Putin ruster opp langs Russlands grenser, mens Ukraina rammer militærfabrikk med missiler

Satellittfoto og lysdata samlet inn og analysert av og Danmarks radio, blant annet ved hjelp av tidligere etterretningsfolk, viser at Russland bygger nye militære kaserner og plasserer ut kjøretøy langs hele landets grense til Nato-landene i Europa. 

Det gjelder også i Petsjengadalen, den tungt militariserte sonen noen mil fra Finnmark, og utviklingen går fort. Selv om russiske styrker fortsatt har hendene fulle i Ukraina, og de russiske militærbasene ikke representerer en direkte trussel mot Nato i dag, vil de ved en krigsslutt raskt kunne huse mange divisjoner med soldater. Ved den russiske basen nærmest Norge skal man kunne huse 17 000 soldater, mens Finnmarksbrigaden på norsk side av grensen skal bygges opp til 5000 soldater først i 2033. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen erkjenner overfor NRK at norsk opprustning går for sakte sett i forhold til et Russland i full krigsmodus.

Kanalen har også intervjuet Mikhail Khodorkovskij . Ifølge den russiske oligarken, som falt i Kremls unåde i 2005 og i dag driver antikorrupsjonsarbeid, ser ikke Putin på Europa som et selvstendig politisk subjekt: – I hans øyne er dere for svake til å forsvare dere selv, og har ikke rett til å bestemme eller ha en mening over hva andre land gjør.

Samtidig fortsetter Ukraina å ramme den russiske krigsmaskinen: En stor fabrikk som lager deler til droner og missiler dypt inne i Russland er truffet med såkalte Flamingo-missiler, . I tillegg er flere oljeraffinerier truffet og satt i brann.

Trump med nye trusler mot Iran – Teheran «revurderer» deltakelse i fredssamtaler

Etter stadig nye påstander de siste dagene om at en fredsavtale med Iran er nært forestående, virker det som om Donald Trump har mistet trua: Iranerne har «brukt for lang tid på å forhandle om en avtale som ville vært bra for dem» og må «betale prisen», melder USAs president, . I et intervju med Fox News sier Trump ifølge at angrep på iranske kraftverk og broer kan starte i løpet av dagen. Irans utenriksdepartement melder at det «revurderer» sin deltakelse i fredssamtalene, ifølge .

Det etter den andre dagen denne uka med angrep begge veier mellom Iran og USAs allierte i Midtøsten, deriblant Bahrain, Kuwait og Jordan, i strid med våpenhvilen som ble kunngjort i april. De siste angrepene ble utløst av at et amerikansk militærhelikopter som skal ha blitt skutt ned utenfor kysten av Oman. Iranske statsmedier melder ifølge at amerikanske angrep blant annet har rammet et anlegg som har gjort at tusener har mistet tilgangen på drikkevann i Hormozgan-provinsen sør i landet. 

Samtidig fortsetter Israel offensiven mot Hizbollah – trolig en av de vesentlige hindrene for at Iran skal inngå en fredsavtale – og har i dag utstedt nye evakueringsadvarsler for byer og landsbyer sør i Libanon.

** Europeeres tillit til USAs sikkerhetsgarantier når nye lavmål. Bare én av ti personer på tvers av 15 europeiske land ser USA som en alliert, og flertall i alle land tviler på at USA ville komme dem til unnsetning dersom de ble angrepet, ifølge en ny undersøkelse.

** Stortinget stemmer neste uke over en egen lov som gir den uavhengige Epstein-kommisjonen brede fullmakter til å kreve forklaringer, dokumenter og gradert informasjon – også materiale fra de hemmelige tjenestene.

** Prisveksten i Norge var i mai litt høyere enn ventet. Neste uke kan Norges Bank heve renten igjen. I USA har inflasjonen steget til sitt høyeste nivå på tre år. /

Det meldes om rolige forhold i Melkeveien. Galaksen har ikke vært involvert i noen større kollisjon på ti milliarder år, viser en kartlegging tre forskere nå får Kavliprisen for. Fortiden var mer urolig, med sammenstøt og en del «kannibalisme», men dette skal ha avtatt. Den mørke materien, om lag 85 prosent av all masse i Universet, er fremdeles ikke lokalisert. Forskerne venter på mer data. Les mer .