Loading
Filter Nyheter avslørte i går at Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sammen har sendt et notat til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) der de går langt i å peke på Utenriksdepartementet (UD) som en årsak til at Norge ikke har gjort raske nok vedtak om nødhjelp til Ukraina.
Da det såkalte politikernotatet ble sendt 6. mars ble også Statsministerens kontor koblet inn i det som framstår som en pengekrangel med Utenriksdepartementet.
Helseministeren og justisministeren ber om endringer som i praksis vil fjerne UD fra beslutningene om norsk utstyr eller personell som skal sendes via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).
En del av begrunnelsen fra Kjerkol og Mehl er at: «Dette vil bidra til å sette anmodningene i en sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk kontekst».
Sp-statsråden og hennes regjeringskollega i Ap gir også uttrykk for at regjeringen ikke har klart å sende et sterkt nok signal om at «Norge er en del av Team Europa».
Filter Nyheter har tidligere skrevet at Norge lenge lot være å gi respons på Ukrainas konkrete hasteanmodninger om nødhjelp, samtidig som minst 22 andre europeiske land ga viktige bidrag i den eskalerende humanitære krisen.
Hvis andre departementer i dag bestemmer seg for å tilby nødhjelp, må dette til UD for «avklaringer knyttet til politiske og økonomiske føringer». Det er trolig negative svar om penger fra UD som utløste det oppsiktsvekkende notatet fra helseministeren og justisministeren.
Christian Tybring-Gjedde, utenrikspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet mener det oppsiktsvekkende notatet tyder på at det er Utenriksdepartementet som er flaskehalsen i den trege nødhjelp-responsen via EU-ordningen:
– Samtidig som regjeringen diskuterer seg imellom lider sivilbefolkningen i Ukraina. Det er skammelig, sier Tybring-Gjedde til Filter Nyheter.
Han mener saken er et eksempel på at UD ofte har for mye makt:
– Dette viser at UD opptrer som en «stat i staten» og at departementet gjennom sin sendrektighet setter politisk prestisje foran behovet for rask hjelp. En diskusjon innad i regjeringen om hvem som skal ha det endelige ordet for om hjelp skal gis viser at UD helt unødvendig politiserer beslutninger.
Tybring-Gjedde var onsdag morgen i Finland med Utenriks- og forsvarskomiteen, blant annet for møter i det finske forsvarsdepartementet om den sikkerhetspolitiske stiuasjonen. Frp-politikeren mener nødhjelp-saken er relevant for kommisjonen som nå jobber med de langsiktige veivalgene for Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– Jeg tror det vil være klokt om den nye forsvarskommisjonen ser på beslutningslinjene innad i regjeringen.
Også Venstres nestleder Sveinung Rotevatn kritiserer regjeringen for «sendrektighet» etter avsløringen om det interne notatet.
– Krisen i Ukranina har ikke tid til å vente på at norske statsråder skal krangle seg imellom og stokke beina mellom departementene, det går rett og slett ikke. Nå teller hver time, sier Rotevatn til Filter Nyheter.
Han reagerer blant annet på at justisministeren og helseministeren i notatet skriver at: «I departementene har det videre vært krevende å ha oversikt over hva som er etterspurt, hva som er tilgjengelig, og hvordan bistandsanmodningene er håndtert.»
– Dette kan man litt enklere sagt kalle rot, uklarhet og sendrektighet. Det er ganske alvorlige forhold som blir beskrevet, sier Rotevatn.
Han mener Norge, «som et søkkrikt land som blir enda rikere av krisen», skulle bidratt mye mer, også med tanke på at Norge i flere sammenhenger vil være avhengige av at EU-landene stiller opp for oss neste gang.
– Enn så lenge må vi forholde oss til at Norge ikke er medlem av EU. Det betyr at vi må være framme i skoa og opptre solidarisk med de andre europeiske land så ofte og så raskt som vi klarer, sier Venstre-nestlederen.
Den tidligere statsråden sier at det ikke er uvanlig at departementenes embedsverk «krangler» om hvem som skal ha hvilket ansvar.
– Men da er det jo statsrådens rolle å skjære gjennom og konkludere, og sørge for at det går så raskt som det må gå. Hvis ikke må regjeringen i plenum gjøre det, eller statsministeren gripe inn. Hvis dette har blitt en ball som kastes fram og tilbake er det et veldig viktig lederansvar å få slutt på det, sier han.
– Det er kjærkomment at regjeringen internt erkjenner at de har gjort for lite for sent, men det er rart at de ikke gjør det eksternt. Vi forventer mer åpenhet om disse prosessene når det er offentlig debatt om dem, sier Andreas Sjalg Unneland, SV-representant i justiskomiteen på Stortinget.
SV mener det er positivt at regjeringen ser ut til å gå gjennom den interne ansvarsforsfordelingen for å kunne svare raskere på hasteanmodningene i EU-ordningen, men:
– Det er alvorlig at Norge var blant de siste landene i Europa til å sende sivilt beredskapsutstyr til Ukraina, sier Unneland.
Han viser til at SV tidligere har stilt skriftlig spørsmål til justisministeren for å «få oversikt over hva som skjedde når».
– Det er viktig for å kartlegge om det er hull i beredskapen. Vi har forståelse for at vi står i en ekstraordinær situasjon, men infrastrukturen for beredskap skal jo nettopp være for ekstraordinære situasjoner.
Filter Nyheter stilte de første spørsmålene om politikernotatet til Utenriksdepartementet fredag 11. mars. UD vil ikke kommentere innholdet:
«Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet, i samspill med berørte underliggende etater og virksomheter, har et godt samarbeid om anmodninger Norge mottar fra Ukraina og nabolandene gjennom UCPM», svarte UDs kommunikasjonsavdeling på mandag.
Statsministerens kontor, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet hadde tirsdag kveld ikke svart på noen av Filter Nyheters spørsmål om det omtalte notatet, over et døgn etter at spørsmålene ble sendt.
