemann en toårig kontrakt med UD på til sammen 10,2 millioner kroner.
«Varslingsteamet mener GRID Arendal har handlet i strid med sentrale bestemmelser i Avtalen og at det derfor er grunnlag for å kreve tilbake midler i tråd med Avtalens artikkel 10. Det er videre på det rene at GRID Arendal har hatt en svak finansiell kontroll med bruken av tilskuddet i Tanzania, og en begrenset kontroll med implementeringen av prosjektet ORGFORC.»
Slik lød konklusjonen til Norads varslingsteam i et internt notat 13. mars 2015. Varslingsteamet hadde da hatt GRID-Arendal under lupen for deres bruk av prosjektmidler i Tanzania siden juni 2014.
ORGFORC-prosjektet var et samarbeid mellom GRID-Arendal, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og organisasjonen CITES, som jobber for å kontrollere internasjonal handel av truede arter. For perioden 2013–2015 hadde Norad bevilget til sammen 15 millioner kroner i tilskudd til arbeidet mot «transnasjonal organisert skogkriminalitet og korrupsjon» – et av de største enkeltprosjektene GRID-Arendal har holdt i.
Det var altså dette Christian Nellemann var prosjektleder for.
Men under en tjenestereise til Tanzania i mai 2014 hadde Norads saksbehandler oppdaget så påfallende forhold at det utløste «varsel om mulige økonomiske misligheter», med påfølgende frys av alle midler til prosjektet:
«Forholdene dreier seg om mistanke om mangelfull forvaltning av ressurser i Tanzania, samt mangel av revisjon av kostnader påløpt i Tanzania og mulig svikt i anskaffelsesrutiner.»
I mars 2015 avsluttet varslingsteamet sin gjennomgang. Etter en helhetsvurdering konkluderte Norad med at det ikke var funnet såkalte økonomiske misligheter, altså direkte misbruk av bistandspenger, men at GRID-Arendals avtale med Norad var brutt på flere punkter – såkalt mislighold.
Norads varslingsteam var klare på at GRID-Arendal hadde brutt avtalens vilkår om konkurranseutsetting av anskaffelser.
Stiftelsen hadde inngått kontrakter med to lokale konsulenter i Tanzania uten åpen anbudskonkurranse. Kontrakten med en konsulent som skulle trene skogvoktere og med-instruktører for prosjektet, hadde et budsjett på til sammen 185 600 dollar, den gang rundt 1,1 millioner kroner.
Som forsvar for den manglende anbudsprosessen, skal prosjektlederen ved GRID-Arendal ha opplyst at de hadde en «særskilt grad av tillit» til konsulentene som fikk oppdraget, «fordi begge konsulentene har deltatt på trening i regi av prosjektlederen tidligere.»
«Tildelingskriteriene synes utelukkende å være basert på prosjektleders personlige kjennskap til konsulentene», skrev varslingsteamet i sitt avslutningsnotat.
Norad-granskerne signaliserte at konsulentkontraktene burde «sies opp og erstattes av et samarbeid med etablerte og anerkjente institusjoner i Tanzania.»
Norads fagaavdeling fulgte senere opp «avdekkede svakheter i prosjektstyring og -gjennomføring» som lå utenfor mandatet til selve granskningen. Direktoratet krevde flere forbedringer før GRID-Arendal fikk lov til å bruke Norads penger på sluttfasen av ORGFORC-prosjektet.
I tillegg til manglene ved de lokale konsulentkontraktene i Tanzania, reagerte Norad på kontrakten som var inngått med Rune Henriksens enkeltmannsforetak «Rebus Research», basert i London:
«Norad trenger informasjon om prosessen med å velge Rebus Research for å levere konsulenttjenester, ettersom vi har forstått at Rebus Research ble valgt uten ordentlige anskaffelsesprosedyrer. I tillegg behøver vi informasjon om hvilke produkter og tjenester som har blitt levert og en kopi av signert kontrakt med konsulenten.»
Da Norad skrev dette i mai 2015, hadde Henriksen – som konsulent i Rebus Research – og Nellemann allerede mottatt tilskudd fra UD i nær et halvt år på til sammen 1,1 millioner kroner, gjennom aksjeselskapet Rhipto.
I oppfølgingen av GRID-Arendal var Norads fagavdeling kritisk til at:
«(...) det i tilfellet ORGFORC ser ut til at prosjektlederen er eneansvarlig for å klassifisere kostnadene, noe som åpner for muligheten til vesentlig under- og overforbruk mellom budsjettlinjene.»
