Loading
Bare de siste månedene har myndighetene i en rekke vestlige land måttet håndtere fysiske angrep, brannstiftinger, alvorlige trusler og fysisk forfølgelse av regjeringspolitikere i tillegg til korona-demonstranter som søker fysiske sammenstøt med opprørspolitiet. Noen nylige eksempler:
Politiets sikkerhetstjeneste er nå mer urolig enn tidligere for at også nordmenn deler tankegodset som ligger bak denne formen for ekstremisme.
«Gjerningspersoner bak flere volds- og sabotasjehandlinger i vestlige land de siste årene knyttes til de samme konspirasjonsteoriene som også forfektes av personer med antistatlige overbevisninger i Norge, skriver PST i sin ferske trusselvurdering for 2022.
Der går det fram at sikkerhetstjenesten det siste året har fulgt med på «økt aktivitet» blant nordmenn med ekstreme forestillinger om den norske staten og koronapandemien. Personene er aktive i både norske og internasjonale nettfora der det «deles store mengder antistatlig propaganda og tilhørende konspirasjonsteorier»·
Etter det Filter Nyheter erfarer, sikter PST blant annet til en rekke kanaler på plattformen Telegram, der blant andre norske vaksinemotstanderne på søken etter meningsfeller opptrer i samme fora som etablerte politiske ekstremister.
I en rekke vestlige land har altså myndighetene de siste månedene avdekket til dels lukkede nettfora der personer radikalisert under pandemien har svermet for borgerkrig eller diskutert hvilke myndighetspersoner som skal lynsjes.
«Ideene som preger de antistatlige strømningene i Norge, påvirkes og sammenblandes med forhold i utlandet. Retorikken inneholder til tider hets, hatefulle ytringer, trusler og oppfordringer om å utføre volds- og terrorhandlinger. I tillegg påvirker dagsaktuelle hendelser i stor grad hva de fokuserer på», skriver PST.
Selv om PST mener det er «lite sannsynlig» at antistatlige ekstremister vil gjennomføre terrorangrep i løpet av 2022 (i motsetning til «mulig» for høyreekstremister og islamister), er det første gang at konspirasjonsteoretikere uten noen bestemt politisk tilhørighet blir knyttet så tett til faren for voldelige angrep i Norge.
I dag må sikkerhetstjenesten ta høyde for at det kan finnes personer i Norge som ønsker å skade norske helsetopper, vaksinesentre eller politikere fordi de forbindes med koronatiltak.
«Sannsynlige mål, så lenge covid-19-pandemien pågår, er steder og personer som assosieres med vaksinasjonsprosessen samt sentrale aktører i myndighetenes håndtering av pandemien», heter det i trusselvurderingen.
PSTs analyse er at materielle skader i mindre skala er mer sannsynlig enn terror med fare for liv, men frykter samtidig at konspirasjonsteoretikere er i stand til å ty til vold i situasjoner som ikke var planlagt slik i utgangspunktet. Én av farene er at ellers lovlige demonstrasjoner eskalerer:
«Et eventuelt angrep vil sannsynligvis bli utført av en eller få personer. Ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser vurderes imidlertid som mer sannsynlig. Denne typen hendelser kan være planlagte, eller skje mer spontant. Ved spontane hendelser, eksempelvis under en markering, kan gruppedynamikken ha en mobiliserende effekt og føre til at flere deltar impulsivt i voldshandlingene».
«Personer med antistatlige overbevisninger» er sikkerhetstjenestens sekkebetegnelse på nordmenn som mener at lover og regler som håndheves av den norske staten ikke er legitime. Tvert imot blir staten sett på som et verktøy for undertrykkelse der myndighetspersoner er ute etter å frarøve borgerne stadig mer av friheten deres.
I land som USA, Tyskland og Storbritannia finnes det organiserte, anti-statlige grupper som blant annet forfekter «sovereign citizen»-ideologi – der alt statlig – fra fødselsattester og førerkort til politimyndigheter og forsvar, er regnet som ulovlige konstruksjoner som må bekjempes.
Ekstremistene i denne kategorien er ikke primært drevet av raseideologi eller religiøs fanatisme og plasserer seg gjerne utenfor den tradisjonelle høyre-venstre-aksen i politikken. Likevel flørter de med ideer om at dagens folkevalgte politikere eller etatsledere er tyranner med en skjult agenda – der illegal bevæpning, vold eller andre ulovlige aksjoner er eneste utvei for å styrte dem.
«Videre har konspirasjonsteorier som hevder at verden styres av en hemmelig global elite med en ondsinnet plan, blitt mer fremtredende blant antistatlige sympatisører», skriver PST i sin vurdering av norske meningsfeller.
Etter at myndighetenes tiltak mot covid-19 begynte i 2020 har konspirasjonsteoretikere av ulike valører funnet sammen i de skremmende ideene om pandemien.
Filter Nyheter har tidligere avdekket hvordan høyreekstremister i Norge har drevet rekruttering og profilering under markeringer mot koronatiltak.
Også PST peker på hvor liten avstand det kan være i konspi-miljøer mellom aktører som fremmer eksplisitt nazistisk tankegods og de som i utgangspunktet ikke ville sett seg som høyreekstremister:
«Det er en delvis overlapping mellom antistatlig og høyreekstremt tankegods. Konspirasjonsteoriene rundt covid-19- pandemien forfektes også av flere høyreekstremister. Videre er ideen om at en skjult global elite styrer verden delvis sammenfallende med høyreekstreme antisemittiske forestillinger.», skriver sikkerhetstjenesten.
PST mener pandemi-konspirasjonsteorier vil fortsette å være et samlende tema i 2022.
«Teorier om at covid-19 er skapt av myndighetene for å kontrollere befolkningen, og at vaksinering vil medføre massedød, er blant de vanligste konspirasjonene. Vi forventer derfor at pandemihåndtering vil fortsette å skape engasjement blant antistatlige sympatisører», skriver PST.
Årsaken til at PST regner selve terrorfaren som lav i denne kategorien er at det i Norge er få tegn til at de ytterliggående konspirasjonsteoriene vil få oppslutning i bredere lag av befolkningen.
«Det er en generell høy tillit til myndighetene i Norge, noe som gjør at antistatlig tankegods har et begrenset potensial for vekst sammenlignet med flere andre land. Vi har imidlertid registrert økt aktivitet blant personer med antistatlige overbevisninger de siste årene, også i Norge», heter det i trusselvurderingen.
