SSB: Prisveksten på drivstoff har aldri vært høyere

Samme dag som aksjonister kjører lastebilkolonne inn til Oslo sentrum for å protestere på stigende drivstoffpriser, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at bensinprisene steg med hele 18,7 prosent fra februar til mars, og dieselprisene med 23,6 prosent. Det er en sterkere vekst enn noensinne, melder NRK. – Sist vi så noe lignende var våren 2022, etter utbruddet av Russlands fullskalakrig mot Ukraina, men da kom prisveksten over et par måneder, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen.

Den generelle prisstigningen i Norge har siden mars i fjor vært på 3,6 prosent (eller 3 prosent når man ekskluderer energi). Det er som ventet, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets. – Følger man debatten, får man inntrykk av at alt er blitt så dyrt. Men lønninger og pensjoner har steget mer enn prisene og vi har betydelig real­lønnsvekst, sier han til E24. Norges Bank hadde på forhånd estimert en kjerneinflasjon på 3,0 prosent, og en prisvekst på 3,5 prosent.

Årsaken til den krappe prisstigningen på bensin og diesel er krigen i Midtøsten og stengningen av det strategisk viktige Hormuzstredet, der en fjerdedel av verdens olje fraktes. Som følge av de høye drivstoffprisene ankom aksjonsgruppa «Dieselbrølet» Oslo i dag. NRK melder at kolonnen på rundt 60 vogntog ble stoppet av politiet ved Lierskogen, men at bare åtte av dem, og to traktorer, kom seg inn til sentrum (se video av ankomsten til Oslo her). De parkerte ved Stortinget, men kjørte ut av sentrum bare en halvtime senere.

Aksjonistene hadde i forkant varslet «kaos» og «kork» med om lag 100 vogntog, 30 traktorer og 650 biler, ifølge Dagbladet. I en uttalelse til avisen sier miljø- og samferdselsbyråd i Oslo, Marit Vea (V), at «hvis Dieselbrølet kommer til Oslo for å lage kaos, vil de ikke bli møtt av rød løper, men en haug av bøter.»

Stortinget har vedtatt å midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel. Det er beregnet å koste fellesskapet over 6 milliarder kroner og blir iverksatt innen 1. mai. Hele avgiftslettelsen er imidlertid ikke innført når det gjelder diesel, i påvente av avklaringer mot EU og EØS-reglene. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til  at han skjønner frustrasjonen over at prisene ikke har gått ned like mye som avgiftskuttet, og at «bensinstasjonene må gjøre sitt»

Ligger ti prosentpoeng under: Ungarns sterke mann kan gå på historisk tap

Søndag går ungarerne til urnene i det kanskje viktigste valget i Europa i år. Landets sittende statsminister, Viktor Orban, ligger i følge meningsmålinger an til å tape etter 16 år ved makten. Orban og hans regjeringsparti Fidesz har lenge vært en verkebyll for EU, med gjentatt motarbeiding av EUs verdier og blokkering av EU-vedtak. Utfordreren Peter Magyar og partiet Tisza har på de seneste målingene en oppslutning på 49 prosent, mot Fidesz’ 39 prosent.

Den amerikanske visepresidenten JD Vance var i Ungarn på onsdag for å støtte Orban. Under besøket anklaget han paradoksalt nok EU for å stå bak «et av de verste eksemplene på valginnblanding» han hadde sett. – Byråkratene i Brussel har forsøkt å ødelegge Ungarns økonomi. De har forsøkt å gjøre Ungarn mindre energiuavhengig. De har forsøkt å drive prisene opp for ungarske forbrukere. Og de har gjort alt dette fordi de hater denne fyren, sa Vance.

Andre av Orbans støttespillere inkluderer Russlands Vladimir Putin. Tidligere denne uka ba en tverrpolitisk gruppe i Europaparlamentet EU-kommisjonen om å granske hvorvidt Ungarn-valget undergraves av russisk manipulasjon og trakassering av journalister. Appellen kom samtidig som EU-kommisjonen rettet et krav til ungarske myndigheter om å forklare et lekket lydopptak som tilsynelatende viser nok et tilfelle av at den ungarske utenriksministeren i det skjulte har hjulpet sin russiske motpart, skriver The Guardian.

Orban, som i 2010 ble valgt med nesten 53 prosent av stemmene, har tross fallende popularitet greid å holde seg ved makten gjennom blant annet lovendringer, propagandakampanjer og kjøpte stemmer. Det kan du lese mer om i vår ferske explainer av landets gradvise autokratisering – klikk her!

Valgresultatet er ventet etter klokka 19.00 på søndag.

Mørkt for keiserpingvin og pelssel

Keiserpingvinen og den antarktiske pelsselen ble denne uka lagt til Verdens naturvernunions liste over truede arter. Begge er primært truet på grunn av klimaendringer, ifølge unionen. Klimaendringer spiller likevel en underordnet rolle for de vanvittige populasjonstapene som dokumenteres annethvert år av Verdens villmarksfond (WWF) i deres Living Planet Report. Den store syndebukken er habitatstap, primært som følge av landbruk, etterfulgt av overfiske, jakt eller høsting og fremmede arter. Likevel: Hvert år har WWF advart om at klimaendringer bidrar stadig mer. 

Les mer om dette i ukas utgave av ELENDIG FREDAG, vår faste, deprimerende spalte om natur og miljø. Klikk her!