Loading
OLJEFONDET FORTSATT INVESTERT I RUSSLAND: Oljefondets investeringer i det russiske aksjemarkedet er redusert til en tiendedel av hva det var før Russland gikk til full invasjon mot Ukraina. Til tross for det sitter fondet fortsatt på aksjer til 2,9 milliarder norske kroner i petroleumsselskaper som Gazprom, dens datterselskap Gazprom Neft, Novatek, Bashneft og Lukoil. Det skriver Barents Observer . Avisa påpeker at Norges investeringer i Russland aldri har vært store sammenlignet med andre markeder, men at Norge ved utgangen av 2022 var investert i 51 russiske selskaper. Sju av selskapene er i petroleum- og energisektoren, to av de viktigste sektorene for å holde krigen i Ukraina gående. Oljefondet har også aksjer i Sberbank, en bank som har vært sanksjonert av Norge og EU siden annekteringen av Krym i 2014. 28. februar i fjor beordret finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) oljefondet om å fryse alle investeringer i Russland for å vise fordømmelse, og han ba dem om å legge en plan for å selge seg helt ut av det russiske markedet. Finansdepartementet svarte imidlertid at det ikke var mulig å selge seg helt ut på grunn av stengt Moskva-børs og sanksjoner mot Russland. Oljefondet har hatt store tap på sine russiske aksjer, og fondets nestleder Trond Grande sier til E24 at de ikke er ute av Russland fordi sanksjonene gjør dem «helt fastlåste». Han peker på at depotet fondet bruker er stengt, noe som betyr at det verken kan kjøpe eller selge aksjene. eller stemme på generalforsamlinger. Også det russiske oppgjørssystemet er underlagt sanksjoner. VIL STANSE KORAN-BRENNING: Politiet i Finland sier de ikke godkjenner søknader om å demonstrere mot religion ved å brenne en koran, bibel, torah eller andre skrifter som regnes som hellige for trossamfunn som er etablert i landet. Slike protester i det offentlige rom
OLJEFONDET FORTSATT INVESTERT I RUSSLAND: Oljefondets investeringer i det russiske aksjemarkedet er redusert til en tiendedel av hva det var før Russland gikk til full invasjon mot Ukraina. Til tross for det sitter fondet fortsatt på aksjer til 2,9 milliarder norske kroner i petroleumsselskaper som Gazprom, dens datterselskap Gazprom Neft, Novatek, Bashneft og Lukoil. Det skriver Barents Observer. Avisa påpeker at Norges investeringer i Russland aldri har vært store sammenlignet med andre markeder, men at Norge ved utgangen av 2022 var investert i 51 russiske selskaper.
Sju av selskapene er i petroleum- og energisektoren, to av de viktigste sektorene for å holde krigen i Ukraina gående. Oljefondet har også aksjer i Sberbank, en bank som har vært sanksjonert av Norge og EU siden annekteringen av Krym i 2014. 28. februar i fjor beordret finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) oljefondet om å fryse alle investeringer i Russland for å vise fordømmelse, og han ba dem om å legge en plan for å selge seg helt ut av det russiske markedet. Finansdepartementet svarte imidlertid at det ikke var mulig å selge seg helt ut på grunn av stengt Moskva-børs og sanksjoner mot Russland.
Oljefondet har hatt store tap på sine russiske aksjer, og fondets nestleder Trond Grande sier til E24 at de ikke er ute av Russland fordi sanksjonene gjør dem «helt fastlåste». Han peker på at depotet fondet bruker er stengt, noe som betyr at det verken kan kjøpe eller selge aksjene, eller stemme på generalforsamlinger. Også det russiske oppgjørssystemet er underlagt sanksjoner.
VIL STANSE KORAN-BRENNING: Politiet i Finland sier de ikke godkjenner søknader om å demonstrere mot religion ved å brenne en koran, bibel, torah eller andre skrifter som regnes som hellige for trossamfunn som er etablert i landet. Slike protester i det offentlige rom vil bli stanset av politiet da de anses for å være et brudd på finsk lov om trosfrihet, og blir etterforsket som sådan, slår finsk politi fast overfor nyhetsbyrået STT (). Det finske sikkerhetspolitiet Skypol regner det for sannsynlig at slik aksjoner vil bli forsøkt i Finland, inspirert av det som skjedde i Sverige forrige helg.