Blant annet hadde varslingsteamet påpekt at deler av Tanzania-pengene hadde gått til husleie, sikkerhetsvakter og kjøretøy til en av de lokale konsulentene:
«Konsulentkontrakt 1 omhandler trening av skogvoktere, og det går frem av saksdokumentene at GRID Arendal – i tillegg til avtalt honorar for konsulenttjenester – også har betalt husleie for konsulenten. I tillegg skal konsulenten i avtaleperioden ha mottatt et høyere beløp enn det som er kontraktsfestet. GRID Arendal har også anskaffet en bil med forsikring registrert i navnet på konsulenten.»
GRID-Arendal hadde forklart dette med at «sikker bolig med vakter er nødvendig siden oppgavene konsulenten skal utføre har sikkerhetsmessige implikasjoner» og at konsulenten trengte bil for å jobbe.
Varslingsteamet mente kostander til bolig normalt burde være dekket av konsulenthonoraret, men ga noe slingringsrom for spesielle avtaler. Men alle kostnader måtte kunne dokumenteres, og det manglet bilag for kostnader, i tillegg til at det var funnet avvik mellom avtalte kostnader og beløpene som faktisk var blitt overført til denne konsulenten. De kunne heller ikke se at GRID-Arendal hadde systemer på plass for å kontrollere at ikke bilen ble brukt til private formål.
I tillegg hevdet Norads fagavdeling at det var kjøpt inn kontorutstyr som «laptop-er, printer etc. og en Ipad» for prosjektmidlene uten at det var regulert i avtalen:
«Før kontraktene avsluttes, må eiendelene enten selges eller returneres til GRID-Arendal. Disse eiendelene ble kjøpt inn av konsulenten og siden det ikke er noen kontrakt som regulerer dette, er det mulig at konsulenten anser dette som private eiendeler.»
For beløpene som var blitt overført til den andre lokale konsulenten, som jobbet i en statlig anti-krypskyting-enhet, var det vanskelig for Norads fagavdeling å få klarhet i hva midlene egentlig hadde gått til.
Det var ikke blitt utført noen revisjon av midlene og Norad hadde «mottatt motstridende informasjon fra prosjektlederen om dette».
Norads fagavdeling var i tillegg kritiske til hvordan GRID-Arendal selv hadde brukt prosjektpengene.
Særlig reagerte de på «GRID-Arendals beslutning om å bruke en vesentlig andel av tilskuddet på hand-outs (støvler, GPS, skogvokter-merker etc.) i stedet for kapasitetsbygging av institusjonene som tilbyr trening, noe som kan gi mer bærekraftige og langsiktige resultater.»
Norad reagerte også på at utstyret var blitt kjøpt inn i Norge og fraktet til Tanzania, siden saksbehandleren som reiste til Tanzania i 2014 hadde observert at slikt utstyr var lokalt tilgjengelig.
«Det er vanskelig å forstå beslutningen om å kjøpe og skipe utstyr fra Norge eller andre land til Tanzania i stedet for å anskaffe dette lokalt. Skiping av utstyr har kostet rundt 30 000 kroner. I tillegg hadde innkjøpet av utstyret en kostnad på over 60 000 kroner. Å skipe utstyr fra Norge til Tanzania blir ikke sett på som en særlig bærekraftig måte å drive prosjektet.»
Av 2013-regnskapet for et tilstøtende, Norad-finansiert prosjekt i Tanzania som Nellemann var GRID-Arendals kontaktperson for i samme tidsrom, går det frem at prosjektmidler også her gikk til innkjøp av diverse feltutstyr samt frakt til Tanzania:
Blant annet hadde Nellemann kjøpt inn stridsvester, kniver og feltmanualer om «trening, overlevelse, Afrika (historiske beretninger om elefantdrap), og teknikker for bevaring av åsted (for leirundersøkelser)».
I gjennomgangen av ORGFORC-prosjektet var Norads fagavdeling også kritiske til det de mente var uforholdsmessig høye beløp brukt på reiser i Norge, til sammen 254 574 kroner, der en del av summen var brukt på leie av bil: «Det er vanskelig å se hvordan dette er kostnadseffektivt.» GRID-Arendal ble bedt om å levere en skriftlig forklaring på hvilken relevans det høye antallet reiser i Norge hadde for prosjektet.
