Loading
«Høyreekstremister anklager myndigheter og politikere for landssvik. Arbeiderpartiet har historisk blitt holdt særskilt ansvarlig for dette. Vi forventer at sentrale politikere fra Arbeiderpartiet vil få en mer fremtredende plass i det høyreekstreme fiendebildet nå som det er det største partiet i regjeringen».
Det skriver Politiets sikkerhetstjeneste i den nasjonale trusselvurderingen for 2022 som ble offentliggjort fredag ettermiddag.
«Konspirasjonsteorier, særlig om Arbeiderpartiet, har sirkulert blant norske høyreekstremister i mange år», skriver PST, og påpeker at ekstremistene blant annet beskylder politikerne for å legge til rette for «hvitt folkemord», en sentral forestilling i miljøene.
Hovedvurderingen fra sikkerhetstjenesten er at det – som i fjor – er «mulig» at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i 2022.
«Angrepsformen vil sannsynligvis være forsøk på masseskadeangrep eller et målrettet drap på en enkeltperson. Målene vil være grupper eller personer som inngår i fiendebildet. Dette kan være personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, myndighetspersoner, LHBT+ samt tradisjonelle medier», skriver PST.
Samtidig fortsetter pandemien å gi ekstra grobunn for noe av tankegodset til nynazister.
«Høyreekstremister vil fortsette å bruke dagsaktuelle saker, som covid-19-pandemien og klimasaken, for å bekrefte og videreføre sine overbevisninger. Konspirasjonsteorier om covid-19-pandemien og massevaksinering vil forbli et diskusjonstema for mange høyreekstremister i 2022. De er av den oppfatning at vaksinen er et verktøy for å kontrollere eller ta livet av store deler av befolkningen. Dette bidrar til å forsterke et allerede stort myndighetshat blant høyreekstremister», skriver PST.
«Radikalisering vil skje både i norske, nordiske og transnasjonale digitale nettverk der det pågår diskusjoner rundt ideologi, fiendebilder og våpen (...) Digitale plattformer gjør det også lettere å utveksle erfaringer samt finne og dele håndbøker og oppskrifter på eksplosiver og våpen. Dette kan gjøre det enklere og raskere å tilegne seg kompetanse og kapasitet for å gjennomføre fysiske angrep», skriver PST.
For bare fire år siden var de internasjonale nettverkene som samlet unge, eksplisitt terrororienterte nynazister et ubeskrevet fenomen i PSTs trusselvurderinger, til tross for at trenden med slike nettfora startet langt tidligere.
Etter terrorangrepet mot moskeen i Bærum i 2019, som var inspirert av massakren på muslimer på New Zealand tidligere samme år, har imidlertid «akselerasjonisme» blitt et obligatorisk begrep i analysen av høyreekstremisme:
«Det er i første rekke akselerasjonister som vurderes å utgjøre den største trusselen blant høyreekstremistene. Vi forventer fortsatt tilfeller der høyreekstremister i Norge vil bli radikalisert av akselerasjonistisk tankegods», skriver PST i sin trusselvurdering.
Sikkerhetstjenesten har fanget opp at det går dårlig med den mest kjente høyreekstreme organisasjonen i Norge, Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). De voldsfremmende nazistene der har under pandemien strevd med å få nye medlemmer.
«Vi forventer fremdeles svært lite nyrekruttering av medlemmer til DNM i Norge», skriver PST, som samtidig er redd for at DNM-nazister er med på å gjøre andre mer ekstreme:
«Aktivismen disse medlemmene utøver, kan imidlertid bidra til at enkeltpersoner blir radikalisert», heter det i trusselvurderingen.
PST har de siste to årene lagt større vekt på gråsonene som farlige enkeltpersoner ofte oppsøker før de blir radikalisert inn i direkte voldsfremmende ideologi.
«Videre ser vi at møter og samlinger, samt nettsider og digitale grupper for høyreradikale, kan fungere som en inngang til høyreekstremisme. Den høyreradikale aktiviteten er legitim i et demokrati, men det er en utfordring at enkelte radikaliseres på slike arenaer», skriver PST.
