Portforbud i deler av flere franske bysentre etter helgens opptøyer

Statsminister Sébastien Lecornu ber lokale myndigheter om delvise og lokale portforbud i flere franske bysentre, blant annet i Paris, etter opptøyene som spredde seg i landet lørdag og søndag.

Innenriksminister Laurent Nuñez innrømmer at politiet mistet kontrollen i enkelte storbyer, og tilbød seg i går å gå av. President Emmanuel Macron avslo oppsigelsen og krever i stedet at Nuñez redegjør for svikt i etterretningen. Borgermestrene i Paris, Marseille og Lyon mener at staten lot hele bydeler stå ubeskyttet.

Lørdagens protester mot dyrtid samlet minst 550 000 mennesker. Togene var stort sett fredelige, men i flere byer utviklet protestene seg til plyndring og brannpåsettelser. Nesten 2400 er pågrepet, og rundt 1000 politifolk og gendarmer ble skadet.

Uroen startet i september med elevprotester mot forfallet i skolene. I oktober tok langt flere til gatene, i protest mot inflasjon og høye drivstoffpriser etter Iran-krigen. 

Protestene kunne knapt kommet på et verre tidspunkt for regjeringen. Frankrike sliter med massive underskudd på statsbudsjettet, og regjeringen har foreslått innstramminger på 43 milliarder euro i neste års budsjett, to tredeler kutt og resten skatteøkninger. Forslaget er ennå ikke vedtatt.

USAs visepresident JD Vance kobler urolighetene til innvandring og manglende integrering i et innlegg på X, og på Truth Social legger også Donald Trump skylda på innvandring. Ifølge Le Monde bruker ytre høyre volden til å framstå som garantister for lov og orden, et halvt år før presidentvalget. Marine Le Pen, som leder på målingene, sa i en tale lagt ut på X i går at landet holdes som gissel mellom vold og maktesløshet. Hun kalte det venstrepopulistiske partiet La France insoumise (LFI) protestbevegelsens politiske arm og antifa-gruppene dens væpnede arm. Partiet ledes av Jean-Luc Mélenchon og er det største på venstresiden i nasjonalforsamlingen.

Bevegelsen bak protestene har varslet en ny aksjonsdag kommende lørdag, og fagforeningene har varslet landsomfattende streik 5. november.

15 dager igjen: Valgsikkerheten er svekket

Delstatene i USA må sikre høstens mellomvalg uten hjelp fra den føderale etaten som skal beskytte valgsystemene mot dataangrep. Det melder ProPublica.

Trump-administrasjonen har sagt opp eller presset ut over 1000 ansatte i cybersikkerhetsetaten CISA, om lag en tredel. Flere delstater sier de ikke har fått hjelp under valgforberedelsene. Noen deler ikke lenger informasjon med etaten, etter at administrasjonen offentliggjorde fortrolige opplysninger delstatene hadde gitt den.

Ifølge to tidligere tjenestemenn ba ledere utnevnt av Trump-administrasjonen i fjor CISA om i hemmelighet å skaffe en valgmaskin og hacke den. Funnene skulle gå til Det hvite hus, og produsenten skulle ikke varsles. De faste ansatte fryktet politisk innblanding og svarte at oppdraget var umulig. 

Delstatene og eksperter frykter at Trump vil hevde at valget er hacket hvis republikanerne taper.

En talsperson for Det hvite hus sier Trump har gjort mer enn noen annen president for å sikre frie og rettferdige valg.

EU setter likevel døra på gløtt for arktisk olje og gass

EU går ikke lenger inn for et globalt maratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis. Det kommer fram i et utkast til unionens nye Arktis-strategi, som NTB har fått innsyn i. Strategien legges fram tirsdag og kan fortsatt bli endret.

I strategien fra 2021 ønsket EU et internasjonalt moratorium mot både utvinning og kjøp av arktisk olje og gass. Nå skal unionen i stedet prioritere fornybar energi og petroleum produsert utenfor Arktis. Kommisjonen vil arbeide for en internasjonal forpliktelse mot ny utbygging og nye innkjøp av olje og gass fra Arktis, men bare der virksomheten truer det arktiske økosystemet.

Norge har lenge lobbet for å få moratoriet fjernet, og statsminister Jonas Gahr Støre har kalt det gammeldags og utdatert. Tidligere i år ble det tildelt 38 letelisenser i Barentshavet.

Finansavisen skriver at EU også holder fast ved motstanden mot gruvedrift på havbunnen, men bare til de vitenskapelige kunnskapshullene er tettet.

** Aker falt seks prosent på Oslo Børs mandag etter en helg med dårlige nyheter for datasenterselskapet Nscale, der Aker er største eier. Microsoft har trukket seg fra et datasenterprosjekt i Essex, og investorer vil at Nscale omtrent halverer verdsettelsen før børsnoteringen. Det er det siste i en rekke tegn på at markedet tviler på lønnsomheten i KI-utbyggingen. DN

** Israelsk politi har pågrepet åtte israelere etter at bosettere i helgen angrep en amerikansk Washington Post-fotograf og europeiske diplomater på Vestbredden. USA, Frankrike, Belgia og Polen har fordømt angrepene. Statsminister Benjamin Netanyahu sier diplomatene dro inn i området uten å varsle hæren. The Arab Weekly

** Italiensk politi arresterte 271 ungdommer etter en ny dag med plyndring og sammenstøt i Milano. Protestene mot dyrtid og dårlige offentlige tjenester følger uroen i Frankrike. Statsminister Giorgia Meloni har kalt inn regjeringen til krisemøte. Reuters

** FNs matvareprogram kutter hjelpen til Gaza med om lag en tredel på grunn av pengemangel. Antallet som får hjelp, faller fra 1,6 til 1,1 millioner. To av tre i Gaza er avhengige av mat fra nødhjelpsorganisasjoner. BBC

** Den australske politikeren Helen Haynes er kritisk skadet etter å ha blitt påkjørt, trolig i en villet handling. En 43 år gammel mann er pågrepet, mistenkt for å ha kjørt på Haines. BBC

** Litauen styrker sikkerheten rundt kritisk maktinfrastruktur. Bakgrunnen for beslutningen er at litauske myndigheter mener forsøket på å starte brann i en Starlink-basestasjon søndag var et russisk forsøk på sabotasje. Reuters