Påskebevæpning

Norsk politi får midlertidig bevæpning i påsken. Ikke fordi det foreligger konkrete trusler, men for å sikre en best mulig beredskap i en høytid hvor mange samles til ulike arrangementer i trossamfunn, ifølge beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet. Hun sier til NRK at publikum kan oppleve en økt tilstedeværelse av politi den kommende uka.

EU gransker gigantene

Det er tegn til at noen av verdens mektigste regulatoriske myndigheter er i ferd med å ta av silkehanskene i behandlingen av de store, amerikanske teknologiselskapene. Etter EU vedtok sin nye «portvokterlov» er det åpnet etterforskning av hvordan både Apple, Meta (Facebook/Instagram) og Alphabet (Google) driver sin app-butikker og hvorvidt uavhengige utviklere får en fair sjanse til å vinne publikums gunst med sine produkter. I tillegg undersøker EU-kommisjonen om førstnevnte selskap holder seg innenfor loven når de avgiftsbelegger alternative app-tilbydere, og hvordan nettvarehuset Amazon rangerer tredjeparts-selgere på sine nettsider, skriver The Verge.

Dobbel skjebnedag for Donald

I dag skulle den såkalte hysjpengesaken mot Donald Trump starte i retten – den første i rekken av straffesaker som venter den multi-tiltalte presidentkandidaten. Den ble utsatt etter at det dukket nye dokumenter med betydning for saken (om hvorvidt Trump brøt loven da han i 2016 brukte valgkamp-penger for å betale den daværende pornofilmaktøren Stephanie «Stormy Daniels» Clifford for å holde tett om at de to havnet til køys mens Trumps kone var svanger). Istedet holdes det i dag en høring Trump er ventet å delta i personlig, og der han vil argumentere for en ytterligere forsinkelse av saken, eller endog at tiltalen frafalles. (Trump er også tiltalt i en rekke andre saker, blant annet for forsøk på å omgjøre et lovlig valg og for ulovlig oppbevaring av hemmeligstemplede dokumenter).

Til alt overmål er det også i dag Trump har frist for å hoste opp en halv milliard dollar for å betale boten hans selskap er ilagt for å ljuge om verdien på sin eiendomsportefølje. Trump-familien har slitt med å få lån til å betale for seg (forsikringsselskapene «bare ler når vi spør», som sønnen Eric innrømte i helga) og det er dermed en reell fare for at delstaten New York kan begynne å ekspropriere eiendom. Det er 224 dager igjen til valget.

Russiske medier instruert om å fokusere på «Ukraina-spor» i terror-dekningen

bekreftet at minst 137 liv gikk tapt (det verste i Moskva siden Beslan-massakren i 2004), skal Presidentadministrasjonen i Russland ha instruert statsvennlige medier til å fokusere på mulige «Ukraina-spor» i sin dekning, ifølge Meduza.

Lørdag morgen meldte Russlands føderale sikkerhetstjeneste, FSB, at fire mistenkte menn (alle utenlandske statsborgere) forsøkte å komme seg til den russisk-ukrainske grensa, og hevdet at de hadde ukrainske kontakter. De fire ble pågrepet, og en rekke videoer som florerer i Kreml-vennlige Telegram-kanaler viser hvordan de ble utsatt for omfattende tortur, blant annet der en av dem får øret sitt skjært av og blir tvunget til å spise det. Flere medier, både Moscow Times og nyhetsbyrået AP, skriver at de inntil videre ikke kan verifisere om klippene er ekte. Meduza har geolokalisert klippet til Khatsun i Russlands Bryansk-region, om lag 140 km fra den ukrainske grensa. Russiske medier hevder at alle de fire siktede har erkjent skyld, men det er høyst usikkert om dette stemmer.

Russiske myndigheter har nesten ikke nevnt terrorgruppa Den islamske stat (IS), som har påtatt seg skyld for angrepet og publisert videoer fra terroristenes kroppskameraer under angrepet. Både USAs etterretning og flere eksperter mener det er svært sannsynlig at IS sto bak. Trolig var det gruppas afghanske og sentralasiatiske fløy, kjent som IS-K og IS-KP (navnet viser til Khorasan/Khorasan-provinsen), som sto bak. IS-K påtok seg også ansvaret for en selvmordsbombe-aksjon mot den russiske ambassaden i Kabul i 2022. Ifølge flere analyser, blant annet i The Guardian og NPR, kan IS og IS-Ks motivasjon til å angripe Russland begrunnes både lokalt og globalt:

1. IS-K-ledere ser på Russland som viktig for å opprettholde Talibans styre i Afghanistan.
2. Russlands avgjørende støtte til Bashar al-Assad-regimet i Syria.
3. Russlands allianse med Iran – et land IS har et konfliktfylt forhold til.
4. IS-ledere ser på myndighetene i Moskva som medskyldige i en bredere koalisjon av kristne og vestlige Islam-motstandere. Ifølge Michael Kugelman ved Wilson-senteret skal IS-K ha uttalt at de ser på Russland som «medskyldige i aktiviteter som regelmessig undertrykker muslimer».
5. Ifølge en fersk FN-rapport har IS-K den siste tiden  med å rekruttere nye medlemmer fra Tadsjikistan og andre sentralasiatiske republikker. De er sinte på Russland etter flere kriger i Kaukasus, spesielt i Tsjetsjenia.

Ukrainske myndigheter har også antydet at angrepet var en falsk-flagg-operasjon «fra russiske spesialtjenester» på oppdrag fra Putin som et  for økt aggresjon mot Ukraina. Det finnes det heller ikke beviser for så langt, utover at Moskva allerede ser ut til å bruke angrepet for å bygge opp hjemlig støtte for invasjonen.

NB! IS-Ks selvmordsangrep mot flyplassen i Kabul drepte nesten 200 mennesker under den amerikanske uttrekningen i 2021 – les mer om jihadistgruppen i vår artikkel .