Norad mente det også var uheldig at GRID-Arendal hadde signert individuelle kontrakter med de lokale konsulentene i Tanzania samtidig som de var offentlig ansatte.
Én av konsulentene utgjorde trolig det ORGFORC-prosjektet kalte «en profesjonell informasjonsinnhentingsenhet om transnasjonal organisert miljøkriminalitet som fokuserer særskilt på ulovlig hogst». Konsulenten skulle blant annet få tak i bilder av tegn på ulovlig aktivitet og leirsteder.
«Kontrakten er inngått med en person som er ansatt i en statlig anti-krypskytingsenhet, og enhetens ledelse har ikke vært informert om kontrakten», skrev Norads varslingsteam senere.
Også Norads fagavdeling reagerte på hvordan denne konsulenten var blitt brukt på prosjektet:
«Norad finner det også problematisk at konsulenten informerte oss at tilskuddsmidler hadde blitt brukt til å betale for informasjon og at oppgavene som konsulenten hadde ikke var blitt klarert med enheten som han jobber for. Han ba om at denne informasjonen ikke ble avslørt for hans overordnede. Prosjektbesøket ga inntrykk av at konsulenten ikke hadde en klar rolledeling mellom å jobbe for prosjektet og å jobbe for anti-krypskyting-enheten. Dette er høyst problematisk.»
Ifølge Norad hadde det også vært en utveksling mellom prosjektleder Christian Nellemann og diplomater ved Den norske ambassaden i Dar es Salaam om det var imot tanzanianske lover å utbetale lønn til statlig ansatte, slik denne konsulenten var.
Samtidig med at Norad gjennomførte gransking av ORGFORC-prosjektet høsten 2014, hadde altså Nellemann opprettet et eget aksjeselskap med Rhipto-navnet og mottatt 1,1 millioner kroner fra Utenriksdepartementet til et pilotprosjekt om «trusselfinansiering».
I oktober 2015 søkte Nellemann og Henriksen om en oppskalering av pilotprosjektet til et 3,5-årig prosjekt på 17,2 mill. kroner.
Filter Nyheter har fått innsyn i det såkalte beslutningsdokumentet fra februar 2016, der UD gjør den endelige vurderingen av om Rhipto skal få tilslag eller ikke. I det interne notatet er det ingen spor av at Nellemann nylig hadde ledet et tilskuddsprosjekt som hadde fått kraftig, formell kritikk av Norad – UDs underliggende etat.
«Sett i forhold til tidligere erfaring med søker hvor det ble produsert flere rapporter og det ble større oppslutning av tiltaket enn forventet, ser vi ingen grunn til å betvile søkers evne eller kompetanse til å gjennomføre prosjektet», heter det i UDs beslutningsdokument om Rhipto.
(Oppdatering: Etter første publisering av denne artikkelen uttaler UD at den aktuelle avdelingen i departementet ikke visste om varslingssaken i Norad – se tilsvar lenger ned i artikkelen.)
Tonen i det viktige notatet er overveldende positiv:
UD virket å være overbevist om at Rhipto var rette aktør for millionavtalen:
«Organisasjonen virker, selv om den har kort fartstid, til å ha etablert et godt fotfeste innen FN-miljøet grunnet stor interesse for organisasjonens kompetanse. Ved å etablere kontakt med mange avdelinger i FN og andre internasjonale organisasjoner har RHIPTO oppnådd kredibilitet til tross for å være en ung organisasjon.»
En av få ting UD hadde å utsette på søknaden, var at det kunne bli litt mye å gjøre for Christian Nellemann:
«Ettersom det primært er en person som gjennomfører prosjektene i tillegg til å utføre alt administrativt arbeid i organisasjonen, kan prosjektet stå i fare dersom noe uforutsett skulle oppstå som forhindrer nøkkelpersonen fra å utføre jobben.»
De syntes også timeprisen var «noe høy (1200 NOK), i tillegg til at andelen som går til lønn er på 39,8% av budsjettet.»
Høsten 2017 søkte Nellemann og Henriksen om nok en forlengelse av Rhiptos prosjektavtale med UD. De fikk innvilget en treårig kontrakt på til sammen 19,1 millioner kroner for årene 2018–2020.
I dag er hele tilskuddsperiodene en del av det pågående tilsynet med Rhipto.