Det har skapt kraftige reaksjoner i Tyrkia og andre land i Midtøsten – og gjort tyrkiske myndigheter enda mer avvisende til svensk Nato-medlemsskap – at den svensk-danske islamfiendtlige provokatøren Rasmus Paludan forrige helg fikk brenne en koran like ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm med politiets beskyttelse (). I Sverige, som i Norge, regnes slike aksjoner for å være beskyttet av ytringsfriheten. Paludan har flere ganger gått til domstolene og fått overstyrt politiets beslutning om å si nei til slike aksjoner av hensyn til offentlig ro og orden.
SLEGGEHENRETTELSER OG PROPAGANDA: Andrej Medvedev, som påstår å ha rømt fra den beryktede Wagner-hæren, beskriver lederen Jevgenij Prigozjin som «djevelen» i et ferskt intervju med . Den tidligere straffedømte Prigozjin karret seg opp fra å drive en pølsebod, til å starte opp luksusrestauranter før han ble oppdaget av Vladimir Putin. Oligarken inngikk da profitable statlige cateringkontrakter for både Kreml og en rekke statlige institusjoner, før han senere finansierte trollfabrikken som er beskyldt for å manipulere det amerikanske presidentvalget i 2016. Samtidig ble han leder av den hemmelighetsfulle leiesoldathæren Wagner som hadde oppdrag i både Ukraina, Afrika og Midtøsten. Les historien om hvordan Wagner-hæren og dens leder det siste halvåret har inntatt en stadig mer offentlig profil .
HURRA FOR BREXIT-DAGEN: På treårsdagen for Storbritannias utmelding fra EU landets statsminister beslutningen som ble tatt i en folkeavstemning i 2016. Rishi Sunak mener landet har utnyttet sin nyvunnede handlefrihet godt og viser til Europas raskeste vaksineprogram under covidpandemien, nye frihandelsavtaler med 70 land og bedre kontroll på grensene.
Det står like fullt i kontrast til løftene Brexit-siden drev valgkamp på i 2016. En tidligere stor donor til Tory-partiet og leder av et investeringsfond i London, Guy Hands, sier i anledning jubileet at Brexit har vært : «Den eneste måten Brexit slik det ble fremlagt av Boris Johnson kunne fungert, var ved en fullstendig deregulering av Storbritannia og en overgang til en slags Liz Truss-utopi av typen Singapore. Det ville selvsagt aldri skje. Befolkningen ville aldri akseptert en avvikling av det offentlige helsevesenet, en kraftig innskrenking av tilgangen på utdanning, å kaste ut regler for arbeidstakere. Det var bare kompette, totale, absolutte løgner», sier han.
Det siste halvannet året har antall briter som mener utmeldingen var en dårlig idé, økt jevnt og trutt (til over 60 prosent på enkelte målinger). I dag meldte Det internasjonale pengefondet at Storbritannia er den eneste G7-økonomien som kommer til å krympe i 2023.
TO POLITIBETJENTER MISTENKT AV SPESIALENHETEN: Lørdag døde en mann i 30-årene etter å at politiet hadde benyttet seg av fysisk makt for å få kontroll på ham. Da avisa skrev om hendelsen, basert på vitner, fikk de kritikk fra Møre og Romsdal politidistrikt som hevdet at politiet kun hadde bistått med akutt helsehjelp. Regionavisa beklaget derfor saken, før det senere fikk tilgang til en rekke videoer som viste det dramatiske hendelsesforløpet. Videoene viste et kamp mellom mannen og to sivilkledde politibetjenter, i et basketak som varte i omtrent 15 minutter. Nå er Spesialenheten for politisaker, en enhet som undersøker om politiet har brutt loven, koblet til saken. Foreløpig har de gitt politibetjentene status som mistenkt, og de begrunner overfor at den videre etterforskningen vil avhenge av obduksjonsrapporten. Til Sunnmørsposten sier Steen Mikalsen, leder for operasjonssentralen, at: «Det var viktig å få kontroll på personen. Når han motsetter seg og utagerer, må politiet bruke mer makt enn det han bruker for å få kontroll på han. Vi forstår at slik maktanvendelse kan oppleves som voldsom for de som ser på». Politiet har senere kommunikasjonen etter dødsfallet.
