Ytre høyre-parti går ut av regjering i Nederland etter 11 måneder – kan utløse nyvalg

Nederlands ytre høyre-leder Geert Wilders trekker Partiet for Frihet (PVV) ut av landets fireparti-regjering etter at han ikke fikk gjennomslag for et omstridt forslag for å begrense innvandring. Beslutningen har ført til at Nederlands statsminister Dick Schoof, en partiløs, tidligere embetsmann og etterretningssjef, . Dette kan også bety at nederlenderne må gjennomføre nyvalg, skriver .

Forrige uke truet Wilders med å forlate regjeringen dersom de andre partiene ikke gikk med på hans foreslåtte ti-punktsplan for å redusere innvandring gjennom asylordningen. Planen innebærer blant annet å utplassere hæren ved grensen, stenge flyktningmottak, sende alle syriske flyktninger hjem, suspendere EUs asylkvoter samt forby familiegjenforening. Flere juridiske eksperter har kritisert dette forslaget for å bryte med Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs flyktningkonvensjon, som Nederland har signert.

Utmeldingen vil sannsynligvis forsinke en beslutning om å øke forsvarsbudsjettet for å nå nye Nato-mål, og Nederland må trolig stille med en midlertidig regjering under Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.

Det anti-islamske partiet PVV ble det største partiet ved valget i november 2023 med 23 prosent av stemmene. Etter dette tok det tid å danne en flertallsregjering, og siden den ble dannet i juli i fjor har regjeringspartnerne slitt med å komme til enighet.

De andre partilederne i regjeringen beskriver beslutningen som uansvarlig, samtidig som de frykter at det ikke finnes andre måter å danne en stabil regjering på. – Vi hadde flertall på høyresiden, og han lar alt gå tapt på grunn av egoet sitt. Han gjør bare som han vil, sier Dilan Yeşilgöz, leder av det liberal-konservative partiet Folkepartiet for Frihet og Demokrati (VVD), til .

Anmeldelser av vold med hatmotiv har økt: – Bekymringsfullt

Anmeldelser av hatkriminalitet som er registrert og etterforsket, har steget betraktelig fra år til år – fra rundt 223 anmeldelser i 2014 til hele 1172 i fjor. En særlig økning er det for vold med hatmotiv, der politiet ser en kraftig økning fra 168 registrerte anmeldelser i 2023 til 234 anmeldelser i 2024. Sammenlignet med andre typer lovbrudd har ingen hatt en tilsvarende relativ økning. Det kommer fram i en  fra politiet, som ble lansert i dag.

– Det er bekymringsfullt når det går fra ord til handling. Og når fysisk vold øker. Da er det enda viktigere å prioritere og sette ressurser på dette, sier Abetare Krasniqi, fagspesialist hos Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet til .

Desidert flest av anmeldelsene er knyttet til hudfarge og etnisitet (685), deretter følger seksuell orientering (280), kjønnsidentitet (100), religionen islam (76), kategorien «religion annet eller uspesifisert» (72) og antisemittisme (45).

Antallet saker knyttet til antisemittisme økte kraftig etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023. Det har sunket noe i år, men ligger fortsatt over nivået fra før krigen i Gaza.

 trekker fram flere eksempler på forhold som ble anmeldt i fjor. Blant annet fikk en kvinne et forenklet forelegg på 9000 kroner etter å ha uttalt: «Det er bare dere muslimer som kaller jenter for horer og lærer barna det, det gjør ikke kristne.» (Forelegget er ikke vedtatt og kan havne i retten.) Tre gutter er dømt i forbindelse med et angrep på et homofilt par på Tjuvholmen i fjor sommer, blant annet fordi den ene kalte paret «jævla homsefitter».

I gjennomsnitt mottar politiet nå tre anmeldelser knyttet til hatkriminalitet daglig. Politiet mener økningen i anmeldelser er en , forutsatt at den skyldes økt bevissthet rundt tematikken.

** Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU hevder at landet for tredje gang har angrepet Krym-broen, som knytter den annekterte halvøya til Russland – og som har vært en viktig forsyningslinje for russiske styrker i Ukraina, både som vei- og jernbaneforbindelse. Operasjonen skal ifølge SBU ha vært planlagt i flere måneder. Sprengningen, som involverte 1100 kilo sprengstoff, skjedde under vann og skadet broens undervannsstøtter, melder SBU. Russland har ikke bekreftet angrepet, men broen er nå stengt for trafikk. 

** Greg Rosen, som var sentral i etterforskningen av 6. januar-angrepet, sier opp stillingen sin i det amerikanske justisdepartementet. Han mener Trumps benådning av alle som stormet Kongressen sender et «forferdelig signal» om at politisk vold er akseptabelt. 

** Oslo politidistrikt slår alarm om at dagens ansettelsespraksis i etaten i praksis fører til diskriminering av utenlandske søkere. Årsaken er at alle søkere må sikkerhetsklareres for å kunne håndtere gradert informasjon, og i denne prosessen blir personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk systematisk utelukket – også i tilfeller der det ikke foreligger konkrete bevis for faktisk sårbarhet. Dette kommer fram i Oslo-politiets høringssvar til Justisdepartementet.