Peter Harris startet i GRID-Arendal i september 2014, midt under ORGFORC-granskingen. Han var da Nellemanns nærmeste overordnede.
– Christian hadde nok mye kontroll over økonomien og hvordan midler ble brukt, og var den som førte oversikter over hvordan prosjektet ble forvaltet. Det var en del av problemet vi støtte på, sier Harris til Filter Nyheter.
Direktøren, som understreker at han selv ikke jobbet i GRID-Arendal da problemene oppsto, poengterer at det generelt kan være utfordringer med bokføring av kostnader i prosjekter i utviklingsland.
Samtidig uttaler Harris at GRID-Arendal ikke har hatt noen lignende problemer etter ORGFORC-prosjektet.
– Jeg tenker at det avhenger mye av hvem som er involvert. I dette tilfellet var det Nellemanns ansvar å styre ORGFORC-prosjektet, og det var ikke så vellykket som vi gjerne skulle sett at det hadde vært.
Harris overtok altså selv prosjektstyringen av ORGFORC den siste halvdelen av 2015.
– Det var også best for vårt arbeid opp mot Norad å gjøre en tydelig endring slik at de kunne ha tillit til våre nye måter å legge opp arbeidet på, sier direktøren.
Som ansatt i GRID-Arendal hadde Christian Nellemann etterhvert for mange baller i luften.
Samtidig med at Norad gransket ORGFORC-prosjektet våren 2015, dro Nellemann til Den demokratiske republikken Kongo for å skrive en rapport om miljøkriminalitet sammen med FN. Nellemann kom senere til å referere til rapporten som Rhiptos første, store leveranse. Det var nemlig med midlene Rhipto hadde fått fra Utenriksdepartementet at Nellemann fikk råd til å bli med på denne rapporten.
– Det var på det tidspunktet vi besluttet at Nellemann måtte over i deltidsstilling, for det der var ikke relevant for oss, kommenterer Peter Harris.
Han mener Nellemann over tid hadde blitt mer interessert i «kriminalitets- og etterforskningssaker» enn miljøforvaltningen GRID-Arendal hadde mest interesse av. Samtidig uttalte Nellemann seg stadig oftere i media som ansatt i GRID-Arendal – om saker som ifølge direktøren ikke var forbundet med GRIDs arbeid.
I i januar 2015 framsto Nellemann som ekspert på terrororganisasjonen Boko Haram og ble sitert som leder for «FNs utrykningsenhet ved GRID Arendal som fôrer FN med analyser». Han deltok også i NRKs der han uttalte at «vi risikerer at Boko Haram i løpet av året blir like sterke som Den islamske stat.»
– Han ga kommentarer i avisene på denne tiden uten at vi var informert – det var vi ikke glade for. Jeg husker veldig klart det om Boko Haram i Nigeria, sier Harris til Filter Nyheter.
GRID-Arendal-sjefen forteller at de i løpet av 2015 snakket sammen om hvordan Nellemann kunne forlate GRID-Arendal, og at de hadde en felles forståelse av at det var best at han gikk sin egen vei:
– Vi hadde ikke hatt så stor suksess med å jobbe sammen, så det var det beste for begge parter.
Direktøren forteller at Filter Nyheters artikler om Nellemanns Rhipto-affærer de siste ukene har blitt lagt merke til blant analytikerens tidligere kolleger i GRID-Arendal.
– Vi er opprørt over det vi nå leser i media. Det er trist, rett og slett, sier Harris.
ORGFORC-prosjektet skulle hjelpe utviklingsland med etterforskning og trening av personell for å slå ned på de kriminelle nettverkene bak ulovlig handel med truede arter. Slik skulle prosjektet bidra til å redusere avskoging og klimagassutslipp – blant hovedmålene til det norske Klima- og skoginitiativet.
Men i mai 2015 stilte Norads fagavdeling seg tvilende til hva ORGFORC-millionene konkret hadde bidratt til i Tanzania:
«Resultatene som er rapportert til Norad ser ikke ut til å ha noen verifikasjonskilder, og sannsynligheten for at de rapporterte resultatene kan tilskrives prosjektets aktiviteter er lav ettersom det ikke var noen direkte sammenheng mellom treningen som ble gitt av konsulentene og resultatene på bakken.
Den norske ambassaden i Dar es Salaam hadde også mange spørsmål knyttet til sannferdigheten av GRID-Arendals rapportering.»
