Oslo-mann spionsiktet

PST har pågrepet en norsk statsborger i Oslo og siktet ham for etterretningsvirksomhet. Mannen fremstilles for fengsling i ettermiddag, kommer det fram i berammingslistene til tingretten. Han er ifølge VG i 20-årene.

– Personen er foreløpig mistenkt for forsøk på overtredelse av straffelovens paragraf 122, som omhandler grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, og straffelovens paragraf 126, som gjelder annen ulovlig etterretning som kan skade andre staters interesser, sier politiadvokat Thomas Blom i PST.

Mannens forsvarer, advokat John Christian Elden, sier at den pågrepne aksepterer at det foreligger mistanke om etterretningsvirksomhet for fremmede makter.

– Men det gjenstår ennå en del juss og faktumsavklaring i denne saken. Han har samtykket i to ukers varetekt, men PST har bedt om fire uker, skriver Elden i en SMS til mediene.

Ellers, blant dagens innenriks:

▸ Tidligere SV-leder og miljøvernminister Erik Solheim har på sidelinjen av COP29-møtet i Baku deltatt i et panel som var organisert av en gruppe med tilknytning til russiske myndigheter. Der satt han side om side med Putins utsending Ruslan Edelgeriev, Aserbajdsjans autoritære leder Ilham Alijev og døtrene til den tsjetsjenske militærlederen Ramzan Kadyrov. Barents Observer

▸ I den provisoriske rettssalen i Ringerike fengsel har aktor i saken til 22. juli-terroristen startet sin avslutningsprosedyre. Statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir sier påtalemyndighetens «soleklare syn» er at hans begjæring om løslatelse ikke skal tas til følge.

▸ Det er stadig problemer med nødnummer-ordningen i Norge. I dag gjør problemer med 4G-nettet at folk i deler av Nordkinnhalvøya i Finnmark ikke har anledning til å ringe 113 for akutt helsehjelp.

▸ Norsk økonomi går «ikke så verst, totalt sett», konkluderer sjeføkonom etter at ferske SSB-tall for brutto nasjonalprodukt ble publisert i dag. De viser at brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge vokste med 0,5 prosent i tredje kvartal, målt mot det forrige kvartalet. 

Arrestordre utstedt på Israels statsminister og tidligere forsvarsminister samt Hamas-leder

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har i dag utstedt en offisiell arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant og den antakelig avdøde Hamas-lederen Mohammed Deif, melder flere medier inkludert The Guardian.

Dagens offentliggjøring er resultatet av en prosess der ICCs sjefaktor Karim Khan i mai ba om arrestordrer for ulike påståtte krigsforbrytelser, og som i dag ble formelt godkjent av ICCs dommerpanel. I uttalelsene skriver ICC at der er skjellig grunn til å tro at Netanyahu og Gallant godkjente angrep mot sivile på Gazastripen og at de kan ha brukt utsulting som våpen i krigen. Når det gjelder Deif mener ICC det er skjellig grunn til å tro at han var ansvarlig for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, inkludert drap, tortur, voldtekt og gisseltaking.

Deif skal ifølge Israels militære ha blitt drept i et israelsk angrep tidligere i år. Hamas har ikke bekreftet dette, og BBC skriver at ICCs aktorat ikke kunne «avgjøre om han var drept eller i live».

Som i mai er reaksjonene på ICCs avgjørelse delte: Tidligere israelsk statsminister Naftali Bennett uttalte ifølge Reuters at ICCs beslutning er en «skamplett» for domstolen. Israels viktigste opposisjonsleder, Yair Lapid, fordømte avgjørelsen, og kaller den «en belønning for terrorisme», mens Balkees Jarrah, assisterende direktør for internasjonal rettferdighet i Human Rights Watch, uttaler i en erklæring til Associated Press at «arrestordrene fra ICC mot ledende israelske ledere og en Hamas-tjenestemann bryter med oppfatningen om at visse personer står utenfor lovens rekkevidde».

Siden arrestordrene nå er godkjent er landene som har forpliktet seg til ICC-avtalen forpliktet til å pågripe Netanyahu, Gallant og Deif (hvis han lever) og overlevere dem til Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er i dag som har forpliktet seg til ICCs vedtekter, deriblant flere av Israels allierte. USA, Russland og Kina er blant land som ikke er medlem, og er dermed ikke forpliktet til å følge arrestordrene.

Ellers, blant dagens utenriks: 

▸ Minst 38 er drept i angrep på sjiamuslimer i Pakistan. Angrepet skjedde da væpnede menn åpnet ild mot kjøretøy på vei fra Parachinar til Peshawar i Kurram-distriktet, som har en lang historie med sekterisk vold mellom sunnimuslimske og sjiamuslimske samfunn. Angrepet skal være det dødeligste på flere år.

▸ Ukrainske desertører får vende tilbake til militærtjenesten uten straff som en del av et nytt lovforslag vedtatt av Ukrainas parlament i dag. Dette gjelder soldater som har desertert fra militæret eller er fraværende uten offisiell tillatelse (AWOL) og som velger å returnere frivillig til sine enheter.

▸ Ni drept av israelske styrker på Vestbredden. Dette skal ha skjedd i løpet av et to dager langt militæroppdrag på den okkuperte Vestbredden, sier Det israelske militæret (IDF) i en uttalelse ifølge NTB. IDF referer til de drepte som terrorister. Det palestinske helsedepartementet i Ramallah har bekreftet antall drepte, men spesifiserer ikke om de var medlemmer av militante grupper.

59 dager igjen til Trump blir president

Filter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA. Her er noen av de viktigste nyhetene om amerikansk politikk:

▸ I valgkampen var Trump nøye med å distansere seg fra det mye omtalte politiske dokumentet Project 2025, som er utarbeidet av en republikansk tankesmie i Washington, D.C. som en slags arbeidstegning for et erkekonservativt og mer autoritært USA. Dokumentet meisler ut hvordan Trump kan legge opp til full kontroll på embetsverket, foreta en drakonisk innstramming av innvandringslovene og forby abortpiller – blant mye annet (les vår sak om dokumentet her). Etter valget har Trump imidlertid utpekt flere Project 2025-tilknyttede medarbeidere til nøkkelstillinger i administrasjonen, og sist ut er kristennasjonalisten Russ Vought (bildet over), som ifølge kilder nær Trumps overgangsteam får lede det såkalte Office of Management and Budget (OMB). Vought hadde samme jobb i forrige presidentperiode, og i mellomtiden har han både ledet Project 2025-skrivingen og selv signert et av kapitlene som tar til orde for drastiske budsjettkutt og storstilte oppsigelser av folk i statsapparatet.

▸ En annen utnevelse er Mehmet Öz, som Trump vil gi ansvar for de enorme budsjettene til de offentlige helseprogrammene Medicare og Medicaid. Han er kjent som «hele Amerikas lege» etter sine mange opptredener på TV-showet til Oprah Winfrey, utdannet kirurg og en kompromissløs forkjemper for en sunn livsstil, og slik sett kanskje ikke den verste kandidaten til jobben. Men ifølge The New York Times har legepersonell gode grunner til å mene at han knapt er den beste, heller: Öz har brukt kjendisstatusen til å spre feilinformasjon om blant annet covid 19-behandling, vektreduksjonsmidler og uvitenskapelig funderte kosttilskudd; hans kritikk av legemiddelindustrien står i kontrast til sine egne investeringer i sektoren, og han har vært vinglete om vaksiner. I mellomvalget i 2022 prøvde Öz seg som senator-kandidat i Pennsylvania og deltok i en så spinnvill valgkamp at .