Loading
Financial Times avslører at en skjult FSB-innkjøpskjede kjøper inn varer og avansert elektronikk fra selskaper i Tyskland og Finland – alt fra mikrobrikker til ammunisjon – som skal brukes til krigen i Ukraina. Dette til tross for sanksjonene som ble innført i mars 2022. Ifølge avisa illustrerer dette hvilke utfordringer Vesten står overfor i forsøket på å stenge av tilgangen for kritisk teknologi til militære formål. De finner ingen holdepunkter for at de europeiske selskapene visste at de handlet med selskaper knyttet til russisk etterretning. Konkret går saken ut på at det såkalte Serniya-nettverket tidligere har blitt anklaget av det amerikanske justisdepartementet for å jobbe med
Financial Times avslører at en skjult FSB-innkjøpskjede kjøper inn varer og avansert elektronikk fra selskaper i Tyskland og Finland – alt fra mikrobrikker til ammunisjon – som skal brukes til krigen i Ukraina. Dette til tross for sanksjonene som ble innført i mars 2022. Ifølge avisa illustrerer dette hvilke utfordringer Vesten står overfor i forsøket på å stenge av tilgangen for kritisk teknologi til militære formål. De finner ingen holdepunkter for at de europeiske selskapene visste at de handlet med selskaper knyttet til russisk etterretning.
Konkret går saken ut på at det såkalte Serniya-nettverket tidligere har blitt anklaget av det amerikanske justisdepartementet for å jobbe med «svært sensitive og graderte anskaffelser» på vegne av FSB (Russlands føderale sikkerhetstjeneste). Ifølge FT arbeider nettverket også for Kremls etterretningstjeneste i utlandet (SVR), det statseide forsvarskonglomeratet Rostec, forsvarsdepartementet i Russland og det statlige atomenergiselskapet Rosatom. Avisa har via bedriftsregistre og annen info funnet at det russiske selskapet Treydtuls, som kontrolleres av samme person som kontrollerer Serniya-nettverket, og som USA har beskrevet som «engasjert i spredningsaktiviteter i regi av russiske etterretningstjenester» har fortsatt å kjøpe varer fra selskaper i EU.
KREVER ÆRLIGERE NARKO-UNDERVISNING: Ungdomsrådet i Skien har bedt politikerne om å innføre en ærligere narkotika-undervisning i skolen, med mål om at flere skal få en trygg ungdomstid, skriver NRK. – Mange unge opplever at det mest er skremselsundervisning om narkotika i skolen. I noen klasser og på noen skoler får man vite litt mer siden det kanskje er noe en lærer brenner for, men de fleste får vite for lite, sier Andrea Gudbrands, ungdomsrådsleder i Skien, som selv var til stede på treffet i Halden der flere ble forgiftet. Fredrik Halsen (H) fremmet et forslag om dette for oppvekstutvalget, der utvalget enstemmig ba administrasjonen om å innføre en mest mulig realistisk undervisning, om blant annet skadeeffekt, dosering, bruksmetoder og effekt ved bruk av flere stoffer samtidig.
har tidligere skrevet om at flere russ føler seg mistenkeliggjort av foreldre etter den siste tidens overskrifter om økt kokainbruk blant unge. En spørreundersøkelse med 2000 respondenter viser at 16 prosent aldri har sett narkotikabruk på russefester, mens 58 prosent har sett det uten å prøve selv. Omtrent 10 prosent har selv brukt det på fest. I et innlegg i bransjeavisen Medier24 spør Hilgunn Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for kriminalomsorgsstudier, om pressen har fått «kokainpanikk». Olsen mener dekningen har vært preget av anekdotisk hverdagskunnskap, heller enn forskning som viser en i kokainbruk blant unge.
«UROVEKKENDE FOR MIN RETTSSIKKERHET»: Esben Esther Pirelli Benestad (73) ble fratatt legelisensen i februar, blant annet begrunnet med at hen hadde rekvirert vanedannende medisiner til fem pasienter, ifølge Statens helsetilsyn. Nå har tatt kontakt med tre av disse pasientene, som mener Benestad reddet helsen deres. Pasientene, som ikke har blitt kontaktet av Helsetilsynet, beskriver behandlingen de fikk som forsvarlig og god. De visste ikke at de var en del av tilsynssaken mot sin egen fastlege.
Heidi Marie Rudi, assisterende direktør i Helsetilsynet, svarer at god helsehjelp handler om «mer enn at pasientene er fornøyde», blant annet at den må være i tråd med faglige retningslinjer og aksepterte normer.
KLAGER PÅ HENLEGGELSE AV «PLAKATSAKEN»: I et intervju med forteller statsadvokat Geir Evanger at han vil klage inn henleggelsen av den såkalte plakatsaken til Riksadvokaten. I møtte tidligere advokat Bengt Waldow opp i Oslo tingrett, tiltalt for å ha hengt opp falske «etterlyst»-plakater, ment som , med blant annet bilde av Evanger og logoen til Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), der Evanger er nestleder. Oslo tingrett fant at statsadvokaten som tok ut tiltalen var inhabil, ettersom hun var medlem i NNPF. Saken kom tilbake til statsadvokatene i Oppland og Hedmark, og deretter henlagt på bevisets stilling. Nå sier Evanger at han er uenig med statsadvokatens bevisbedømmelse, lovanvendelsen og «forholdet til EMK».
