Loading
USAs president Donald Trump gikk i helgen til militært og politisk angrep mot Venezuelas hovedstad, Caracas. I en dramatisk aksjon ble landets president, Nicolás Maduro, tatt til fange av amerikanske spesialsoldater, og i ettermiddag norsk tid skal han møte i en domstol i New York.
Her er seks artikler som gjør deg klokere på utviklingen:
Bare timer etter at det amerikanske angrepet i Venezuela ble kjent, uttalte Trump at USA vil investere milliarder av dollar for å «reparere den ødelagte infrastrukturen» i landet. Ifølge USAs president skal store amerikanske oljeselskaper settes inn for å «begynne å tjene penger for landet». Tiår med underinvesteringer, sanksjoner og dårlig styring har ført til at Venezuelas oljeproduksjon har falt med hele to tredjedeler de siste 20 årene.
Det britiske nyhetsmagasinet The Economist belyser imidlertid hvor komplisert det vil bli for Trump å innfri lovnaden, til tross for at Venezuela har verdens største petroleumsreserver. Det er flere årsaker til dette:
Foreign Affairs har intervjuet den anerkjente venezuelanske økonomen Francisco Rodríguez, som gir et interessant innblikk i hvordan situasjonen vil påvirke venezuelanere. Han mener blant annet at det nye regimet som er utpekt av Trump-administrasjonen, ikke nødvendigvis vil innfri Trumps krav.
– Det finnes andre regjeringsrepresentanter som kan motsette seg enhver form for kompromiss. I så fall kan Trump komme til å føle at han ikke har noe annet valg enn å øke presset med flere militære angrep og, til slutt, en landinvasjon.
Han mener at helgens hendelser viser at en landinvasjon ikke nødvendigvis vil være vanskelig for USA, rent militært.
– De venezuelanske væpnede styrkene viste seg ikke i stand til å motstå eller utgjøre noen reell fare for de amerikanske styrkene. Men det betyr ikke at en okkupasjon av landet vil bli enkel. Venezuela har et stort landområde, en stor befolkning og mange aktive paramilitære og kriminelle grupper. Det er et sted som lett kan gli inn i anarki. Man kan tenke seg et scenario der Washington river ned staten, bare for at deler av den venezuelanske hæren danner en geriljabevegelse sammen med noen av de colombianske geriljagruppene som allerede er aktive i landet. Resultatet kan lett bli en situasjon som likner en borgerkrig, frykter han.
USAs utenriksminister Marco Rubio går fra å være en hard Venezuela-kritiker til nærmest å skulle «styre» landet selv. Washington Post gir et innblikk i maktspillet bak USAs dramatiske aksjon, som Rubio har vært sentral i å planlegge. Nå tar han på seg det avisa beskriver som hans aller vanskeligste rolle: som «visekonge» i Venezuela, med ansvar for å lede landet, fordele oljeressurser og være arkitekt og forvalter av et regimeskifte.
Rubios spanskkunnskaper, kjennskap til latinamerikanske ledere og den venezuelanske opposisjonen gjør ham til en naturlig kontaktperson for Trump, sier en annen høytstående amerikansk tjenesteperson til avisa. Personen understreker imidlertid at administrasjonen vil måtte utnevne en fulltidsutsending for å bistå Rubio, gitt oppgavens enorme omfang.
John Feeley, en tidligere høytstående tjenesteperson i utenriksdepartementet i USA, sier til Washington Post at han er forbløffet over presisjonen og profesjonaliteten i operasjonen, men legger også til:
– Dette står i sterk kontrast til usikkerheten og mangelen på klarhet vi har hørt fra presidenten og utenriksminister Rubio om hvordan Venezuela skal styres i framtiden.
New York Times-kommentator Nicholas Kristof beskriver hvor brutal og inkompetent Maduros regime var, med hungersnød blant barn, tortur og korrupt ledelse. Barnedødeligheten i Venezuela har passert Peru, Brasil og Colombia etter år 2000. Selv om dette delvis skyldes sanksjonene som er påført landet, er Maduro-regimet hovedansvarlig for utviklingen.
Samtidig advarer Kristof mot å feire for tidlig, fordi Trumps operasjon trolig er ulovlig, og det er usikkert om det vil føre til bedre liv for vanlige venezuelanere. Han påpeker at Venezuela fortsatt styres av sikkerhetstjenesten og cubanske støttespillere, og at kaos eller motstand kan komme.
Kristof bruker Venezuela som et eksempel på at å styrte en regjering er lett, men at det å bygge en bedre stat er vanskelig, og han understreker at USA bør følge internasjonale regler framfor å handle etter «jungelens lov» der de sterke gjør som de vil. Han er likevel i tvil om dette vil påvirke Xi Jinping til å angripe Taiwan, slik flere har foreslått: «Jeg tror at det som begrenser Xi, er militær kalkyle, ikke bekymring for rettsstaten», skriver han.
Michael Jarner, utenrikskommentator i den danske avisen Politiken, skriver om hvordan USAs bortføring av Maduro avspeiler «en ny tids grenseløshet».
Han advarer om Natos død og påpeker at Danmark har lite å stille opp med utover verbale fordømmelser dersom Trump bestemmer seg for å ta Grønland med militær makt eller annet press, som å stenge ned det digitale Danmarks data hos amerikanske teknologigiganter.
Han mener at både Danmark og Grønland mangler offensive svar og må ta tydelige strategiske valg etter å ha vært presset av USA i flere måneder.
«Og her kan man kanskje bli, om ikke panisk, så urolig. For hva vil – og kan – den danske regjeringen egentlig gjøre i møte med Trumps insistering? Utover å fortsette den snart rituelle rekken av verbale avvisninger og protester mot Trump. Uten sammenlikning for øvrig: Maduro forsøkte seg med det samme», skriver Jarner.
Det som gjør Trumps militære og politiske angrep på Venezuela så alvorlig, ifølge statsviter Iver B. Neumann, er ikke bare at USA krenker Venezuelas suverenitet, men at Trump kombinerer militæret, politiet og etterretningstjenesten under sin egen kontroll, uten å konsultere Kongressen eller bruke diplomatiske kanaler.
Neumann påpeker at dette bryter med over 400 år med internasjonal sedvane – statsoverhoders person har tradisjonelt vært immun, og kidnapping av en leder er helt utenkelig i siviliserte internasjonale relasjoner. Han setter det også inn i en større trend: moderne autoritære ledere, støttet av overvåking og teknologier som droner, angriper individer direkte på tvers av grenser, og gjør det personlige politisk.
Trumps handlinger viser hvordan politikken nå bokstavelig talt koloniserer privatsfæren – og kidnappingen av Maduro markerer et nytt, ekstremt nivå i denne utviklingen, mener Neumann.
Vi lever i en dramatisk tidsalder. Filter Nyheter prioriterer å lage eget nyhetsstoff som gjør deg bedre informert om sikkerhetspolitikk, beredskap, klimakrise og strømmangel. Støtt arbeidet ved å tegne et abonnement () eller kjøpe et gaveabonnement til en venn eller bekjent ()