Da GRID-Arendal leverte sluttrapporten for ORGFORC-prosjektet i 2016, var Norad fremdeles ikke fornøyd med det de så: «Norad oppfordret GRID-Arendal til å rapportere på effektene av prosjektets outputs i større grad. Norad finner ikke at informasjonen som ble gitt i brevet 24. november tilstrekkelig forklarer de mulige effektene av outputs.»
I tillegg mente Norad at det var tegn til at GRID-Arendal et sted hadde rapportert samme resultat for to ulike finansieringskilder.
Dobbeltrapportering var noe Norad var bekymret for allerede den gang de vurderte søknaden til ORGFORC-prosjektet. Sammen med Interpol hadde GRID-Arendal nemlig søkt Norad om 20,8 millioner kroner i tilskudd til et annet prosjekt i samme prosjektperiode, 2013–2015. LEAF-prosjektet skulle hjelpe land med å slå ned på ulovlig hogst og hadde mottatt penger fra Norad som et forsøksprosjekt siden 2011. I 2013 rapporterte LEAF å ha trent skogvoktere i Tanzania.
Norad syntes det var vanskelig å forstå forskjellen på hva de to prosjektene skulle utrette: «Det er også overlapp mellom dette prosjektet og INTERPOLs prosjekt som kan lede til 'dobbeltrapportering'. Fordelingen av ansvar bør derfor uttrykkes klarere i resultatrammeverket.»
Det var heller ikke åpenbart for Norad hvilken rolle GRID-Arendal skulle ha i prosjektene:
«Ifølge Norads tilskuddssjef og også fra å lese søknaden, er ikke rollen til UNEP-GRID Arendal klar, og særlig ikke deres rolle i UNODC-prosjektet. Det er én person, Christian Nellemann som er forbundet til begge prosjektene.»
Utenriksdepartementet opplyser til Filter Nyheter at seksjonen som håndterte søknadene fra Christian Nellemann ikke har visst om historikken hans fra ORGFORC-prosjektet før i 2021:
– Fagavdelingen i UD, Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene, har frem til nå ikke vært kjent med varslingssaken i Norad, skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i en e-post til Filter Nyheter.
UD viser til at departementet siden 2016 har «arbeidet systematisk med å bedre krav og kontrollrutiner for tilskuddsforvaltningen», og at en av rutinene er at det skal gjøres en vurdering av tilskuddsmottakeren før inngåelse av kontrakt:
– En slik vurdering omfatter bla. dialog og sjekk med andre givere og tidligere erfaring med tilskuddsmottaker som kilder til informasjon. I 2016 var det imidlertid ikke obligatoriske krav til utvidete partnervurderinger i forkant av avtaleinngåelse med nye organisasjoner. I 2019 kom det oppdaterte terskelverdier for når en utvidet partnervurdering skulle utføres, en slik vurdering vil tilpasses omfang og risiko, uttaler UD til Filter Nyheter.
I dag er det ifølge UD mulig å legge inn en «varseltrekant ved organisasjoner/partnere for å markere spesiell mislighetsrisiko» i selve saksbehandlingssystemet for tilskudd som er felles med Norad. Saksbehandlerne som støter på varseltrekantene må ta kontakt med internrevisorene i UD/Norad før det inngås nye avtaler. Men dette fantes altså ikke da 2016-kontrakten med Rhipto ble signert.
– Dette systemet ble aktivt tatt i bruk fra 2017, skriver UD i e-posten.
I forbindelse med den pågående tilsynssaken mot Rhipto har Filter Nyheter de siste fire ukene gjort omlag 25 forsøk på å komme i kontakt med Christian Nellemann og Rune Henriksen, med telefonoppringninger, e-poster, tekstmeldinger og telefonsvarerbeskjeder.
I tillegg har Filter Nyheter gjort en rekke henvendelser til advokat Christian Reusch ved advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som bistår Rhipto med de uavklarte kravene om tilbakebetaling fra departementene.
«Vi finner det ikke riktig å gi noen kommentarer nå, mens saken fortsatt er til behandling», skrev advokat Reusch i en e-post til Filter Nyheter 29. september.
Rhipto-lederne har ikke besvart noen av henvendelsene. Nellemann og Henriksen har heller ikke benyttet seg av tilbud om å korrigere eller diskutere faktaopplysninger uten å bli intervjuet, og har ikke svart på oppfordringer om å skrive tilsvarsinnlegg.
