Sender hjem forhandlere

Israel  de pågående våpenhvileforhandlingene med Hamas og trekker sitt forhandlingsteam ut av Qatar. Det skjer etter at FNs sikkerhetsråd i går vedtok å kreve umiddelbar våpenhvile og Hamas responderte ved å erklære at deres forhandlingsposisjon – blant annet krav om at alle israelske soldater skal ut av Gaza under en eventuell pause i krigshandlingene og alle fordrevne palestinere skal få returnere  – står fast. «Israel bøyer seg ikke for Hamas’ vrangforestillinger av noen krav», er forklaringen til statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge  blir likevel deler av den israelske delegasjonen værende i gulflandet som fungerer som mellomledd mellom partene.

Søker etter overlevende i iskaldt vann

To er reddet opp av vannet, mens søk i skrivende stund fortsetter etter i hvert fall sju personer som er savnet etter at den enorme veibrua Francis Scott Key Bridge i Baltimore i USA ble truffet av et lasteskip og kollapset i natt. Delstatens transportminister bekrefter at det var arbeidere på broen da den knakk og falt i vannet, og sonarer har detektert kjøretøy som befinner seg på bunnen av sundet. Redningsarbeidet foregår med forsiktighet da deler av brostrukturen fortsatt er usikker, samt at det er begrenset sikt og svært kaldt i området.

Politiet sier det ikke er indikasjoner på at terrorisme eller villede handlinger ligger bak det som skjedde, men det er heller ikke kjent hva som forårsaket sammenstøtet.  melder at det aktuelle skipet blinket med lysene og forlot sin oppsatte kurs bare to minutter før det smalt.

Nok et halmstrå

Julian Assange får en ny mulighet til å anke den britiske domstolsbeslutningen om at han kan utleveres til USA, og argumentere i retten for at tiltalen mot ham er politisk motivert og at utleveringsanmodningen er ulovlig. Det har to dommere i High Court of Justice, britenes øverste domstol for sivilrettssaker, . Hadde de kommet til en annen konklusjon hadde Assange trolig vært på amerikansk jord i løpet få dager. Der risikerer Wikileaks-gründeren å bli buret inne på livstid for å ha forbrutt seg mot den amerikanske Espionage Act da han mangfoldiggjorde lekkede diplomatiske og militære dokumenter i 2010. 

Nå får Assange istedet presentere saken i en høring – det skjer i løpet av de neste tre ukene, med mindre amerikanske myndigheter først kommer opp med garantier for at han får en rettferdig sak i henhold til første grunnlovstillegg, og ikke risikerer å bli dømt til døden.

Putin: – Russland vil bli enda sterkere etter terroren

Ifølge New York Times’ visuelle granskning av bilder og videoer fra terroren i konserthuset Krokus i Moskva, IS-propaganda og lekkede og publiserte opptak fra russiske myndigheter, er det  for at Russland har pågrepet de fire tadsjikistanske mennene som faktisk gjennomførte angrepet. Flere har de siste dagene reist mistanke om at Russland kan ha pågrepet feil personer for å snu narrativet i sin favør. President Vladimir Putin sa i går ettermiddag at terroren ble utført av , men han hevder fortsatt de hadde koblinger til Ukraina – blant annet ved at Ukraina skulle ha åpnet opp «et vindu» ved grensa så terroristene kunne rømme fra Russland – påstander det ikke finnes belegg for. Putin kalte også terroristene for nazister, og lovet at Russland kom til å bli  som følge av angrepet.

De fleste IS-K-medlemmene kommer fra sentrale eller sørlige deler av Asia, hovedsakelig Afghanistan og Pakistan (les mer om dem i ). Ifølge amerikanske etterretningsoffiserer  nå om de antatte gjerningspersonene har bakgrunn fra Sentral- og/eller Sør-Asia, eller om de allerede var en del av IS-Ks nettverk i Russland og ble rekruttert til angrepet via dette. Colin Clarke, kontraterrorekspert ved Soufan Centre, mener uansett at angrepet var såpass koordinert at det ikke så ut til å være gjennomført av «noen radikaliserte gutter på egenhånd», og han antar at terroristene har vært  av IS i Afghanistan.

Flere andre kontraterroreksperter frykter nå at angrepet i Russland, og også et ferskt angrep i Iran, vil bidra til å styrke IS-Ks motivasjon til å begå terror på europeisk jord. Særlig Frankrike, Belgia og Storbritannia er utsatte for dette, og FNs tidligere kontraterrorbyråkrat, Edmund Fitton-Brown i Counter Extremism Project (CEP), trekker fram sommerens Paris-OL som et mulig terrormål.