Loading
Etter at Danmarks statsminister Lars Røkke Rasmussen (V) tok et kraftig oppgjør med «ghettoer» og parallellsamfunn i nyttårstalen (partiet hans brukte siden et SAS-hotell som «ghetto-kulisse» i en kampanje for sin egen politikk), varslet regjeringen konkrete tiltak i løpet av kort tid.
Torsdag skal «ghettoplanen» presenteres på en pressekonferanse i Mjølnerparken på Nørrebro, et av de mest belastede områdene i Danmark. Ifølge danske medier inneholder planen 20 konkrete tiltak, der flere er lekket til pressen i forkant.
Dette vet vi så langt:
Danske myndigheter utarbeider hvert år en egen «ghettoliste», som er basert på gitte kriterier om blant annet innvandrerandel og kriminalitet i avgrensede, geografiske områder.
Nå skal boligeiere i disse utsatte områdene lettere kunne kaste ut leietakere som begår «utrygghetsskapende kriminalitet» i en omkrets av én kilometer fra boligen.
Eksempler på «utrygghetsskapende kriminalitet» kan for eksempel være vold, narkotikasalg eller hærverk - og beboeren må ha fått en ubetinget fengselsdom for at boligeieren skal kunne ta affære.
Boligeiere skal også få muligheten til å nekte utleie av bolig til folk som er straffet for tilsvarende kriminalitet de siste fem årene.
Danske videregående skoler vil få mulighet til å kreve en bedre fordeling av elever dersom minst 20 prosent har utenlandsk bakgrunn og det kan dokumenteres at dette fører til faglige og pedagogiske problemer.
Rektorer på disse skolene skal også kunne ta opp 25 prosent av elevmassen etter selvvalgte kriterier, for eksempel faglig nivå.
Danske kommuner skal dersom innvandrerbefolkningen gjør det bra.
Mer konkret: dersom innvandrere får seg en jobb, består avgangsprøven i 9. klasse, får bedre karakterer enn landsgjennomsnittet eller klarer å fullføre ungdomsskolen, skal det utløse bonuser til kommunen der de bor.
Totalt skal én milliard danske kroner øremerkes til slike utbetalinger, ifølge lekkasjene.
I de utsatte områdene skal barnehage være fra fra fylte ett år.
Dersom foreldrene ikke etterfølger kravet, vil myndighetene kutte i barnetrygden.
Samtidig skal det være et tak på 30 prosent «ghetto»-barn i hver enkelt barnehage.
Regjeringen vil dersom mottakeren velger å bosette seg i noen av de utsatte områdene.
Samtidig skal kommunene slutte med å henvise mottakere til boliger i disse områdene.
Kriminalitet som for eksempel hærverk, tyveri eller trusler skal kunne i utvalgte deler av landet.
Utvalgte deler av landet betyr i realiteten «ghettoene», men også andre steder dersom politiet mener det er nødvendig.
Forslaget er blant dem som har høstet mest kritikk (les mer om dette nederst i saken).
Lærere som opplever at en elev har høyt fravær skal lettere få i offentlige databaser.
Slik kan det bli mulig å sjekke om det for eksempel er rapport om vold i hjemmet eller andre forhold knyttet til barnets livssituasjon.
Samtidig skal manglende varsler om barns problemer føre til bøter eller fengselsstraff for offentlig ansatte.
Det er sjette gang at en dansk regjering legger frem konkrete forslag for å komme de såkalte ghettoene til livs. Reaksjonene har ikke latt vente på seg:
Niels Christian Barkholt, som er nestleder i den danske Socialrådgiverforeningene, mener forslagene er en . Han er spesielt kritisk til delingen av sensitiv informasjon, noe han mener vil få «voldsomme implikasjoner» og være «et problem i et rettssamfunn».
Muligheten for å straffe offentlig ansatte for manglende oppfølging av barn med problemer er «en generell som til daglig jobber med barn og er vant til å observere barn og faresignaler», sier lederen for den samme organisasjonen i Østjylland.
Direktør Bernt Madsen i boligselskapet Danmarks almene boliger mener tiltakene vil «sette et negativt stempel» på de allerede utsatte områdene, mens professor Line Lercke Mørck ved Danmarks institutt for pedagogikk og utdannelse ved universitetet i Århus, mener trusselen om .
Beboerformann Muhammed Aslam i Mjølnerparken på Nørrebro, der regjeringen skal holde pressekonferansen torsdag, mener lekkasjene så langt tyder på at i Danmark.
- Det skal åpenbart være en klasse A og en klasse B i vårt samfunn, sier Aslam.
