Skip som er anklaget for å stjele ukrainsk korn kobles til Assad-regimet

En ny avsløring fra  viser at tre syriske lasteskip som er anklaget for å frakte stjålent korn fra russisk-okkuperte områder i Ukraina, kan knyttes til den avsatte diktatoren og Kreml-allierte Bashar al-Assad. Lekkede dokumenter – blant annet salgskontrakter og selskapsregistre – viser at to av skipene ble solgt til et obskurt selskap på Seychellene, AlHouda Holding, for bare én dollar. Eksperter mener det tyder på en bevisst flytting av statlige eiendeler over til Assads nettverk, samtidig som de forble under regimets kontroll.

EU har sanksjonert skipene som en del av den såkalte skyggeflåten – et nettverk av uklare eierforhold som har transportert stjålne varer ut fra Ukraina. Selskapets direktør har store eierandeler i et firma som EU omtaler som en front for Assad-familien, og skipene skal ha vært drevet av selskaper knyttet til Taher Kayali (65), en syrisk forretningsmann sanksjonert for påstått maritim narkotikasmugling. Ukrainske myndigheter mener de tre skipene har fraktet minst 15 millioner tonn ukrainsk korn siden invasjonen i 2022.

Syrias nye president, Ahmed al-Sharaa, besøkte i går ettermiddag Moskva for sitt første møte med Vladimir Putin siden Assads fall i desember i fjor.  beskriver møtet som et forsøk på å balansere ulike allianser, mens Russland fortsatt har interesse i å bevare sine militærbaser i landet. Etter Assads fall er russisk tilstedeværelse sterkt redusert i Syria.

Regjeringen vil ta i bruk hardere lut mot mindreårige

Strengere straffer for å bære våpen, innbringing av mindreårige lengre enn dagens fire timer, og – i særtilfeller – forlenget varetektsfengsling av unge mellom 15 og 18 år til fire uker. Det er noen av tiltakene Regjeringen vil åpne for i kampen mot ungdomskriminaliteten, kunngjorde barne- og familieminister Lene Vågslid, justisminister Astri Aas-Hansen og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng på en pressekonferanse i dag. De vil også åpne for at alle barnevernsinstitusjoner skal ha lov til å stenge dørene, inndra mobiltelefoner og få innsyn i innholdet, skriver . 

Pressekonferansen fant sted etter at hele fem statsråder og 13 etater kom sammen i dag tidlig for å styrke samarbeidet mot den tiltakende kriminaliteten som begås av barn og unge. I høst har den svært unge alderen til gjerningsmenn i granat-sprengning i Oslo og en skyte-epsode i Sarpsborg satt saken på dagsordenen.

** I en formell diplomatisk henvendelse har USA gjort det klart at landet forventer Norges støtte i kampen mot en internasjonal miljøavgift på skipsfart. Hvis ikke trues det med både visumnekt og handelstiltak. 

** Er det mulig å være overlege på Vestlandet og sykehusdirektør i Nord-Norge – samtidig? Javisst, bare spør Eystein Hauge. Kommuneoverlegen på Voss er nemlig leid ut til Finnmarkssykehuset i en 80 prosent stilling som medisinsk direktør (der utleieren er et konsulentfirma legen eier halvparten av). De tillitsvalgte er skeptiske til om de får en fullverdig direktør, men både sykehusledelsen og rådmannen på Voss er fornøyd med arbeidet Hauge gjør. //

** Et Kreml-tilknyttet bot-nettverk har startet en kampanje på sosiale medier der grafiske elementer fra blant andre Institute for the Study of War og nyhetsbyrået AP er misbrukt. Kampanjen sprer feilaktige inntrykk av kritikken USA får i Vest-Europa for mulig leveranse av Tomahawk-missiler til Ukraina. 

** En tidligere sikkerhetsvakt ved USAs ambassade i Norge er dømt til fengsel i tre år og syv måneder for etterretningsvirksomhet til fordel for Russland. Mannen har innrømmet å dele informasjon med agenter fra både Iran og Russland og skal ha møtt sin russiske føringsoffiser i Serbia i 2024. 

** Et flertall i parlamentet i Frankrike har fortsatt tillit til statsminister Sébastien Lecornu. Det er klart etter at to mistillitsavstemninger falt i dag. Dermed slipper president Emmanuel Macron å utlyse nyvalg. Inntil videre. Nå starter Lecornus jobb med å få på plass et statsbudsjett som det dypt splittede underhuset kan akseptere. 

Netanyahu: – Kampen er ikke over

På den sjette dagen av våpenhvilen i Gaza-krigen snakket Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at «kampen ikke er over» og at «vi er fast bestemte på å vinne en seier som vil forme vår omverden i mange år», da han i dag ledet en minnemarkering for krigens falne soldater på en krigskirkegård i Jerusalem. Netanyahu avviser alle anklager om at Israels militære styrker (IDF) har begått folkemord på palestinere i Gaza, slik såvel Amnesty International som et bredt spekter av eksperter har hevdet, og mener begrepet er mer dekkende for det landet ble utsatt for 7. oktober 2023: – Ikke et fiktivt folkemord, men et som blir kastet mot oss i antisemittiske bakvaskelser av dem som ønsker oss vondt. Hadde disse morderne kunnet gjøre mer, ville de ha slaktet hver eneste en av oss, sa Netanyahu, ifølge .

Iføge helsemyndighetene i Gaza er minst  av israelske styrker i dag, stikk i strid med våpenhvilen. Hamas har returnert levningene av ytterligere to israelske gisler, men sier at det trengs mer spesialutstyr og bistand for å finne kropper som ligger begravd i ruiner av sammenraste bygninger. Samtidig skriver Haaretz at Hamas – ifølge IDF – utnytter fraværet av krigshandlinger til å avrette palestinere de mener har samarbeidet med fienden i løpet av de siste to årene.